Plan og læremidler emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1805Kathedralskolerne–1858 1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1899Gymnasiet–1911 1911Gymnasiet–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973 1973Gymnaset–1976 R76Videregående skole1976–1994 R94Videregående opplæring1994–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

1916Landsgymnaset–1950 Øk. gymnas 19641964–1973

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

25 av 31 planer

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1897	Undervisningsplan for middelskolen (1897)	«Daglig lekse I (3 timer) side 1—100 (Karl d. store) . . c. 1¼ side II (2 „ ) „ 100—199 (Martin Luther) . .»	Historie	s. 73 NB
		Alle 10 sitater
1899	Undervisningsplan for gymnasiet (1899)	Norsk. › I. De skriftlige opgaver. Litteraturhistorie Lærebogen læses til ende; det hele repeteres.	Norsk	1903 s. 19 NB
		Alle 26 sitater
1925	Middelskolen (1925)	«Det vil være en støtte for morsmålsundervisningen om der for hver klasse kan innrettes et lite håndbibliotek, som elevene kan benytte til hjemmelesning.»	Norsk	s. 9 NB
		Alle 22 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	11. Minstekrav. › Rettleiing. › Læremidler. Leseboka må ha en innholdsliste så den er lett å finne fram i, og en del høvelige arbeidsoppgaver.	Historie	1948 s. 86 NB
		«Ingen bok bør brukes dersom: a. typene er for»	Norsk	s. 53 NB
		111. Rettleiing. › Innleiing. Lesestoffet vert fyrst og fremst fastsett med leseboka.	Norsk	s. 52 NB
		Alle 342 sitater
1950	Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)	Pensum. næringsvegar, stilslag osb., og kunstreproduksjonar; lysbilete, filmar og filmstrips; vanlege oppslagsbøker, leksika, oversynsverk; statistiske publikasjonar, t.d. klassesett av Norsk statistisk årbok; statsbudsjett, nasjonalbudsjett, stortingsmeldingar, kommunalbudsjett; tidsskrift, t. d. Norsk historisk tidsskrift, Samtiden, Internasjonal politikk, Tidens ekko, meldingar frå Dei sameinte nasjonane o. l.; historiske dokument og tekster; lokalhistorisk arkiv bygt på samling av avisklipp o. l.	Samfunnsfag	s. 70 NB
		Arbeidsplan. Grunnboka skal hjelpe elevane til å knyte epokane saman, til å setje dei i rett historisk samanheng og til å skape rett historisk perspektiv.	Samfunnsfag	s. 74 NB
		Han bør samle framstillingen mest mulig om de store hendinger og personligheter.	Historie og Samfunnsfag	s. 66 NB
		Alle 103 sitater
1973	Læreplan for gymnaset (1973–74)	«) en gjennomgåelse av det forenklede sammendrag lærebøkene bør ha av slikt stoff. »	Samfunnsfag	s. 108 (utledet) NB
		«Nordens historie er obligatorisk for alle perioder, kan det også være aktuelt å kombinere denne med en verdenshistorisk grunnbok, i hvert fall for tiden før»	Historiei planen: Samfunnsfag	s. 113 (utledet) NB
		«) ved valg av lærebøker og annet lærestoff»	Samfunnsfag	s. 110 (utledet) NB
		Alle 77 sitater
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	ARBEIDS- OG LÆRESTOFF Ein lærer først trykkbokstavane. Leseverket bør avgjere om det skal vere dei små eller dei store bokstavane.	Norski planen: Norsk m/skriftforming	1980 s. 112 NB
		RETTLEIANDE ÅRSPLANAR Hjelpeboka i studieteknikk må derfor ha øvingsstoff, men elevane bør og fa lov til å streke under og notere i lærebøkene sine.	Norski planen: Norsk m/skriftforming	1974 s. 100 1980 s. 100
		LÆREMIDLER For at elevene skal kunne lære grunnleggende begreper og prinsipper i orienteringsfaget, er det nødvendig at læreren i stor utstrekning bruker modeller.	Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)	s. 214 NB
		Alle 105 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	HJELPEMIDLER For de områder som elevene skal fordype seg i, bør fremstillingen være så bred at det blir plass til menneskeskildring og livgivende detaljer ved siden av generelle hovedlinjer og historisk resonnement.	Historie	1974 s. 118 NB
		C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR I samarbeid med læraren må elevane få rimeleg høve til å arbeide med emne som dei har spesiell interesse for, og dei må få hjelp til å finne stoff og til å planleggje eit arbeid.	Norsk	s. 29 NB
		B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT › 2. Litteratur frå andre land korte tekstar) frå ikkjenordisk litteratur (i omsetjing) (Stoff frå pkt. 2 er ikkje bunde til nokon bestemt litterær periode eller genre.) Anten 3 Periodestudium (epokestudium) (T.d.	Norsk	s. 28 NB
		Alle 322 sitater
1987	Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87	KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › Læremidler Skolen trenger også et allsidig utvalg av faktabøker, tilpasset elevenes nivå.	Historie	1991 s. 216 NB
		Alle 13 sitater

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 43 sitater
M87 – samiske planer 6 sitater
M87 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
R94 – språklige minoriteter 1 sitat
R94 – samiske planer 1 sitat
R94 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
Det samiske læreplanverket (L97S) 5 sitater
LK06 – samiske planer 4 sitater
R76 – samiske planer 21 sitater

Beslektet

Hendelser og emner