Grammatikk emne

Af Grammatiken gjennemgaaes i denne og de følgende Klasser udvalgte Punkter af Modersmaalets Form- og Ordføiningslære enten mundtligt i Tilknytning til Omridset eller efter en fyldigere Fremstilling med Omridset til Grundlag.

Reglene for skilletegnenes bruk gjennemgaaes her i sammenhæng, i forbindelse med gjennemgaaelsen av sætningslæren efter grammatikken.

rettledning. › 1. Undervisningen i grammatikk bør først og fremst

Barna skal vennes til å iaktta substantiv, verbum o. s. v. og legge merke til hvorledes de blir brukt i vårt sprog.

4. Grammatikk (sproglig iakttagelse).

Subjekt, predikat, objekt, — lette eksempler fra tale og lesning.

rettledning.

2. Undervisningen bør i de siste skoleårene støtte sig til en kort lærebok.

Under den almindelige grammatikklesning påvises de viktigste eiendommeligheter som særmerker landsmålet, således det viktigste om vokaler og diftonger, om substantivenes kjønn, om substantivens, adjektivers, pronomeners og verbers bøining, at man i almindelighet bruker omskrivning med preposisjon istedenfor genitiv, o.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kvar einskild bøyingsform av orda bør ein, når ein lærer borna dei, handsama som eit sjølvstendig ord: N: gut — guten — gutar — gutane, lesa — les, stygg — stygt — B: gutt — gutten — gutter — guttene, lese — leser, stygg — stygt.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Undersetninga skal dela hovud- setninga i to (70 — 80).

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

5. Grammatikk; Elevane skal kjenna att namnord og gjerningsord.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Klasse II

Ein går gjennom lette øvingsstykke og lesestykke etter ei næmingsbok, les bøyningslæra etter same boka og driv attåt mykje med elementære bøyningsøvingar.

IV. Gamalnorsk. › Pensum › Opplæringa

Boka bør òg ha eit stutt oversyn over ordavleiing og ordsamansetning.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Bøygningslæra og viktige delar av setningslæra blir lesne etter ei serskild lærebok.

VI. Plan 3. › 9. skoleår

… på ioo sider ien lesebok med utdrag fra våre mest kjente dikteres verker. Ca. 30 sider skal være på sidemålet, og ca. 15 sider skal være dikt, 3. å lese stille gjennom og svare på spørsmål fra ukjent tekst, gjerne enkelt fagstoff, 4. å analysere en periode, 5. å legge fram arbeidsbok med minst tre særoppgaver, og samtale om oppgavene.

VI. Plan 3. › 7. SKOLEÅR › Språklære.

En holder ved like og styrker elevenes kunnskaper i grammatikk ved analyse og ordstudier.

V. Kursplaner for 8. og 9. klasse. › 9. SKOLEÅR › Språklære.

Elever som følger Plan 2, skal her gjennomgå det samme som elever som følger Plan 1, men en bør ta noe mer hensyn til at grammatikk - undervisningen skal støtte opplæringen i engelsk.

ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

Men det som først og fremst må være avgjørende for både undervisningens omfang og emnevalg, er hensynet til at den skal fremme elevenes ferdighet i å bruke sitt morsmål.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Språklære:

Emner fra tidligere skoleår repeteres, med utviding av ordområde og syntaks. Nye emner: — kort o-lyd — hver/hvert — stum g gn/ng og/å komma ved oppregning former av verbet, infinitiv adjektivet subjekt, predikat Alle emner knyttes til område som er høvelig for alderstrinnet. Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: En fortsetter med et utvalg av oppgavetyper fra tidligere skoleår. …

ARBEIDSMÅTER › 5. Språklære

Språklæren skal omfatte vanlige grammatiske emner som analyse, ordklasser, setningslære, rettskrivning, ordlære og hovedtrekk i vårt språks utvikling.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

På dette steget bør ein leggje mest vekt på at elevane lærer å skilje undersetningar frå hovudsetningar, utan å gå inn på dei ulike slag undersetningar.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

Emne frå 2. klassesteget blir repeterte, med utviding av ordområde og syntaks.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Språklære:

- adjektivet

I. Kommunikasjon - forståing og teori › 11. Språket i bruk

- øving i korrekt målbruk auka innsikt i setnings- og periodebygnad

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.3. Kommentarar tii emnelista

Undervisninga i grammatikk må ta sikte på å støtte framandspråkopplæringa.

B. TILVALGSSTOFF › 3.3. Kommentar til emnelista › 3.3.1. Den språklige opplæringen

Målet med den formelle språkopplæringen i norsk er at elevene lærer å bruke sitt morsmål hensiktsmessig skriftlig og muntlig.

SIDEMÅLET

Eksempler fra ordtilfang, ordlaging og ordbygning (substantiv, verb).

SPRÅKLÆRE

Ord som passer sammen, ord blir til setning.

SPRÅKLÆRE

Dette er første steget inn i en tekstlære (funksjonell) grammatikk, som en bygger videre på gjennom hele skoletiden.

KAPITTEL 20 NORSK › SPRÅKLÆRE

De bør også kunne skille mellom innholdsord og formord og vite noe om setningstyper (hel- og leddsetninger) og setningsbygning.

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… språk-og kommunikasjonslære og kunne nytte denne kunnskapen i arbeidet med språk og tekst Hovudmoment Elevane skal ha grunnleggjande kunnskap om rettskriving, formverk og språkføring i hovudmålet ha grunnleggjande kunnskap om ordlære og setningslære, og kunne nytte kunnskapen i arbeidet med språk og tekst kjenne dei viktigaste elementa i språkleg kommunikasjon og kunne bruke denne kunnskapen i praktisk arbeid med språket

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… klart og presist, både skriftleg og munnleg, og kunne avpasse innhald og språkbruk etter kva slags samanhengar ein ordlegg seg i ha kunnskap om grammatikk og stilistikk og kunne nytte dei viktigaste omgrepa i arbeidet med språk og tekst ha kunnskap om og kunne gjere greie for korleis situasjonen påverkar språkbruken ha kunnskap om dei viktigaste sjangrane i skjønnlitteratur og …

Kompetansemål etter 4. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• variere setningskonstruksjon

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og setningsoppbygning i samtale om egne og andres tekster