Tale og presentasjon emne

… »At elevene læser tydelig og uttryksfuldt saavel landsmaalet som det almindelige bokmaal, kan gjøre rede for utvalgte stykker av literaturen i begge maal, samt med …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

4. Munnleg forteljing: Borna fortel om noko dei har sett eller høyrt. Læraren skriv opp det borna fortel, så nær opp til barnet si eiga …

111. Rettleiing.

Barna får seiv greie ut for klassen om det de bar sett eller samlet.

Ut fra sine individuelle forutsetninger skal elevene læres opp til å gi muntlig og skriftlig uttr kk for sine tanker, følelser, erfaringer og opplevelser.

IV. Arbeidsplan. › Muntlige øvinger.

I tillegg til de muntlige øvinger som følger lesningen, skal elevene systematisk vennes til å opptre for klassen med korte fortellinger om noe de har …

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse.

Det må gis rommelig tid til muntlige øvinger: samtale om lest tekst, framføring av elevenes egne fortellinger og foredrag, og diskusjoner.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn.

Dessuten nye arbeidsmåter: — diskusjon (klasse-, gruppe-) — redegjøring — fantasistil, gåtestil, fristil (individuelt, i gruppe, eller i klassen/ på tavla) — rim og rytme, …

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

Det kan vere på sin plass å la elevane lage små utgreiingar frå desse emneområda.

I. Muntlige bruk av språket

… øker. fra 1. og 2« år, så langt Kravene til prestasjoner Dessuten: Paneldebatt Ved slutten av kurset bør eleven ha fått godt herredømme over form …

ARBEIDSMÅTAR › 2. Munnleg bruk av språket

Ein kan og få i gang samtale om felles opplevingar ved studium av tekstar, bilete eller direkte åtgåing.

ARBEIDSMÅTAR

Det må ikkje setjast for strenge krav til at samtalen skal vere språkleg korrekt når ein driv med frie taieøvingar.

ARBEIDSMÅTAR

Den munnlege opplæringa må halde fram oppover klassestega, og skal både gje øving i munnleg bruk av norsk og vere til hjelp for lese- og …

I. Munnleg bruk av språket

… utgreiing) Samtale (i gruppe eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d. rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk …

C. STUDIETEKNIKK › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.1. Arbeidsformer

Arbeidsformene nedanfor kan kome på tale i dei fleste gruppene og klassane: Frie munnlege aktivitetar må bli ein vesentleg del av opplæringa i norskfaget.

2. MÅL › lærestoff. › 3.2.1. Språklig opplæring

- foredrag, diskusjonsinnlegg og møteledelse

Mål

Det er og eit overordna siktemål med planen å verne om samtaleforma og norsk talemål.

KAPITTEL 20 NORSK › GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

… Undervisningen tar utgangspunkt i talemålet til elevene og skal oppmuntre elevene til å fortelle om det de ser og opplever i hverdagen, og om tidligere …

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… munnlege framstillingsformer, til dømes -forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) referat/resymé innleiing til diskusjon diskusjon i klassen og i mindre grupper presentasjon -instruksjon …

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• opptre i ulike språkroller gjennom rollespill og drama, opplesing, intervju og presentasjoner

LÆREPLAN I NORSK › Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• presentere egne leseerfaringer fra skjønnlitteratur og fagbøker skriftlig og muntlig

LÆREPLAN I MATEMATIKK › UTDANNINGSPROGRAM

Det inneber dg å vere med i samtalar, kommunisere idear og drøfte problem og løysingsstrategiar med andre.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Det innebærer å bruke retoriske ferdigheter og å uttrykke seg hensiktsmessig i ulike spontane og forberedte kommunikasjonssituasjoner, inkludert å kunne planlegge og framføre ulike typer …