Grammatikk emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

I den frivillige Skoletid, som maatte være tillagt en Kredsskole, vil Undervisningen i Modersmaalet kunne føres noget videre, saa at Børnene lære at skjelne mellem Hovedsætning og Bisætning, og øves i at erkjende den enkelte Bisætnings Betydning i Forhold til Hovedsætningen.

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Man maa dog her vogte sig for at meddele for mange grammatiske Enkeltheder, og stedse have i Erindring, at Grammatik og Analyse kun skal være et Middel for en bedre Tilegnelse af Tanken i Læsestoffet og for en rigtig Brug af Sproget, men aldrig betragtes eller behandles som et selvstændigt Maal for Undervisningen.

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

I Skoler med Klasseinddeling vil der i Regelen være Anledning til i enkelte Læsetimer at meddele de viderekomne Børn lidt Undervisning i Modersmaalets Sproglære.

kategorier og formlæren, i 2den klasse sætningslæren nøiagtigere. I 3dje og 4de klasse repeteres og indøves yderligere det, som før er gjennemgaaet, og hvad der før er forbigaaet eller kun løselig behandlet, gjennemgaaes nøiagtigere ¹).

Grammatik: Efter en lærebog taledelene, de vigtigste sætningsdele og formlæren.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

66 3. Rettskriving: Nødvendig repetisjon av rettskrivingslæren. 4. Stilskriving: Fristil. Gruppestil. Telegramstil. Lyisinger. Søknader. Organisasjon møtereferater. Ordningen av klassetilstellinger (program, plakater) m. v. 5. Grammatikk: Repetisjon av grammatikken. Nytt: omsynsledd, tidledd, stedledd, mål-ledd, apposisjon. Arbeidsoppgåver: se 6. skoleår. 6. Skilletegn: Komma for å skille ut apposisjon, tankestrek, og kolon foran oppregning, ellers som i 6. klasse.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk: Elevane skal kjenna att namnord og gjerningsord.

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

De kan da etter hvert fylle ut ramma med nye eksemp- ler.

IV. Gamalnorsk. › Klasse I

Til lette for opplæringa i tysk og engelsk lyt ein sjå til at elevane snarast råd er blir støe i kjennskapen til ordklassar og setningslekkar.

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk.

Det kan også være ønskelig å skaffe seg nøyere rede på elevenes kjennskap til grammatikk, og få et klarere bilde av hvor støe de er i ortografi og tegnsetting.

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Opplæring i formverket og setningslæra med skriftlege og munnlege øvingar

Del 111 ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

Med tanke på skrivetreningen bør en analysere språkbruken i et mindre, men sammensatt utvalg tekster.

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

Forhold som nevnt nedenfor kan undersøkes nærmere: — Ordklassefrekvens, ordlengde, fordelingen mellom abstrakte og kon- krete, fremmede og hjemlige ord og vendinger — setnings- og periodelengde (Lix-systemet) — ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur — forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte — skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også ha nytte av når de seiv skriver.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmål og sidemål ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst kjenne stilistiske omgrep som er nødvendige i tekstanalyse kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og kunne bruke denne kunnskapen i praktisk arbeid med språket ha kunnskap …

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- byrje å arbeide med ulike typar hovudsetningar og teiknsetjing, mellom anna punktum, ropeteikn, spørjeteikn, arbeide med ordklassar og den funksjonen dei har i språket