Grammatikk emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

Efterat de ad praktisk Vei har lært, hvad en Sætning er, øves de i at stille Sætninger fra hverandre; dernæst lære de at kjende Sætningens Hovedled og de vigtigste Ordklasser.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… som, übundne pronomen (N: all og nokon — B: all og noen). — Jamstellande bindeord men, og, for. Talord. Adjektiv. Den bundne artikkelen. U sjølvstendige verb. Preposisjon. Setning sleder: Subjekt. Predikat. Komplement. Objekt. Arbeidsoppgåver: Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder. Døme: Skriv ei setning …

IV. Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Arbeidsoppgåver: Som 5. klasse. Nye arbeidsoppgåver: Lag to sideordnede setninger med bestemt innhold av setningsdeler. Lag to setninger, en bisetning og en hovedsetning.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Arbeidsoppgåver; Å samla orda i grupper etter ordklasser. Å skriva ord i ei oppgåve i fastsette bøyingsformer. Å skriva setningar med oppgjevne setningsleder.

I sidemålet brukes en kort, særskilt framstilling av grammatikken og rettskrivningen.

VII. Hjelpemidler for norskundervisningen i ungdomsskolen. › Språklære.

b) Grammatikk, med stykker til analysering og klassifisering av ord.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Språklære.

En tar opp de deler av grammatikken som språklæreren finner nødvendig, og søker å lære elevene å kjenne igjen de ulike ordklasser og setninger.

NORRØNLINS › Pensum

… forråd av ord og uttrykk bor elevene beherske både aktivt og passivt; det skal danne en kjerne som det seinere kunnskaps- stoff kan vokse ut fra. Grammatikkundervisningen bor som regel foregå på norsk. Undervis- ning i grammatikk på tysk drar lett oppmerksomheten bort fra fenomenet som behandles. Grammatikkheftet kan en, om en vil, alt ta ibruk et stykke ute idet …

ENGELSKLINJEN › Arbeidsplan

Grammatikkundervisning kan en ta både systematisk og i samband med gjennomgåing av skriftlige arbeider.

ARBEIDSMÅTAR › 5. Språklære

Ein bør derfor arbeide med språklæra i naturleg tilknyting til det tala og skrivne ord som elevane til kvar tid held på med, og i samsvar med nivået og framgangen til kvar einskild elev.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Spesielt må ein leggje vekt på ordval og setningsbygnad, bla. for å gjere kvar elev klar over hans eigen språkbruk og på den måten skape ei aktiv holdning til skriftleg bruk av språket.

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.4. Samordning med andre fag

Ein del emne i språklæra skulle eigne seg for samordning, men dette vil nok krevje at ein samordnar undervisningsstoffet.

I. Ord og betydninger av ord › 11. Ord og utsagn

- periode, helsetning, leddsetning

Kapittel 1: Generell informasjon

Skal elevane utvikle eit rikt og dugeleg språk, må dei ha ein terminologi som gjer at dei kan beskrive korleis språket er bygd opp, og korleis det fungerer i tale og tekst.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 4. klasse › Kunnskap om språk og kultur

- lære meir om ordklassane og funksjonane deira i arbeid med tekstar, som verb til å få fram til dømes fart, pronomen til å skape samanheng og liknande bruke bibliotek til å få ei viss oversikt over bøker av forfattarar dei kjenner, og lese eit tekstutval som kan levandegjere éin eller fleire av dei

Kompetansemål etter Vg2/Vg3 studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke ord, setningsoppbygning og tekstbindingsformer målrettet og variert skrive sammenhengende tekster i ulike sjangere

Kompetansemål etter Vg3 — studieforberedende utdanningsprogram › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beherske formverk og tekstbinding på bokmål og nynorsk