Tale og presentasjon emne

… Modersmaalets Vedkommende andre lette og den barnlige Alder tiltalende Fortællinger, som man lader Barnet gjengive; herunder anstilles Talesvelser, der foruden at have til Formaal at …

… 13. Slaget 2 April 1801. 14. Norge i 1814. Disse Fortællinger bør vistnok meddeles mundtlig, da det alene paa denne Maade er muligt at give …

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Under lærerens veiledning kan dette faa form af en ordnet diskussion, og eleverne faa anledning til paa stedet at finde det mundtlige udtryk for sin …

I. Mål.

4. å gjengi 1 fortellinger og opplevelser og å bruke sine erfaringer og kunnskaper i muntlig eller skriftlig framstilling, 5.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Utfyllende lesing: Barna leser bøker på egen hand øving i høgtlesing av et avsnitt av en bok som interesserer og i å fortelle resten av …

Arbeidsplan.

Når ein nyttar slike frie foredrag, bør dei helst gje grunnlag for samtale i klassen.

Arbeidsplan.

Ei oppgåveform som er verd å prøve, er denne: Ulike biografiske framstellingar om same person og aktstykke som t. d. minne, brev, dagbøker blir granska …

IV. Plan 1.

… kritikken av elevenes prestasjoner må være varsom, idet det er av større verdi at mange deltar frivillig enn at hver av deltakerne uttrykker seg riktig.

I. Mål. › Generelle merknader.

Likedan bør elevforedrag, gruppe- og klassediskusjoner bli tildelt mer tid.

I. Mål. › Generelle merknader.

Senere kan de få øving i å komme med mer frie innlegg.

ARBEIDSMÅTER

… vil kunne oirfatte férrrer som foredrag (av lærer, elever eller andre), demonstrasjon, orientering , gjennoraråinp av stoff og cpppsver, samtale oir ulike emner, veiledning i …

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er naturleg, til samtalar i samband med det faglege arbeidet, drøfting i tilknyting til skriftlege …

ARBEIDSMÅTER

Undervisning i storklasse vil være en naturlig form ved foredrag, orientering, opplesning, filmframvisning og demonstrasjoner.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterar

… Grunnlaget for å vurdere munnleg dugleik har læraren i det daglege skolearbeidet, ved særskilte prøver og ved særlege oppgåver som elevane tek på seg, t.d. …

Mål

Elevane lærer språk og lærer om språk ved åta del i varierte språksituasjonar munnlege og skriftlege, formelle og uformelle, litterære og kvardagslege.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › UTFORSKING AV OMGIVELSENE

De må bli vant til å skaffe opplysninger gjennom ekskursjoner, intervjuer og eksperimenter, og de må få arbeide med opplysningene, tolke dem og finne passende …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment › mål

… fordjupe seg i eit avgrensa emne innanfor språk, litteratur eller massemedium Hovudmoment Elevane skal ha planlagt, gjennomført og presentert (skriftleg eller munnleg) eit større arbeid.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 1. klasse/førskulen › Lytte og tale

- utfalde seg gjennom allsidig leik, delta i rolleleik og bruke språket aktivt i ulike former for spel

LÆREPLAN I NORSK › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gi konkret, nyansert og relevant tilbakemelding på andres muntlige presentasjoner

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 påbygging til generell studiekompetanse › Standpunktvurdering

Læreren skal sette karakter i norsk muntlig basert på kompetansen eleven har vist når eleven har kommunisert faglig innhold muntlig.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Underveisvurdering

De viser og utvikler også kompetanse når de samtaler om og presenterer faglige emner, bruker kilder kritisk og argumenterer muntlig og skriftlig.