Historisk tenkning og metode emne

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… Opfindel og maski ts udvikling. Arbeiderne. Tiden fra 1848—7 1 (nationalitetskam penes tid). Februarrevolutionens virkninger i Tyskland (Marsbevægelsen. Frankfurterparlamentet). Opstandene i det østerrigske monarki og kampen i Italien. Reaktionens seir. Den 2den franske republik. Nationalverkstederne. Statskupet 1851. Napoleon III og Frankrigs overvegt i Furopa. Krimkrigen. Italiens …

Historie.

Samlingens stykker tages fra det sidste aarhundredes kulturhistorie; men der tages ogsaa med stykker, der tjener til at uddybe kjendskabet til de middelalderske samfund og til den tidligere del af den nyere tids historie, saa der kan vindes et sikkert grundlag for forstaaelsen af udviklingen fra og med den franske revolution.

I. Mål.

Opplæringa i soge skal hjelpa elevane til kunnskapar som kan få dei til å skjøna at omskifta ikkje har komi på slump, men at dei er verknaden av visse årsaker som vi med større eller mindre visse kan f inna fram til og skjøna.

2. Å vekkje sans for dei viktigaste drivkreftene i samfunnsvoksteren i fortid og notid med tanke på å fremje samkjensle hos elevane med det samfunn og den verd dei lever i.

II. Samfunnsfagene og andre fag. › Generelle merknader.

Emneundervisningen er gjennomført for alle klassetrinn, men emnene er stort sett kronologisk ordnet.

III. Retningslinjer for undervisningen i samfunnsfag.

Klassen bør videre få anledning til å sette opp tidtavler og historiske oversikter.

C. Norsk utenrikspolitikk › 14. Fra analfabetisme til utdanningssamfunn.

Tidsdimensjonen er så vesentlig i historien at det er naturlig i hovedtrekk å følge en kronologisk linje i undervisningen, men selvsagt alltid prøve å utnytte de muligheter som finnes til å aktualisere stoffet.

I. Nordens historie › 3.3. Kommentar til arbeidsstoffet i historie

Den skal dessuten hjelpe elevene til å forstå vår egen tid ved å vise hvordan tidligere generasjoners tanker og virke har vært med på å forme den verden og det samfunn vi selv lever i.

DET NORSKE SAMFUNNET I ENDRING

For at elevane skal få allsidig innsikt i forholda i samfunnet, og for å få fram dei store endringane som har foregått, bør ein studere utviklinga som ein brei, samansett prosess.

KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD

Elevane må derfor kort få gjennomgått dei store historiske linjene frå Egypt, Hellas og romartida og fram til i dag.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › EUROPA

I emnet skal en ta opp sentrale utviklingstrekk og endringsprosesser i Europa fra 1700-tallet og fram til i dag, med hovedvekt på tiden etter 1800.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Elevene må lære å forstå at det samfunnet vi lever i, er utviklet og formet av dem som har levd i dette landet før oss.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.- 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

Dei skal kunne greie ut om og vurdere samanhengar, likskapar og ulikskapar i samfunnsutviklinga i ulike land og verdsdelar.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

Lære om samanhengar mellom idear og krav bak den amerikanske fridomskampen, den franske revolusjonen og den norske grunnlova -vinne innsikt i korleis kampen om makt mellom Storting og regjering førte til parlamentarisme og la grunnen for dei politiske partia.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1750

- greie ut om og vurdere dei nasjonale og globale følgjene av den materielle voksteren i etterkrigstida og dei teknologiske nyvinningane i dei ulike primær- og sekundærnæringane og i hushaldning, transport og massemedium arbeide med utviklingslinjer i det norske samfunnet i etterkrigsåra med vekt på framvoksteren av velferdsstaten.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

finne døme på hendingar som har vore med på å forme dagens Noreg, og reflektere over korleis samfunnet kunne ha vorte dersom desse hendingane hadde utvikla seg annleis

UTDANNINGSPROGRAM

Hovedområdet handler om hvordan historisk kunnskap blir bygd opp, forstått og vurdert.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Underveisvurdering

Elevene utvikler og viser videre kompetanse når de presenterer ulike perspektiver på fortidige hendelser, og når de reflekterer over hvordan framstillinger av fortiden brukes og hvordan fortiden bidrar til å prege dem selv som mennesker.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan møter mellom mennesker har bidratt til å endre hvordan mennesker har tenkt og samfunn har vært organisert

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan ideologier og tankesett på 1900-tallet og fram til i dag har bidratt til undertrykkelse, terror og folkemord som holocaust