Tenkning, samarbeid og holdninger emne

III. Rettleiing. › 1. Innleiing.

En må derfor ta med stoff som kaster lys over ymse sider av livet slik som det var og er i sin rike mangfoldighet — på heimstaden og ellers —, alt med et slikt innhold og en slik form at barna lett forstår det og er glade i å lese det.

VI. Plan 3. › 9. skoleår › Språklære.

I tilknytning til faglige lesestykker i lesebok eller frilesningshefter gjennomgår en pubertetstidens problemer, tar opp spørsmål som angår evner, anlegg, ferdigheter og de ulike slag intelligens, og kommer inn på tilpasningsproblemer og -mekanismer.

Særlig viktig er det at elevene får muntlig og skriftlig øving i kritisk vurdering og saklig meningsutveksling i former som er vanlige i et demokratisk samfunn.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Personlære.

Klassens lesning, samtalene og diskusjonene vil naturlig dreie seg om ungdomstid og ungdomsproblemer.

ARBEIDSMÅTER › 1. Lytte og se

Like viktig er det at elevenes vurderingsevne blir styrket, så de blir vant til å skille de forskjellige inntrykk fra hverandre og kritisk vurderer informasjon, inntrykk og påvirkninger.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn › Lesning:

Lesestoff: Lesning av variert litteratur. Større kjennskap til forfattere og bakgrunn. Avislesning. Selvlagede artikler og kronikker. Leseøving som tidligere skoleår. Større krav til kritisk holdning. Etisk, estetisk vurdering. Sannsynlighets vurdering. Holde innledning til diskusjon. Holde forberedte diskusjonsinnlegg. Øve saklig debatt (dialogformen).

ARBEIDSMÅTER

Oppdragelse til selvstendig og kritisk tenkning og intellektuell redelighet forutsetter både problemorientert lærestoff og drøftinger i klassen.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Gjennom de valgte eksempler skal elevene få forståelse av hvilke krav som stilles til dem i samfunnet, og hva som er deres rettigheter og plikter i samvær med andre mennesker hjemme, på skolen, og ute blant andre.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

- samle opplysninger fra flere kilder, lage kildefortegnelse for et bestemt emne — øve vurderingsevne og kritisk holdning gjennom enkel rubrisering (for/mot, positiv/negativ) — vanlige forkortninger

LÆRESTOFF › 6. Sidemålet

Både gutter og piker kan oppleve å kjenne seg selv igjen, og til å få dypere innsikt i det annet kjønns følelser og reaksjoner.

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR

Dei må få oppgåver som kan utvikle evna til sjølvstendig og kritisk vurdering, til toleranse og samarbeidsvilje.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Vårt inntrykk av andre/fremmede er med på å bestemme hvordan vi oppfører oss overfor dem.

2. MÅL

Drøfting og vurdering av innhald og form må knyttast til spørsmål som tener til forståing av kjensler og holdningar, meir enn til kunnskapar om stil og struktur.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

Å lære om seg selv: Enkel personlære. Ulikhet – likeverd. Likestilling mellom kjønnene.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

klasse Å være barn: Barnekultur, lek. Barn i andre samfunn. Barnemishandling.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Ved hjelp av forteljing og elevane sin fantasi og evne til innleving skal ein skape forståing for korleis folk har tenkt og handla under andre tilhøve enn dei elevane kjenner i dag.

KAPITTEL 20 NORSK › LITTERATUR › 4.-6. klasse

Aktiviteter som i 1.-3. klasse. Litteratur skal gjennomsyre hele faget. Tekster: Mye av det samme som i 1.-3. klasse. Mytisk og folkloristisk litteratur (eventyr, sagn, sagaer og folkeviser). Gudedikt, heltedikt, Snorre. Det beste fra den klassiske leseboklitteraturen. Avpassede utsnitt fra voksenlitteraturen (også fra lokallitteraturen). Mer moderne teksttyper – ungdomslitteratur, poptekster, rocketekster, seriemagasin/ukeblad, reklame. Sakprosagenrer (se skriftlig bruk av språket). Elevtekster. …

Kapittel 1: Generell informasjon

God litteratur er ein viktig stimulans både etisk og estetisk og gir elevane perspektiv på eigne røynsler.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og leve i et samfunn utvikle forståelse for betydningen av kulturell tilhørighet og identitet, deriblant religionens betydning utvikle toleranse og kunne se verdien i kulturell variasjon forstå viktige sider ved internasjonal samhandling for å trygge vår felles framtid ha økt innsikt i hvordan samfunnsutviklingen påvirker ressursbruk og miljø utvikle evnen til kritisk tenkning kunne vurdere samfunnsspørsmål i et etisk perspektiv

I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

Faget skal bidra til kunnskap om og respekt for ulike religiøse, livsynsmessige og etiske ståsteder i lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv.

GENERELL DEL › Innledning

Kristne og humanistiske verdier De kristne og humanistiske verdier både fordrer og befordrer toleranse og gir rom for andre kulturer og skikker.

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Kunst

• sammenligne bruk av teknikker og virkemidler innenfor folkekunst og kunsthåndverk i ulike kulturer ved bruk av digitale og andre kilder Arkitektur

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Gjennom arbeid med samfunnsfag skal elevene tenke kritisk, innta ulike perspektiver, håndtere meningsbrytning og vise aktivt medborgerskap.

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Faget skal bidra til at elevene blir deltakende medborgere i samfunnet med etisk bevissthet og vilje til å tenke og handle bærekraftig.

Om faget › Fagets relevans og sentrale verdier

Gjennom samfunnsfaglige tenkemåter og metoder skal elevene utvikle et aktivt medborgerskap bygget på bevissthet om demokrati, miljø, menneskerettigheter, likestilling og verdien av mangfold.