Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:
… skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — møteteknikk — dialog og kommentar — artikkel, kronikk — fri forming av poesi og prosa — klasseavis — bruk av tabeller, kataloger, registre, statistikk og grafisk framstilling — momenter til oppgitt emne, ordne og strukturere stoff (disponere) — planlegge og vurdere emneopplegg, …
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Språklære:
… nye arbeidsmåter: — møteteknikk — dialog og kommentar — artikkel, kronikk — fri forming av poesi og prosa — klasseavis — bruk av tabeller, kataloger, registre, statistikk og grafisk framstilling — momenter til oppgitt emne, ordne og strukturere stoff (disponere) — planlegge og vurdere emneopplegg, ekskursjoner, arbeidsoppgaver — øve selvkritikk og selvvurdering — utviding av ordforråd : lage forklarende definisjoner
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket
God skriftlig framstilling preges av fantasi originalitet, ekthet og klarhet.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:
… oppgaver som er nevnt for 7. trinn. Dessuten: Anmeldelse av bøker, filmer, radio- og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. Telegram. Protokoller En bør etter hvert legge stor vekt på klare formuleringer. Elevene bør vennes til å observere, beskrive og definere. Litteratur: Videreføring av arbeidet fra 7. trinn.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket
… å skrive. Gruppes tiler. Dialog- og intervjustil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst med ordbegrensning. Debattinnlegg. Saklig utgreiing. Personlige brev, dagbok, reisedagbok. Øvinger med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlige blanketter 0.1. God skriftlig …
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn
Små setninger og fortellinger i tilknytning til heimstadlære.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket
Situasjonsstiler. Elevene settes inn i en bestemt situasjon ved at læreren forteller eller leser opp noe som fengsler. Når interessen er vakt, får elevene i oppgave å skrive videre ut fra situasjonen.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket
I tillegg til vanlige stiler kan følgende oppgaver og øvinger være verdifulle : Varierte oppgaver hentet fra emne- eller interesseområder.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket
Elevene må få øving i å bruke språket i situasjoner der det er behov for å meddele seg til andre, i å gi saklig orientering og redegjørelser.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket
… et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst med ordbegrensning. Debattinnlegg. Saklig utgreiing. Personlige brev, dagbok, reisedagbok. Øvinger med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlige blanketter 0.1. God skriftlig framstilling preges av fantasi originalitet, ekthet og klarhet. Den krever god disposisjon, korrekt …
Norsk m/skriftforming › LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn › Skriftlige øvinger:
Varierte oppgaver som stiller større krav til selvstendighet, presisjon, saklighet og innleving.
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.
… — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, lage dikt — alfabetøving, bruk av ordliste — skrive fakta (jeg vet-setninger) — enkel brevskrivning (reell) — lage fortelling på oppgitte nøkkelord — plukke ut vanskelige ord i en tekst — finne viktige setninger i et stykke — utviding av ordforråd : synonymer/ antonymer
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Skriftlige øvinger:
Videreføring av de oppgaver som er nevnt for 7. trinn. Dessuten: Anmeldelse av bøker, filmer, radio- og fjernsynsprogrammer. Enkle resonnerende stiler. Beskrivelser. Utgreiinger. Beskjeder. Formelle brev — forespørsler. Søknader. Annonser — svare på annonser. Fullmakter. Telegram. Protokoller En bør etter hvert legge stor vekt på klare formuleringer. Elevene bør vennes til å observere, beskrive og definere. Litteratur: Videreføring av arbeidet …
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket
… Ordene skrives på tavla, elevene kommer med sine assosiasjoner, og det samtales om dem. En ønsker på denne måten å skape et behov for å skrive. Gruppes tiler. Dialog- og intervjustil. Skriftlig dramatisering. Gjenfortelling i tilknytning til et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst …
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket
… i tilknytning til et stoff eleven arbeider med. Fristil. Øvinger med sikte på å utvide ordforrådet. Referat bl. a. fra radio- og fjernsynsprogrammer. Utdrag av tekst med ordbegrensning. Debattinnlegg. Saklig utgreiing. Personlige brev, dagbok, reisedagbok. Øvinger med praktisk sikte : korrespondanse, søknader, fullmakter, utfylling av vanlige blanketter 0.1. God skriftlig framstilling preges av fantasi originalitet, ekthet og klarhet. Den krever …
Norsk m/skriftforming › VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:
… av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — rundebordskonferanse intervju planlegge, lede, delta i festprogram eller framføring ved gruppearbeid sak- og bildestudium, ekskursjoner, samle opplysninger, finne fakta, notere reisebeskrivelser, dagbok finne og notere nøkkelord til en fortelling, gjenfortelle ved hjelp av nøkkelordene lese og lage avsnittsoverskrifter slå opp i bøker i klassebibliotek (innholdsfortegnelse og register) enkel rubrisering utviding av …
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER
Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF
De første bokstavene elevene lærer å skrive, bør være av samme type som bokstavene de lærer å lese.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF
Bokstaven innordnes som et ledd i et større hele, slik at skriftformingen blir flytende.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER
Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER
… forskjellige farger, fargestifter med god fargestyrke, kullstifter, tykke, bløte blyanter, helst kantete fargeblyanter, blyanter 4-B-B. På seinere klassetrinn blyanter av ulik hardhetsgrad, f. eks. 2 B-B-HB-H og blyantforlengere. 3. Kulespisspenn og pannepenn. Disse kan også brukes til prydskrift. Pannepenn egner seg godt for nybegynnere. Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radervann. Penner med …
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 7. Penn og blekk
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER
Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF
På begynnertrinnet bør skriveundervisningen og leseundervisningen gå hånd i hånd.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER
En god blyant kan på de fleste klassetrinn anbefales til vanlig skrivearbeid.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER
Er venstre hånd absolutt ledende, må eleven få lære å skrive med denne.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER
En utilfredsstillende og avvikende håndskrift kan ha sin årsak i psykisk betingede spenninger.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning
Elevene bør arbeide med samme bokstavtyper i lesning og skrivning.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 9. Vurdering av skrift
Norsk m/skriftforming › LÆREMIDLER
Penner med nylonspiss og filtspiss, pensler og fargestifter.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF
Leseverket bør avgjøre om det skal være de små eller de store bokstavene.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF
Tidspunktet vil være avhengig av elevenes skrivemotoriske utvikling og av deres leseferdighet.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER
Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF
… en med at flertallet av elevene kan begynne å lære skrivebokstaver med enkel grunnform, det vil si bokstaver som er lette å oppfatte og lette å forme. Sammenhengende skrift tar utgangspunkt i grunnformene. Disse gis siden mulighet for variasjon og utvikling. Når skrivedyktigheten øker, fører det til at den enkelte bokstav i et ord ikke blir det selvstendige tegn, slik …
Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF
Den er et ledd i det skrivehygieniske arbeid skolen skal drive på alle trinn.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER
Selv om en må ta hensyn til de enkelte elevers personlige tempo, bør en fra 4. klassetrinn av forsøke å øke elevenes skrive - hastighet, men uten at dette fører til forsert og dårlig skrift.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER
Nederste kant av skriveboka kan ved loddrett skrift være omtrent parallell med bordkanten.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER
En bør bruke god tid på de ulike deler av skriveundervisningen.
Norsk m/skriftforming › ARBEIDS- OG LÆRESTOFF
… lese. Skriftformingen på dette trinn støtter lydinnlæringen, men den har også sin egen funksjon. Den er et ledd i det skrivehygieniske arbeid skolen skal drive på alle trinn. Trykkbokstaver læres først. Leseverket bør avgjøre om det skal være de små eller de store bokstavene. De må øves inn i stort format, for at elevene skal kunne utvikle ledige skrivebevegelser. Etter …
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 2. Avspenningsbevegelser
Norsk m/skriftforming › ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket
Når et skriftlig arbeid er gjennomgått og rettet, vil det ofte være unødvendig å føre det inn.
