Historie emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Den grundlovgivende forsamling og revolutionens indtryk paa Europa.

Historie. › I. Vasatiden 1523—1654.

… Reformationen. Krigen om Østersjøprovinserne begynder. Den katolske reaktion og protestantismens endelige seir. Gustav Adolf og hans verk. Samfundsforhold. Materiel og aandelig udvikling. H. Stormagtstiden eller Karlernes tid 1654—1718. Sveriges tilstand ved Karl Gustavs tronbestigelse. Krigen med Polen og Danmark. Karl XI i forbund med Frankrig. Rigsdagene 1680 og 82. Reduktionen. Karls indre styre. Karl XII og den store nordiske krig.

I historie: Fyldigere kjendskap til de mere fremtrædende partier av oltidens, fædrelandets, Frankrikes, Tysklands og Englands historie, utførligst for tiden fra den franske revolutlon, Norges og de vigtigste andre lands samfundsordning.

3 naadd ved bibellæsning, gjennemgaaelse av hovedavsnit av kirkehistorien og av hovedpunkter i den kristlige tros- og sedelære. 2 I norsk: At elevene har gjennemgaat og kan forklare et utvalg av den paa oldnorsk, landsmaalet og det almindelige bokmaal skrevne literatur, i forbindelse hermed har erhvervet kjendskap til vort sprogs historiske utvikling og kjender litteraturens historie i dens hovedtræk, samt …

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

Soga lyt difor ikkje berre verta forteljingar um einskildmenn, um kongar og hovdingar, deira liv og storverk.

MÅL

Kjennskap til 1. de viktigste personer og hendinger i fedrelandshistorien.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… 1802) og parlamentarismen: Motsetnadene i det norske samfunnet mellom bønder og embetsmenn og mellom arbeidarane og dei andre samfunnsklassene merkar ein og i politikken og i åndslivet. Målreisinga — Ivar Aasen (ikring 1850), Asbjørnsen og Moe, Kjerulf. Bønder, handverkarar og byborgarar elles vil at Stortinget skal ha makta, ikkje riksstyret der det mest er embetsmenn. Thraniltarrørsla — dei fyrste arbeidarlag.

III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Ufred fleire gonger mellom Danmark—Noreg og Sverike i 16. og 17. hundreåret endar med at nye grenser vert fastsette endeleg i 1660.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

Under behandlingen av handelspolitikken må det gis et historisk tilbake blikk hvor det pekes på årsaker til mer proteksjonistiske og frihandelsvennlige løsninger, og hvilke virkninger disse fikk, både globalt og nasjonalt.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

I noen tilfeller tar en for seg emner som gir et bilde av en epoke, knyttet til et land eller til et større område.

LÆRESTOFF

Kvar epoke eller framand kultur må vurderast ut frå seg sjølv og sine eigne føresetnader.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Frå svartedauden til eiga grunnlov (kort historisk oversikt) : Sosiale forhold.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.2. Emneliste og leseplan for historie

Her skulle det være mulig å gi en noenlunde sammenhengende og fyldig framstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet for å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere over andre.

2. MÅL

De spesielle mål er at elevene skal: utvide sine historiekunnskapen utvikle sin forståelse av historiske problemstillinger og arbeidsmåter, få et bedre grunnlag for arbeidet med linjefaget samfunnskunnskap.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

11 Elevene skal 4a kunne gjøre rede for økonomiske, sosiale og politiske årsaker til utvandring og innvandring 4b kunne drøfte økonomiske konsekvenser av migrasjon for innvandrer-og utvandrerland 4c kunne gjøre rede for prinsippene for og praktiseringen av norsk innvandrings-og flyktningepolitikk Mål 5 Elevene skal ha kunnskaper om menneskerettighetene, og kunne vurdere tiltak for å fremme disse Hovedmomenter Elevene skal 5a …

Kompetansemål etter Vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive sentrale trekk ved den modernistiske tradisjonen fra siste halvdel av 1800-tallet til i dag i et samfunnsperspektiv lese et avgrenset utvalg oversatte nordiske tekster gjengi hovedtrekkene i norsk språkdebatt og -politikk fra 1830-årene til i dag og beskrive bakgrunnen for våre to skriftspråk

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for den norske nasjonalstatens politikk overfor urfolk, nasjonale og etniske minoriteter på 1800- og 1900-tallet, og diskutere noen konsekvenser av denne politikken

Kompetansemål etter 10. årssteget › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gi døme på korleis kjøkkenreiskapar, tillagingsmåtar eller matvanar har endra seg over tid eller flytta seg geografisk, og forklare korleis det har verka inn på livet til folk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Underveisvurdering

De utvikler og viser også kompetanse når de formulerer faglige problemstillinger, og når de finner og kritisk bruker historisk materiale i refleksjon og argumentasjon til å konstruere historiefortellinger.

Om fagene

Fagenes relevans og sentrale verdier Antikkens kultur handler om antikken og dens sentrale betydning for utviklingen av kultur, språk og politikk i Europa og andre deler av verden.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan fortolkninger av fortiden er preget av nåtidsforståelse og forventninger til framtiden