Lytting, samtale og diskusjon emne

III. Det mundtlige foredrag.

Paa lignende maate kan man under forberedelsen av de norske stiler gi elevene anledning til mundtlig at utvikle de forskjellige sider av en opgave, eller i en ordnet diskussion at hævde de motsatte standpunkter hvorfra en saadan kan sees.

rettledning.

Samtalene bør være korte og bli lagt slik at de tjener til å forklare og utdype det som er lest, og kan virke som en spore på følelses- og viljelivet hos barna.

Diktatene, som må være avpasset efter øiemedet, opleses på en naturlig måte i sammenheng, først før der skrives, og derpå når stykket er nedskrevet.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kjem ein ikkje ut med stykket eller bolken, bør læraren lesa resten for borna, så dei får ein naturleg slutt på lesetimen.

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Lesning.

Elevene får enkel instruksjon i diskusjonsteknikk, og vennes etter hvert bevisst til denne form for samarbeid.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

… i å lytte og iaktta, oppøving av retningssansen og taktil sans, motorisk trening. Utvikling av talespråk, ordforråd og begreper gjennom høytlesning, fortelling, samtale og lek med ord og uttrykk. «Lese» bilder. Språkrytme og artikulasjon oppleves gjennom sang og bevegelse, rim og regler. Leseopplæring: Metodisk leseopplæring ved hjelp av sansene; høre, se, føle, si. Artikulasjonsøving i forbindelse med lydinnlæring. Leseøving ved …

ARBEIDSMÅTER › lesning.

Hvis det kan skaffes gode innspillinger, bør de brukes.

ARBEIDSMÅTAR › 1. Høyre og sjå

Øving i å høyre og sjå må derfor frå første stund vere ein viktig del av morsmålsopplæringa.

ARBEIDSMÅTAR › 6. Sidemålet

Sendingar på sidemålet i skolekringkasting og fjernsyn bør utnyttast.

ARBEIDSMÅTAR

Som lytteøving høver og små forteljingar på lydband eller fortalde av læraren.

2. MÅL › lærestoff. › 3.2.1. Språklig opplæring

- lytting til og referat av telefonsamtaler og diktafon

B. TILVALSSTOFF

Den tida ein då vinn inn, bør brukast til å innleie om verket og forfattaren samtale om verket og arbeide med oppgåver i tilknyting til det.

4. ARBEIDSMÅTER › 4.2. Arbeidsformer

De bør også få øving i å lede et ordskifte.

MEDIER OG EDB › Vurdering:

Lyrikk kan hentes sterkere fram når den er rammet inn av bilder og/eller musikk.

LITTERATUR

Elevene må få snakke om, lese høyt for hverandre, dramatisere, synge og på andre måter framføre det de har lest - både innenfor og utenfor klasserommet.

SIDEMÅLET

klasse Finne tekster og høre flere tekster, også sakprosa.

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– lære å lytte konsentrert og aktivt til hverandre

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse › Lytte og tale

Elevane skal utvikle evna til å lytte, oppleve, vurdere og gi relevant tilbakemelding, lære å ta ansvar for si eiga utvikling og hjelpe andre i deira utvikling.

UNGDOMSTRINNET › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjenkjenne lyden av og kunne navn på noen instrumenter

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• drøfte og vurdere skjønnlitterære tekster med utgangspunkt i egne opplevelser og med forståelse for språk og innhold

Kompetansemål › Muntlige tekster

- samtale om personer og handling i eventyr og fortellinger

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold