Grammatikk emne

III. Det mundtlige foredrag.

Til bøiningseksemplene i begynderboken føies de nødvendige grammatiske supplementer.

III. Det mundtlige foredrag.

Grammatik. Hovedtrækkene av landsmaalets grammatik. I tilknytning hertil saadanne hovedpunkter av det almindelige bokmaals grammatik som læreren finder det ønskelig at opta til gjennemgaaelse. Der gives en kort oversigt over landets nuværende sprogforhold.

II. Grammatik. Vort sprogs historiske utvikling.

Landsmaalets grammatik gjennemgaaes i sine hovedtræk i 1ste klasse.

Kun hvad der hører ind under den almindelige sprogbruk, indøves.

Grammatik og analyse hører som et nødvendig led med til morsmaalsundervisningen paa alle skolens trin.

rettledning. › 1. Undervisningen i grammatikk bør først og fremst

1. Undervisningen i grammatikk bør først og fremst gå ut på iakttagelse av de sproglige forhold.

rettledning. › 1. Undervisningen i grammatikk bør først og fremst

På den måten blir det bygd op kjennskap til ordklasser, bøiningsformer, setningsdeler o. s. v., og derved lager det sig definisjoner som uttrykk for det barna seiv har iakttatt.

Analysen kan knyttes til eksempelsamlinger eller til det almindelige lesestoff; dette bør da velges av det stoff som elevene er fullt fortrolige med. Man kan også benytte eksempler som lages under undervisningen, og som da kan skrives op på veggtavlen, eller eksempler fra de skriftlige arbeider.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Serleg legg ein seg om å få borna til å veita støe i vanlege ord som skifter grammatisk funksjon: den, då, når, osb.

II. Minstekrav. 1 › Innleiing. › 4. Grammatikk.

Ein brukar både munnleg og sicriftleg analyse. Med den skriftlege analysa kan ein mel. a. pa stutt tid tå greie på kva alle elevane 1 klassa kan og skjønar av det som er gjennomgått.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

Dessutan må ein nytta ei stutt lærebok i gamalnorsk grammatikk (60—70 sider).

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

Med sikte på å utvide elevenes ordkjennskap og styrke deres kunnskap i grammatikk og deres sikkerhet i ortografi, driver en enkle ordstudier.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 2. Arbeidsplan › 8. SKOLEÅR › 1. Generell rettleiing for arbeidet med plan 3.

Det må legges vekt på at elevene kan analysere ord og setninger riktig og fullstendig.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

En arbeider særlig med setningslæren, og tar med det viktigste om bindeordene.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn › Språklære:

En hefter seg ved unntaksregler i den utstrekning en i hver klasse finner det hensiktsmessig.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn › Språklære:

- ordklassene, bøyningsøvinger — enkel analyse Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. Dessuten nye arbeidsmåter: — foredrag — gruppesamtaler — notat- teknikk — referat — sammendrag — samle opplysninger fra flere kilder, lage kildefortegnelse for et bestemt emne — øve vurderingsevne og kritisk holdning gjennom enkel rubrisering (for/mot, positiv/negativ) …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn › Språklære:

… Nye emner — kj-lyden — sj-lyden — j-lyden — bortfall av j foran i, y, ei, øy — stum t (bestemt form intetkjønn) — sammensatte ord/deling av ord — utropstegn — bøyningsformer av substantivet, artikkelen — verbet Alle emner knyttes til et ordområde som er høvelig for alderstrinnet. Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med oppgavetypene fra

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Avleidde ord, ordfamiliar, faste uttrykk; arveord, lånord, bilete i språket.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Ein repeterer emne frå tidlegare skoleår, med utviding av ordområde og syntaks.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn › Språklære:

Videreføring av arbeidet i 7. klassetrinn. Setningsledd. Apposisjoner, adverbiale tillegg, formelt subjekt, foreløpig subjekt. En kan ikke regne med at alle elever vil beherske dette. Setninger. Det viktigste er at elevene lærer å skille mellom hovedsetning og bisetning. En bør ikke legge for stor vekt på å skille mellom de forskjellige typer av bisetninger.

B. TILVALGSSTOFF

Det er ikke meningen at alle deler av skolegrammatikken skal gjennomgås om igjen.

Del III ca. 1/2 › A. ELEMENTÆR INNFØRING I SPRÅKVITENSKAP

… system: Fonemer og morfemer, prosodiske elementer, trykk og tonelag, kvantitet og kvalitet Ord: Orddannelse, ordfamilier, ordklasser, etymologi, synonymer, fremmedord og lånord, faste ord og vendinger Syntaks: Tid — tempus, modale forhold, kongruens, ordstilling. Gjennomgås i det omfang læreren finner det nødvendig Semantikk: Ordenes betydningsomfang, flertydighet og kontekst, definisjoner Forholdet tale/skrift: Fonemer/bokstaver, prinsipper for staving, fonemisk/fonematisk skrift, historisk/etymologisk staving, internasjonal staving

2. MÅL › 4. ARBEIDSMÅTAR › 4.2. Arbeidsformer

Skriftlege arbeidsformer I emnelista vil ein under punkt 3.2.2. finne kva for skriftlege øvingar som elevane skal ha, og under punkt 3.2.3. blir det kravd at elevane skal gå gjennom ei enkel språklære.

SPRÅKLÆRE

I dette språkarbeidet trenger de å tilegne seg de språklige byggesteinene som alt er nevnt, kunnskap om ortografi, ordklasser og ordbøyning.

SPRÅKLÆRE

Elevene må lære begrepene fra norsk grammatikk før de møter dem i fremmedspråk (se nedenfor), men en mer omfattende, systematisk framstilling av grammatikk hører hjemme på ungdomstrinnet.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og setningsoppbygning i samtale om egne og andres tekster