Historie emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar 1.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

Forfatningen. Freden 1721. Hatter og Huer. Forholdet til udlandet. Indre udvikling (materiel og aandelig). Gustav III's statskup og reformer. Litteraturen og kunsten. Forfatningen 1789. De nordiske riger under de napoleonske krige. Slaget paa rheden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark Iøsnes. Krigen 1807 og Gustav IV's afsættelse og den nye forfatning. Karl Johan. Freden til Kiel. 3dje klasse. Den …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

45 Crassuss Krigen mod Sertorius. Gladiatorkrigen. Sjørøverkrigen. Sidste krig mod Mithradates. Den katilinariske sammensvergelse. Cicero. Cæsar. Det første triumvirat. Cæsar i Gallien. Anden borgerkrig. Cæsars diktatur og ordning. Cæsars død. Antonius og Octavian. Det andet triumvirat. Kampen mod aristokratiet. Actinm. Ænpgyptens erobring. Svækkelse af den religiøse følelse. Opdragelse. Den ciceronianske tids litteratur og kunst. Rom som keiserdømme. Den augusteiske forfatning, …

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

… Michelsen). — Storindustri og arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i nytidi: England heimsmakt, koloniar, Gladstone. Den nordamerikanske borgarkrigen. Lincoln. Krigane millom Danmark og Tyskland. Den fransk-tyske krigen. Bismarck. Sosialismen. Verdskrigen 1914—1918. Fredssaki. Grunndrag or statsskipnaden og den kommunale skipnaden hjå oss. RETTLEIDINGAR. Gjenom alle skuleåri lyt den munnlege forteljingi til læraren vera grunnlaget. Han bør difor allstødt fyrebu seg vel …

II. Minstekrav.

2. Gard og bygd i sagatida (5. klasse).

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

a. Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern.

II. Minstekrav.

Etter hvert beholdt nordmennene flere og flere av disse skipene også i fredstid. På den måten ble en norsk handelsflåte bygd opp.

I klasse III gjennomgår en resten av verdenshistorien og Norges historie med de viktigste trekk av de andre nordiske lands historie og dessuten

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Verdensrommet : Planetene, solsystemet, verdensrommet. Jorda: Form, størrelse, land, kart, kartanalyse. Naturfolk- kulturfolk: Jegerfolk, fangstfolk, nomader. De største etniske folkegruppene. Havet og den betydning det har: Havstrømmer, tidevann, saltholdighet. Næringsstoffene i havet. Fiske, samferdsel. Jordens folk: Folkevandring, rase, språkgrupper, kultur, religion. Befolkningskunnskap : Jordas befolkning, utbredelse, fødselsoverskudd. Framtidsutsikter. Været: Klimasoner og vegetasjonsbelter, nedbør, vannets kretsløp, luft, værvarsling.

LÆRESTOFF

Flere av emnene kan ses som selvstendige enheter, som kan behandles uavhengig av de andre, eller kombineres med dem som tar opp beslektet stoff.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Hjelpetiltak. Hjelp i faresituasjoner. Bruk av telefon og varslingsanlegg. Enkle regler for førstehjelp. Hvordan folk bodde og levde før. Hus (byggemåte, innbo, oppvarming, belysning). Arbeid. Redskaper. Opplæring. Levestandard. Klesdrakter gjennom tidene. Mytologi. Hjemstedet nordpå i eldre og i nyere tider. Hungersnød i Finland. Finsk bosetting i Finnmark og ellers i landet. Hjemstedet i nyere tid. Krigen 1940—45. Evakueringen. Gjenreisingen. Kommunikasjoner …

LÆRESTOFF

I alle kommunar bør det utarbeidast ei oversikt over fornminne i kommunen og i det nærmaste distriktet.

I. Nordens historie

3. Tre kulturkretser: India og Kina fram til ca. 700 e.Kr., hellenismen

B. LITTERÆRE HOVUDPUNKT

1 og 2, og anten 3 eller 4 er kjernestoff. 1. Det 20. hundreåret Ein roman eller eit drama Eit utval noveller, essay og sakprosa (ca. 20 s.)' Eit utval dikt (10 s.)

2. MÅL › 2.1. Kommentar til målene

Det er viktig å fokusere på sammenhenger mellom befolkningsutvikling og økonomisk utvikling.

EUROPA

Emnet må gi elevene forståelse for hvordan endringer har vært en sammenhen- gende prosess fra de eldste tider til i dag.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

Hensikten med emnet er å gi oversikt over vårt samfunns historie fra de eldste tider til i dag.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… typer samfunnsorganisering og maktforhold og kunne drøfte forholdet mellom mennesker og miljø i ulike perioder av verdenshistorien i et globalt perspektiv Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne gjøre rede for framvekst og særtrekk ved sentrale sivilisasjoner 2b kunne gjøre rede for hvordan mennesker på ulike måter har utnyttet naturressurser ut fra sin tenkning og teknologi og kunne vurdere hvordan dette har …

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere en historisk person og diskutere hvordan samtidige samfunnsrammer påvirket denne personens handlinger

Kompetansemål etter Vg2 i studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for demokratiutvikling i Norge fra 1800-tallet og fram til 1945 og analysere drivkreftene bak denne utviklingen

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for årsaker til at kolonimakter underla seg landområder, og vurdere hvilke konsekvenser dette fikk

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og presentere hvordan mennesker levde for én til to menneskealdre siden

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Kunnskap om terrorhandlingen i Norge 22. juli 2011 skal inngå i opplæringen om dette.