Studieteknikk og utenatlæring emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

stilling bør kun belyse de tilsvarende Læsestykker. Hvad Læreren har fortalt, gjengives af Børnene, som faa det tilsvarende Stykke i Læsebogen til Gjennemlæsning hjemme og til Gjengivelse i næste Time. I den frivillige Skoletid tilegnes Fædrelandets Historie nøiagtigere og mere i Sammenhæng, ligesom der ogsaa i Forbindelse med fremmede Landes Jordbeskrivelse meddeles saadanne Begivenheder i disse Lande, der have faaet …

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Børn, som have opnaaet nogenlunde Færdighed i Sammenskrift, bør først skrive af efter trykt Bog, saa skrive efter Diktat, og derefter skriftlig gjengive udenadlærte Stykker og Fortællinger, som ere oplæste eller fortalte af Læreren; endelig bør de øves i at skrive Breve om Gjenstande og Anliggender, som er dem vel bekjendte.

at han ved en skriftlig prøve (diktat og gjenfortælling) viser, at han kan skrive de almindeligst forekommende ord rigtig i lette forbindelser (uden direkte tale), og at han kortelig kan gjengive et oplæst stykke af ganske let fortællende indhold, alt udført med orden og tydelighed.

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

De skriftlige øvelser bør i tilfælde først bestaa i at gjengive paa landsmaal simple fortællinger eller skildringer, som eleven har læst paa bogmaalet (eller paa oldnorsk).

ill. Rettleiing. › 1. Innleiing, › 3. Rettskriving.

Barna lærer avskriften (noen setninger eller korte avsnitt ) og skriver så uten å se i boka.

11. Minstekrav. › Rettleiing.

1 Under den muntlige framstilling må barna — om de ønsker det — få støtte seg til korte notater de har gjort på skolen eller heime, og de må også få lov til å velge emner selv som de vil fortelle om.

Arbeidsplan.

Elevane bør få rettleiing i å arbeide ut seroppgåvene på skolen, både når dei byggjer på tilfang som er henta utanfrå og når dei held seg til litteratur, dokument eller bilettilfang i fagromet.

ARBEIDSMÅTER

Det er viktig at læreren hjelper dem til å mestre de elementære studietekniske ferdigheter og arbeidsmåter når det gjelder natur- og samfunnsorientert lærestoff.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Fra og med 7. klassetrinn gjøres dette mer inngående.

OG I OG PÅ HAVET

Utvikling og bruk av høvelege arbeidsmåtar blir derfor eit mål i seg sjølv i arbeidet med orienteringsfaget.

ARBEIDSMÅTER

Det er viktig at læreren hjelper dem til å mestre de elementære studietekniske ferdigheter og arbeidsmåter når det gjelder natur- og samfunnsorientert lærestoff.

ARBEIDSMÅTER

De må vennes til å analysere kart og bilder og tolke statistiske tabeller

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Gjennom studietekniske arbeidsmåtar ønskjer ein å utvikle ei riktig og rasjonell form å arbeide med stoffet på.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.5. Studieteknikk

Det er norsklærerens ansvar å sørge for den teoretiske innføringen som anses nødvendig, men det er viktig at de forskjellige faglærerne følger opp med praktiske studietekniske øvinger i sine fag.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse

… og andre forteljingar lytte til utdrag av barnelitteratur frå tidlegare tider, samtale om tekstane dei høyrer lytte konsentrert til kvarandre og følgje opp med spørsmål, gi att hovudinnhaldet i noko dei har lese eller høyrt fortelje og framføre tekstar dei har laga sjølv, vere med i skodespel, lage replikkar og ta del i framføringar med seg sjølv eller med dokker …

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne lese i antikkens kultur innebærer å trekke ut informasjon, reflektere

Det innebærer også å ta i bruk ulike strategier for å forstå tekster av stadig større vanskelighetsgrad.