Litteratur emne

Norsk. › A. Den mundtlige undervisning.

Maalet er, at eleverne med færdighed skal kunne læse og forstaa landsmaalet og have kjendskab til den derpaa skrevne litteratur.

Norsk. › III. Litteraturhistorie

III. Litterataurhistorie læses efter en kortfattet lærebog, der giver en oversigt over den gamle norsk-islandske litteratur og derefter især dvæler ved fælleslitteraturen og den norske litteratur efter 1814; af Danmarks litteratur efter 1814 berøres de mest fremtrædende forfattere.

Norsk. › I. Det almindelige bogmaal.

Eleverne skal lære saameget af oldnorsk, at de kjender sprogets regelmæssige former og faar nogen anledning til at se vor gamle litteratur i dets originale skikkelse.

Det i loven fastsatte maal er: »at elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne literatur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskap til vort sprogs historiske utvikling og kjender literaturens historie i dens hovedtræk, samt paa en med hensyn til indhold og form tilfredsstillende maate skriftlig kan behandle opgaver passende …

I. Literaturlæsning. › 2. Landsmaal

De skal ha nogen rede paa forholdet mellem bygdemaalene og ha læst nogen av de i dem bevarte folkeviser.

III. Oldnorsk.

Hvor det viser sig ønskelig eller nødvendig at dele undervisningen paa to lærere, bør dog disse altid paa bedste maate søke at samvirke baade med hensyn til valg av literatur og av arbeidsform.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse III

Ein og annan time vert nytta til ekstemporallesnad av lett prosa både i denne og i siste klassen.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Dessutan vert det lagt opp eit kursorisk pensum på 80 sider av historisk og blanda innhald (Heimskringla, Kongespegelen, utdrag av lover, brev, omsetjingslitteratur, religiøs og mytologisk litteratur).

Gjennom innføring i norsk litteratur skal de få kjennskap til norsk arbeidsliv, folkeliv og kunst i gammel og ny tid.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR

—- Elever som er interessert i å dramatisere, kan få til oppgave å dramatisere korte eventyr, folkeviser, noveller.

HJELPEMIDDEL

Tekstane må dekkje dei viktigaste områda av norrøn bokheim, både originale verk og omsett litteratur, med hovudvekt på sentrale verk.

II. Lesing.

Resten kan takast frå andre kongesoger, Kongsspegelen, tætter, omsett litteratur osv.

EMNEPLAN

Særleg vil ein stå fritt til å velje ekstensiv lesnad og lesnad av omsett litteratur.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… alle framstega eit gode for verda vår? Skole - utdanning. Skolen i dag (internasjonalt sett). Universitet. Handverksutdanning. (Laugsskipnad.) Riddarskolar. Barneskolar. (Omgangsskolar.) Katedralskolar. Klosterskolar. Kunst. Biletkunst. Teater. Musikk. Litteratur. (Sentrale personar gjennom tidene.) Handel og kommunikasjon. Dei store oppdagingane (Marco Polo 0.a.). Nye handelsvegar. (Kryddervegen frå India.) Nye varer for europearane. Varekunnskap. (Sentrale og aktuelle personar.) Teknikk og vitskap. Viktige oppfinningar/oppdagingar …

LÆREMIDDEL

Rikeleg utval av barneog ungdomsbøker, bøker for vaksne, skodespel, lyrikksamlingar, antologiar med utdrag av norsk og utanlandsk litteratur, noveller og eventyr, og dessutan biletmateriell og emnehefte til informasjonslesing.

B. TILVALSSTOFF › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer › 4.2.5. Arbeid med litteratur

Ein skal tileigne seg litteraturhistoriske kunnskapar omkring forfattar og tidbolk.

I. Munnleg bruk av språket

Ei kort og enkel innføring i norrønt mål ut frå ein eller få lette norrøne tekstar, som berre tener til eksemplifisering tida etter 1830, med vekt på å forstå språkpolitikk og målkløyving i Noreg fram til våre dagar noko kjennskap til dei andre nordiske språka, t.d.

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

Stoffet under b kan ein også hente frå litteraturen i andre land, og frå ulike genrar som t.d. dokumentarlitteratur, kriminallitteratur, biografiar, populærvitskaplege skrifter, science fiction og reiseskildringar.

LITTERATUR

I norsk- undervisningen kan drama for eksempel brukes i forbindelse med myter, legender, eventyr, folkeviser og tekster av ulike slag.

Mål

111 la elevane arbeide med litteratur på måtar som styrkjer identitetskjensla og gjev dei syn for historiske, sosiale og kulturelle samanhengar

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

Arbeidsstoffet skal i hovudsak hentast frå norsk (eventuelt nordisk) språk, litteratur eller massemedium.

Kompetansemål etter Vg2 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte fellesskap og mangfold, kulturmøter og kulturkonflikter med utgangspunkt i et bredt utvalg av norske og utenlandske samtidstekster i ulike sjangere

Kompetansemål › Språk og kultur

- gjøre rede for viktige utviklingslinjer og noen sentrale forfatterskap i norsk og europeisk litteratur fra middelalderen til og med romantikken og denne litteraturens forhold til øvrig europeisk kulturhistorie

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• forklare hvordan ulike forestillinger om det norske ble skapt i sentrale tekster fra 1800 til 1870