Tale og presentasjon emne

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Kan man ved disse eller lignende øvelser vække eller imødekomme ælevernes lyst til at meddele sine tanker, fremmer man deres evne til at benytte sproget, …

III. Det mundtlige foredrag.

Paa lignende maate kan man under forberedelsen av de norske stiler gi elevene anledning til mundtlig at utvikle de forskjellige sider av en opgave, eller …

III. Det mundtlige foredrag.

Ved den før nævnte mundtlige gjennemgaaelse av literaturverker vil arbeidet bestaa i at gripe og følge tankeutviklingen og derefter vinde klarhet over indholdet; en saadan …

rettledning.

Under korlesningen må læreren passe nøie på at alle barna blir med, og at uttale og tonefall er riktig.

1. Taleøvinger.

Læreren forteller eventyr eller små barnefortellinger som barna gir igjen.

Et således gjennemgått lesestykke, som elevene derpå får til hjemmeforberedelse, må de kunne lese flytende og uttrykksfullt, og de må ha tilegnet sig innboldet så …

II. Minstekrav.

Forteljing og skriftleg ordleiing heng på naturlig måte i hop med heimstadlæra.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Dersom ein kandidat som har valt alternativ B i historie og samfunnslære II, legg fram eit serarbeid som minst svarar til den maksimaltid (20 timar), …

TIMEFORDELING › 3. klasse i4-årig gymnas, 1. halvrir › Lesning

Det en har lest bor i alminnelighet ikke gjengis som lekse, men utdypes og utvides gjennom samtaler, lette arbeidsoppgaver og nytt stoff som belyser tekstene …

ARBEIDSMÅTER › 3. Lesning

Det gjelder utviklingen av lytteevnen, av eget talespråk, evnen til å oppfatte tale, tyde bilder og trening av minnet.

ARBEIDSMÅTER

Det som opptar dem, må de få fortelle om, med ord, med form og farge eller lyd og bevegelse.

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Dersom læraren skal vekkje interessa for god og klår personleg uttrykksform, må han sjølv gå føre med eit godt eksempel.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Leseforberedelse: Frigjøring gjennom lek, sang, bevegelse, forming, skaping og samtale om opplevelser fra barnas egen verden - hjemme, ute og på ♦skolen.

C. Litteratur › 4. ARBEIDSMÅTAR

Undervisninga bør veksle mellom klasseundervisning der heile klassen er samla om eit emne (t.d. samtale eller foredrag), og gruppearbeid der nokre elevar arbeider saman om …

I. Munnleg bruk av språket

… årssteget: (Døme på munnlege aktivitetar; kjernestoffet er i kursiv.) Høgtlesing (og stillelesing med etterfølgjande utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av …

I. Munnleg bruk av språket

Læraren må prøve å innby til munnlege aktivitetar når det er naturleg, til samtaler i samband med det faglege arbeidet, drøfting i tilknyting til skriftlege …

LÆREPLAN I MATEMATIKK › Kompetansemål etter 2. årssteget › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• lage og utforske enkle geometriske mønster og beskrive dei munnleg Måling

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK › STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM

Muntlige ferdigheter innebærer både å kunne lytte og å kunne tale.

• samtale om variasjon i seksuell orientering i tilknyting til kjærleik, samliv og familie

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter i geografi innebærer å presentere eget arbeid med geografiske temaer og å kunne forklare og drøfte problemstillinger ved å argumentere, lytte og gi …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Videre viser og utvikler de kompetanse når de reflekterer over språk og tekst ved bruk av fagspråk, uttrykker seg presist og nyansert muntlig og skriftlig …

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg1 studieforberedende utdanningsprogram › Underveisvurdering

Elevene viser og utvikler kompetanse i norsk på vg1 studieforberedende utdanningsprogram når de uttrykker seg kreativt, og når de utforsker faglige emner med kritisk bruk …