Litteratur emne

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Skrifter paa landsmaal medtages i passende forhold under det almindelige udvalg af nyere norske forfattere, som gjennemgaaes i gymnasiet.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Litteraturhistorie. Biografiske oplysninger om de ] forfattere, som læses.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

18 sprog; det dannede talesprog; byernes almuedialekter; landsmaal; bygdemaalene i forhold til skriftsproget; landsmaal som skriftsprog) Derefter læses et udvalg af landsmaalslitteratur (poesi og prosa) af forfattere, der væsentlig benytter Aasens normalform.

I. Literaturlæsning.

Skolene har frihet til selv at gjøre utvalget og bestemme dettes omfang; det lægges ikke op til artium.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

Klassen leser ett klassikerverk, f. eks. blant disse : En av Bjørnsons bondefortellinger, Lic: Livsslaven, Kielland: Skipper Worse, Hamsun: Markens Grøde, Rølvåg: I De Dager, Bojer: Den siste Viking, Christiansen: To levende og en død, Tvedt: Madli und Apalen, Moren: Storskogen.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

Litteraturlesning Klassen leser en ungdomsbok, gjerne en guttebok eller en jentebok; læreren leser noen kapitler høyt, elevene leser de fleste kapitlene stille, på skolen eller hjemme.

VI. Plan 3. › 8. SKOLEÅR

En leser i alt ca. 225 sider i lesebøker og lesehefter dette året.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

1/5 eller meir) Både for a 1 og a 2 gjeld at arbeidet med litteraturhistoria må skje i samband med tekstlesinga.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Ein skal tileigne seg litteraturhistoriske kunnskapar omkring forfattar og tidbolk.

2. MÅL › 2.2. Kommentarar til målet

Undervisninga i litteraturkunnskap og litteraturhistorie skal ein knyte til sjølve litteraturlesinga.

LITTERATUR

Det må være et rikt utvalg av både nynorske og bokmåls forfattere i den litteraturen elevene leser.

LITTERATUR › 7.-9. klasse

Levendegjøring i forbin- delse med tekster og forfatterskap som arbeidet med.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Hauge ha god kunnskap om litterær analyse ha lese eit utval av danske og svenske tekstar og ein islandsk tekst i original

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for mellomsteget, 5.-7. klasse › Lese og skrive

Dei skal lese og samtale om eit breitt utval tekstar, også elevtekstar, og lære å utnytte det ulike sjangrar byr på av ulike uttrykksformer.

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for den modernistiske tradisjonen i norsk og internasjonal litteratur fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag

LÆREPLAN I NORSK

Slik får de mulighet til å utvikle perspektiv på teksthistoriens lange linjer, brudd og konflikten Et hovedmål for opplæringen i norsk gjennom det 13-årige løpet er språklig selvtillit og trygghet i egen kultur som grunnlag for utvikling av identitet, respekt for andre kulturer, aktiv samfunnsdeltakelse og livslang læring.

LÆREPLAN I NORSK

I tillegg forholder de seg til tradisjoner i norsk teksthistorie i et sammenlignende perspektiv mellom nåtid og fortid og i forhold til impulser utenfra.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• analysere og tolke romaner, noveller, drama, lyrikk og sakprosa på bokmål og nynorsk fra 1850 til i dag og reflektere over tekstene i lys av den kulturhistoriske konteksten og egen samtid

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese og tolke tekster fra 1500 til 1850 i kulturhistorisk kontekst og drøfte hvordan de er relevante i dag