Læreplanatlas

Grammatikk emne

Hvordan planene telles

Utvalget omfatter 91 læreplaner. Flere trykk og oversettelser av samme plan telles én gang. Lover, utkast, veiledninger og tillegg er ikke med. Ikke alle planene er fullstendig undersøkt for emnet.

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1897Undervisningsplan for middelskolen (1897)

I 3dje og 4de klasse repeteres og indøves yderligere det, som før er gjennemgaaet, og hvad der før er forbigaaet eller kun løselig behandlet, gjennemgaaes …

Norsks. 42 NB

Grammatik: Det, som er læst i de foregaaende klasser, repeteres og indøves yderligere; herunder medtages det, som før er forbigaaet, og enkelte punkter behandles nøiagtigere …

Norsks. 46 NB

Grammatik. Undervisningen begynder i 1ste klasse med at tage det kundskabsstof, som den tidligere undervisning har medtaget, op til fornyet gjennemgaaelse efter en lærebog.

Norsks. 41 NB
Alle 11 sitater
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

… uden at dog for det sidste punkts vedkommende enkelthederne kræves lærte. Grammatik benyttes ikke. I omtrent 20 timer i 2det halvaar læses af en bog …

Norsk1903 s. 18 NB
Alle 6 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse. › Å kunne fore substantivet tilbake til übestemt og bestemt form

Å finne substantivet s kjønn ved hjelp av den übestemte artikkel.

Norsk1962 s. 59 NB
«ta til for tidlig med dette stoffet, er uheldig på flere måter. »
Norsk1962 s. 55 NB

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåver; Å finna namnord i ei oppgjeven tekst, og setja dei i ubunden eller bunden form eintal. Å finna gjerningsord i ei oppgjeven tekst og …

Norsk
Alle 354 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

… kommer undervisningen til i hovedsak å få disse faggrenene: 1. Morsmålskunnskap: Kunnskap om bygningen av vårt språk (grammatikk) i begge målformer, stilføring, rettskrivning og tegnsetting.

Norsks. 18 NB

Læreren kan likevel nytte friere metoder i grammatikkundervisningen (arbeidsbøker, tekstanalyse o. l.), men forutsetningen er at elevene også da får grundig og metodisk opplæring.

Norsks. 18 NB
Alle 35 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › Språklære.

Når en begynner å lese stykker på sidemålet, vil det være naturlig at læreren orienterer om formverket i sidemålet.

Norsks. 80 NB
Alle 63 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

I. Munnleg bruk av språket › 1. Sidemålskunnskap

Opplæring i formverket og setningslæra med skriftlege og munnlege øvingar.

Norsk1992 s. 19 NB

Del III ca. 1/2 › C. SPRÅKET I BRUK › 3.3. Kommentarer til emnelista

… — ulike typer av setninger og perioder, sideordning/underordning, syntetisk/analytisk leddstruktur — forholdet aktiv—passiv uttrykksmåte — skrivers holdning, rolle, hensikt En slik analysemetode vil elevene også …

Norsk1986 s. 190 NB

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Spesielt må ein leggje vekt på ordval og setningsbygnad, bla. for å gjere kvar elev klar over hans eigen språkbruk og på den måten skape …

Norsks. 55 NB
Alle 117 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › Mål › Lærestoff og progresjon

Også grammatikken er satt inn i denne sammenhengen.

Norsk1991 s. 131 NB
Alle 20 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- lære meir om ordklassane og funksjonane deira i arbeid med tekstar, som verb til å få fram til dømes fart, pronomen til å skape …

Norsks. 120 NB
Alle 8 sitater
44 planer med sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner

Vis alle (10)