Litteratur

VI. Plan 3. › 9. skoleår

Ca. 1/ 3 av det en leser i lærebøker og lesehefter skal være på sidemålet.

3. å utvide elevenes kjennskap til norsk diktning og norsk språk, bokmål og nynorsk, og venne dem til å lese noe svensk og dansk litteratur,

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

En leser i alt ca. 225 sider i lesebøker og lesehefter dette året.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider nytt stoff fra lesebøker eller hefter, og klassen repeterer tidligere lest stoff som skal høre med til pensum.

Klassen bør ikke få det inntrykk at den er under noen pensumtvang når det gjelder lesning.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

En leser i alt ca. 225 sider i lesebøker og lesehefter dette året.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Denne lesningen bør omfatte ca. 100 sider i lesebøker og lesehefter dette året.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Dette stoffet bør omfatte i alt 100 sider lesebok- og leseheftestoff.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Ellers bør en dette skoleåret legge vekt på stoff om alkoholspørsmål, ungdomsspørsmål og ungdomsorganisasjoner, film, teater, sport, idrett o. 1.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Til sammen bør særstoffet for Plan 2, 8. skoleår, helst ikke overstige 100 sider.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Til sammea bør særstoff for Plan 2 helst ikke overstige 80 sider.

Perioden må innledes med at en leser noen dikt sammen, så læreren får anledning til å orientere om hva et dikt er og kan gi.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Ellers bør en legge vekt på stoff om internasjonalt fredsarbeid, nyere litteratur og kunst, film, teater, folkeopplysning o. 1.

En kan f. eks. begynne med å lese noen noveller, gjerne høyt, og sammenlikne ukebladsnoveller med klassiske noveller, slik at elevene etter hvert oppfatter forskjellen

V. Plan 2. › 3. Pensum — Muntlig prøve

Ved en avgangsprøve skal en eksaminand kunne tilfredsstille to av disse fem kravene: 1. å gjengi hovedinnholdet av og samtale om en eller flere bøker eller hefter fra et pensum med et samlet sidetall på 100 sider; bøkene og heftene kan ha litterært innhold og/eller enkelt faglig innhold.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår

Ellers bør en dette skoleåret legge vekt på stoff av samfunnsorienterende art, dessuten skal en liksom i 8. skoleår legge vekt på nyere litteratur og kunst, teater, film o. 1.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Blant skuespill kan en nevne: Holberg: Jeppe på Bierget, Bjørnson: En Fallitt, En Hanske, Ibsen: Peer Gynt (3 første akter), En Folkefiende, Et Dukkehjem.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Lesning.

Dette stoffet bør omfatte ca. 100 sider i lesebøker og lesehefter.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

En leser dette året i alt ca. 200 sider lesebok- og leseheftestoff.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Det må være et vidt spillerom til å finne fram til emner som interesserer hver enkelt elev.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

—- Elever som er interessert i å dramatisere, kan få til oppgave å dramatisere korte eventyr, folkeviser, noveller.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En bør lese en del stykker høyt, f. eks. eventyr og fortellinger med mange replikker; høytlesningen må være forberedt.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Når klassen i leseboka leser utdrag av en roman eller et skuespill, kan en enkeltelev eller en gruppe elever få til oppgave å lese hele verket og orientere om det for klassen.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Enkeltelever eller grupper leser andre klassiske verk som passer, og redegjør for klassen om innhold og personer.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre.

Bindet bør også inneholde utdrag av engelsk, tysk, fransk, amerikansk ungdomslitteratur i omsetting, men ikke nødvendigvis svensk og dansk, som bør ha sitt eget bind.

IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve

2. å samtale om stoff fra leseboka, der disse forfatterne og dikterne er representert: Snorre, Holberg, Wergeland, Vinje, Asbjørnsen eller Moe, Ibsen, Bjørnson, Lic, Kielland, Garborg, Hamsun, Duun, Undset og noen få av de yngre. Omkring 1/ 3 bør være på sidemålet. Pensum 50 sider.

3. å utvide elevenes kjennskap til norsk diktning og norsk språk, bokmål og nynorsk, og venne dem til å lese noe svensk og dansk litteratur,

Gjennom innføring i norsk litteratur skal de få kjennskap til norsk arbeidsliv, folkeliv og kunst i gammel og ny tid.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 2. Lesning

— Så langt tiden tillater det, bør elevene på det 9. klassetrinnet lese hele diktverk, ikke bare utvalgte avsnitt.

VI. Plan 3.

Ved valg av lesestoff bør en orientere seg mot vår diktning like så mye som mot sakstoff, og ved samtaler søke å trenge inn i dikternes tankeverden og få tak på de kunstneriske virkemidlene.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Der det er naturlig, samtaler klassen om det de har lest, og læreren leder elevene i en undersøkelse av hvordan de ulike stykker er bygd opp, hvordan dikteren skaper spenning, lager stemning, tegner en person og et miljø.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

Der det passer, kan stoffet gi utgangspunkt for klassediskusjoner.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Til denne lesningen knytter læreren en del litteraturhistoriske opplysninger, men det er ikke nødvendig å ha noen litteraturhistorie.

I tilknytning til lesning av skjønnlitteraturen bør interesserte elever få anledning til å studere nærmere avsnitt i litteraturhistorien

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

3. Norsk litteratur. Dette bindet gir et kronologisk ordnet utdrag av det beste i vår litteratur fra sagatid til vår tid. Merknader, litteraturhenvisninger og arbeidsoppgaver.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

I leseboka leser en utdrag av det mest kjente i vår litteratur, med korte litteraturhistoriske orienteringer.

VI. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen.

Bindet bør også inneholde utdrag av engelsk, tysk, fransk og amerikansk ungdomslitteratur i omsetting, men ikke nødvendigvis svensk og dansk, som bør ha sitt eget bind.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

En leser 10 sider dansk (f. eks. noen av H. C. Andersens kunsteventyr) og 10 sider svensk på originalspråkene.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I leseboka leser klassen utdrag av de mest kjente verker i vår litteratur og noen dikt, gjerne i kronologisk rekkefølge. Til denne lesningen knytter læreren en del litteraturhistoriske opplysninger, men det er ikke nødvendig å ha noen litteraturhistorie.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

I leseboka leser en utdrag av det mest kjente i vår litteratur, med korte litteraturhistoriske orienteringer.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 9. skoleår › Lesning.

Til denne lesningen knytter læreren en del litteraturhistoriske opplysninger, men det er ikke nødvendig å ha noen litteraturhistorie.

I tilknytning til lesning av skjønnlitteraturen bør interesserte elever få anledning til å studere nærmere avsnitt i litteraturhistorien, men det er ingen nødvendig forutsetning at

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

—- Elever som er interessert i å dramatisere, kan få til oppgave å dramatisere korte eventyr, folkeviser, noveller.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning.

… bøker klassen har lest før. Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet. Enkle dikt bør være med. Arbeidet med å utvikle stillelesningsteknikken fortsetter, og en stiller etter hvert større krav til flytende og naturlig høytlesning. Denne lesningen bør omfatter ca. 100 sider i lesebøker og …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 8. SKOLEÅR › Lesning.

I tillegg til dette skal elevene lese ca. 100 sider sakprosa med emne fra ulike sider av yrkeslivet.