Læremidler og valg av lærestoff emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1834 | Plan for almueskolerne på landet (1834) | 5. Underviisningen begynder og slutter hver Dag Ved Underviisningen i Læsning, Skrivning og Regning bør, saavidt muligt, för de forste Begyndere Vere elunderviisnings-Methoden anvendes, og de dertil fornødne Tabeller og Tavler anskaffes for enhver Skole. | Hele planen | s. 678 NB |
| Alle 5 sitater | ||||
| 1897 | Undervisningsplan for middelskolen (1897) | Litteraturhistorie læses ikke efter nogen særskilt lærebog, men en samlet oversigt over udviklingens gang gives i tilslutning til, hvad den historiske lærebog derom meddeler. | Norsk | s. 41 NB |
| Alle 9 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «Like eins skal leseboka visa til utfyllande litteratur som borna kan ha gagn av å lesa. » | Norsk | 1954 s. 51 NB |
IV. Arbeidsplan for skuleåra. I hovudsaka går ein igjennom stoffet ved at læraren fortel og skildrar, med lesing i leseboka, med utfyllande lesing og med høvelege arbeidsoppgåver på skulen og heime. Ein driv ikkje med lekselæring og leksehøyring etter læreboka. | Historiei planen: Soge | 1964 s. 92 NB | ||
«Ein viser her til Kyrkje- og Undervisningsdepartementet sin katalog for barneboksamlingar og til publikasjonar frå barneavdeilda ved dei større biblioteka, både med omsyn til å» | Norsk | 1954 s. 53 NB | ||
| Alle 340 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Mål, lærebøker og pensum som i den 3-årige realskolen. | Samfunnsfag | s. 67 NB |
Mål for opplæringa i norsk i gymnaset: Det vil vera nyttig om elevane les minst ei av dei vanlege lærebøkene på sidemålet sitt, t. d. læreboka i litteraturhistorie, Noregshistorie, geografi. | Norsk | s. 23 NB | ||
HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne Andre høvelege emne er «lengdesnitt» gjennom historia, dagsaktuelt i historisk lys, konfrontasjon med historia gjennom tekster, biografiske emne og emne frå folkeminne, kunst, litteratur, musikk; dessutan emne frå økonomi og politikk. | Historie | 1959 s. 78 NB | ||
| Alle 103 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Lesning. Ellers leser en dette året, som det 7. året, enkelt fagstoff i lesebok eller lesehefte, og en del skjønnlitteratur, også på sidemålet. | Norsk | 1966 s. 74 NB |
| Alle 156 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Velger en dette, kan periode- eller genrestudiet i litteraturlesningen erstattes med dette opplegget.» | Norsk | s. 31 (utledet) NB |
«På skolen kan en så samtale om stoffet med åpne lærebøker:» | Samfunnsfag | s. 108 (utledet) NB | ||
| Alle 72 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | «Ut frå lærebøkene,» LÆRESTOFF Ut frå lærebøkene, den orientering læraren gjev og det som kjem fram i klassen, skal eleven sjølv gjere seg opp ei meining om dei spørsmål det gjeld. | Samfunnsfag | s. 181 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid. … osv.). Jordas historie (urtid, oldtid, middeltid, nytid) . Jordas klimabelter, oversikt. Utvikling og karakteristiske trekk ved jordas dyreliv og planteliv. Hvordan livet føres videre. Livet på slettelandet. Generell oversikt, deretter et område spesielt. Eks.: Pampaen. Natur (trekk fra Prærien. fysisk geografi). Pusztaen. Næringsgrunnlag Myrene i Øst- Angola, (plante- og dyreliv) . Sletteland. Folk - bosetting. Folk — bosetting. Livet i … | Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn) | s. 208 NB | ||
| Alle 92 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER Det må være skap- og hylleplass før handbøker, tidsskrifter, leksika, statistisk materiale, atlas, et utvalg av topografiske, geologiske og økonomiske kart i klassesett, luftfotografier, stereoskop og modeller. | Samfunnsfag | 1985 s. 171 NB |
I. Nordens historie Et studium med vektlegging av spesielle historiske endringsfaser bundet sammen med mer sammenfattende oversiktslesning betinger en vidtgående frihet i stoffutvalget i forhold til eksisterende lærebøker, det forutsetter igjen en viss erfaring og spesiell interesse hos læreren. | Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag | 1992 s. 410 NB | ||
C. ARBEIDSTEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Organisasjonsformer Oppgåvene til felles vurdering vil ta utgangspunkt i kjernestoffet og kan få litt ulik utforming etter behovet i dei enkelte kursa. | Norsk | 1992 s. 31 NB | ||
| Alle 302 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Mål › Arbeidsmåter og læremidler Elevene må få arbeide med stoffet på ulike måter, for eksempel ved at de bruker arbeidsbøker og medier, og gjennom foredrag og dramatisering. | Samfunnsfag | 1991 s. 230 NB |
| Alle 13 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 40 sitater
- M87 – samiske planer 6 sitater
- M87 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- R94 – språklige minoriteter 1 sitat
- R94 – samiske planer 1 sitat
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 2 sitater
- Det samiske læreplanverket (L97S) 5 sitater
- LK06 – samiske planer 4 sitater
- R76 – samiske planer 20 sitater