Tenkning, samarbeid og holdninger emne

III. Rettleiing.

1. Hovedvekten skal en legge på det kulturhistoriske stoff — folkets liv og levevilkår og samfunnsforholdene i ymse tidsavsnitt i gode og tunge tider.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Det tar atskillig tid, men det viktigste ved dette faget er nettopp å vekke interessen for samfunnssaker.

LÆRESTOFF

Elevene må få en følelse av samhørighet med mennesker som bor i land der de aldri har vært, med folk som taler språk som de ikke forstår, som ser annerledes ut, som har annen hudfarge, og som lever under andre forhold enn de elevene kjenner fra sitt hjemsted.

Kapittel 2: MÅL OG GRUNNPRINSIPPER

Skolen skal tvertimot gjennom sta allsidige demokratiske oppdragelse av elevene til selvstendige og kritisk tenkende unge mennesker, gjøre dem i stand til å oppdage så vel lys- som skyggesider ved de forskjelligste meningsretningcr, alt ut fra det helhetssyn hver enkelt etter hvert arbeider seg fram UL Gymnaset skal venne elevene til å bygge på erfaringer og pålitelig kunnskap i sin …

LÆRESTOFF

Ein må gå inn for å skape ei fordomsfri holdning til folk med annan religion, annan hudfarge, anna samfunnsoppfatning og andre skikkar enn hos oss.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Betyr alle framskritt et gode for vår verden ?

LÆRESTOFF

Når det gjelder andre trosretninger og religioner, må elevene få en objektiv orientering om det viktigste ved de forskjellige læresystemer, lære å respektere mennesker som bekjenner seg til andre religioner, og få en innstilling som er preget av forståelse og toleranse.

Del 3 a › 2. MÅL

Både i arbeidet med de obligatoriske emnene og i fordypningsemnene må det legges vekt på å øve elevene i kritisk lesning og selvstendig vurdering.

ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeids- og undervisningsformer

Ved gjennomgåelsen av slike arbeidsoppgaver har man gode muligheter for å utvikle elevenes kritiske sans og lære dem til å skille mellom vesentlig og uvesentlig, mellom fakta og vurderinger .

Del 1 › INDUSTRIFAG › 7. HJELPEMIDDEL

Aktiviseringa må ikkje vere basert på at ein satsar på mekaniske drilløvingar slik ein har sett i enkelte læringsprogram, men heller vere basert på problem som set på prøve evna hos elevane til å trekkje slutningar og til å vurdere.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Å lære om seg sjølv: Ansvar for eiga utvikling og læring. Kritisk vurdering. Ulikskap - likeverd. Jamstelling mellom kjønna.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MATERIALER, REDSKAPER OG TEKNIKK › 4.-6. klasse

… virkemåte. Konstruksjoner: Konstruere og lage noe som virker, for eksempel et enkelt alarmsystem, stødige byggverk med lite materialforbruk o.l. Vern mot farer og ulykker: Hvordan brann kan oppstå. Merking og behandling av farlige stoffer. Teknikk og samfunn: Hva teknikken har å si for samfunnet. Teknikk i historien og i andre samfunn. Gjennombrudd for elektrisiteten. Ny teknologi, etiske spørsmål. Kjernekraft o.a.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

En bør legge særlig vekt på å analysere uttrykksform og innhold, og utvikle en selvstendig og kritisk holdning, slik at elevene lettere kan forstå den påvirkningskraften mediene har.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER

Elevene skal ikke bare lære å være kritiske forbrukere, men også få opplæring i aktiv bruk av massemediene.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Menneske og samfunn før oss

… elevane bli kjende med geografiske omgrep som tidssoner, lengde- og breiddegrad få kunnskap om det einaste urfolket i landet vårt, samane, gjennom til dømes bilete, film, litteratur og forteljingar samtale om og samanlikne liv og virke i vårt eige land og land i andre delar av verda som SIDE 180 SAMFUNNSFAG dei har møtt i bøker, medium eller på reiser

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Lytte og tale

I opplæringa skal elevane arbeide med tekstar som tek opp konfliktar dei kan kjenne seg att i. Utforske vennskap og uvennskap, rettferd og urettferd, krangel og forsoning gjennom diskusjon, improvisasjon og rollespel høyre og fortelje eventyr, fablar, mytar og segner, også frå fjerne himmelstrok gi att og lage dramatiseringar av forteljingar, og eventuelt formidle dei med video eller kassettspelar SIDE …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Lære om reglane i skulesamfunnet og ta del i arbeidet i rådsorgan og erfare korleis reglane dei er med på å fastsetje, påverkar skulekvardagen undersøkje korleis samfunnet har innretta seg for å dekkje behova vi har.

UNGDOMSSTEGET › Å kunne uttrykkje seg munnleg

Forståing for ulike syn, evne til perspektivtaking og evne til å uttrykkje usemje sakleg og med vørdnad for andre oppfatningar er òg ein del av munnlege ferdigheiter.

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget › Utforskaren

- vise korleis hendingar kan framstillast ulikt, og drøfte korleis interesser og ideologi kan prege synet på kva som blir opplevd som fakta og sanning

Kompetansemål

- drøfte oppfatningar av rettferd

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan identitet, selvbilde og egne grenser utvikles og utfordres i ulike fellesskap, og presentere forslag til hvordan man kan håndtere påvirkning og uønskede hendelser

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om identitet, mangfold og fellesskap og reflektere over hvordan det kan oppleves ikke å være del av fellesskapet

Om faget › Tverrfaglige temaer › Folkehelse og livsmestring

Faget skal også bidra til å skape forståelse, respekt og toleranse for mangfold og andres verdier og livsvalg, og det skal gi perspektiver på hva et godt liv kan være.