Skriving emne

Som Leder af de skriftlige Øvelser i Modersmaalet vil Norsklæreren fortrinsvis lade Disciplene behandle Emner, vedrørende almindelige Livsinteresser, som populær-ethiske Spørgsmaal, eller hentede fra Skolens Kundskabsfag; i sidste Tilfælde ville ogsaa Faglærerne kunne træde støttende til ved at prøve Disciplenes Tilegnelse af Stoffet ved skriftlige Øvelser.

… pronomeners og verbers bøining ; at man i almindelighet bruker omskrivning med præposition istedenfor genitiv, 0.1. Skriftlige øvelser. Friere fortællinger, skildringer, opgaver med emner fra de andre fag, oversættelser fra tysk og engelsk, gjengivelse av indholdet av et læsestykke, o. s. v. Leilighetsvis ogsaa diktat og gjenfortælling. Almindelige stiler gives regelmæssig hver 14de dag. Undervisningsplan for middelskolen, m. v. 5

Herunder vil man saaledes komme ind paa synonymer, hvor det gjælder det heldigste valg av ord, om forskjel mellem talesprogets og skriftsprogets uttryk, om sætningenes underordning eller sideordning efter deres tankeindhold, og i forbindelse hermed om skilletegnenes betydning og bruk.

Veiledning i hvorledes stoffet skal behandles, gives ved et samarbeide i klassen.

2 I norsk: At elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne literatur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskap til vort sprogs historiske utvikling og kjender litteraturens historie i dens hovedtræk, samt paa en med hensyn til indholcl og form tilfredsstillende maate skriftlig kan behandle opgaver passende for deres alder …

MÅL. › 3. Skriftlege øvingar.

Små stilar, fyrebudde som i 2. skuleåret, so både innhaldet og formi er vel gjenomarbeidt på fyrehand.

Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Kvar elev skal ved examen artium skriva ein hovudstil og ein tilleggsstil.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse IV

Skriftlege øvingar kvar fjortande dag og av same slaget som i førre klassen.

IV. Gamalnorsk.

Når ein ikkje reknar årsprøve- og eksamensstilane med, bør elevane både i 3., i 4. og i 5. klasse skriva i hovudmålet 7—8 stilar, og av dei minst 3 på skolen.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 5. Skriftlige øvinger

De skriftlige øvingene må ikke på noen linje eller på noe klassetrinn konsentrere seg bare om tradisjonell stilskrivning.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Skriftlige øvinger.

92 — i måned) eller gi skildringer av kjente menn og kvinner, f. eks. diktere, malere, komponister, vitenskapsmenn, oppdagere. Klasseavis. Spesialnummer av klasseavis. Korrespondanse med andre klasser, skoler, skip. Skriftlige øvinger i sidemålet. En fortsetter med skriftlige øvinger i sidemålet for å øve inn rettskrivning, formverk og ordtilfang. — En nytter et variert øvingsutvalg: omsetting til sidemålet, gjenfortelling, brevskrivning, svar …

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

… ordbilder, synonymer, autonymer, lånord og fremmedord, med øvinger. e) Språkhistorie, målføre, stilarter. f) Sidemålet, kort oversikt over rettskrivning og formverk, med øvinger. Denne delen bør omfatte minstekravene etter Plan 3. Hjelpebok i norsk muntlig og skriftlig. Denne boka bør inneholde den nødvendige instruksjon i disse emnene: Stilskrivning (fortellende, skildrende, resonnerende stil) Referat. Brevskrivning Meldinger og andre skriv, søknader Foredrag. Diskusjon.

ARBEIDSMÅTER › 4. Skriftlig bruk av spraket

God skriftlig framstilling preges av fantasi originalitet, ekthet og klarhet.

LÆREMIDLER

… forskjellige farger, fargestifter med god fargestyrke, kullstifter, tykke, bløte blyanter, helst kantete fargeblyanter, blyanter 4-B-B. På seinere klassetrinn blyanter av ulik hardhetsgrad, f. eks. 2 B-B-HB-H og blyantforlengere. 3. Kulespisspenn og pannepenn. Disse kan også brukes til prydskrift. Pannepenn egner seg godt for nybegynnere. Til løkkeskrift trenger en kulespisspenn, til stolpeskrift en bredkantpenn eller formpenn. Trekkpapir og radervann. Penner med …

ARBEIDSMÅTER › 7. Penn og blekk

7. Penn og blekk

B. Litterære hovedpunkter.

… foråret essay Tolking av litterær tekst b: Novelle, dikt, collage Petitkåseri, humoreske BIBLIOTEKET Resonnerende fremstillinger: a: Resonnerende oppgaver, gjerne med vurdering, Argumentasjon og/eller éokunten te rende oppgaver Debattinnlegg Tolkinger og presiseringer Yrkespregede oppgaver: c: videreføring av virksomhetene fra 1. Ar 111 Språkkunnskap Nedenfor er det satt opp en detaljert list« cver emner og delemner en skal arbeide »ed i årskurset …

I. Muntlige bruk av språket

Kan kan f. eks. velge en argumenterende synsvinkel og skrive et debattinnlegg til bruk ved en nærmere bestemt anledning.

I. Muntlige bruk av språket

Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig preget fremstilling, f.eks. en kommentar til tekst og/eller emne.

ARBEIDS- OG LÆRESTOFF

… en med at flertallet av elevene kan begynne å lære skrivebokstaver med enkel grunnform, det vil si bokstaver som er lette å oppfatte og lette å forme. Sammenhengende skrift tar utgangspunkt i grunnformene. Disse gis siden mulighet for variasjon og utvikling. Når skrivedyktigheten øker, fører det til at den enkelte bokstav i et ord ikke blir det selvstendige tegn, slik …

ARBEIDSMÅTER

Øvingen kan like gjerne foregå i lufta, på tavla eller på et stort papirark som i skrivebøker.

VURDERING

Hvert skoleår bør en ta et par skriveprøver som kan være til støtte for vurdering av skriftutviklingen på lengre sikt.

SKRIFTLIG

Ved siden av formell språklig dyktighet må evnen til å sette seg inn i et emne, og evnen til å ordne stoffet, tillegges vesentlig vekt.

4. ARBEIDSMÅTER

Referat og rapporter De praktiske øvingene bør her ta utgangspunkt i at elevene kan sette seg i en bestemt skrivesituasjon (dvs. en skriver ut fra det en vet om informasjonsbehovet hos "mottakeren").

SKRIFTFORMING

Skriftkrav: Elevene, så frisk og ungdomstrinn, må arbeide med å videreutvikle en skrift som er regelmessig, ledig og lettlest og kunne, og som har et personlig preg.

SKRIFTFORMING

De store trykkbokstavene skal tilpasses sammenbinding og helling.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive

Å kunne skrive i antikkens kultur innebærer å ta i bruk ulike strategier i forkant av og under skriving av tekster om antikken og antikkens aktualitet.

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne skrive i samfunnsøkonomi innebærer å bruke fagspråk og varierte

Å kunne skrive i samfunnsøkonomi innebærer å bruke fagspråk og varierte skrivestrategier for å utforme tekster tilpasset mottaker og formål.