Historisk tenkning og metode emne

V ganske kan ophøre; men han maa samtidig sørge for, at Disciplene faa et levende Indtryk af Sammenhængen mellem Personerne, Begivenhederne og Tidens Tænke- og Levesæt, ligesom de maa opøves i at give efter de forskjellige Alderstrin afpassede Karakteristiker

… udvikle og klargjøre Elevens Opfetning af Samfundsmyndigheder og Samfundspligter under stadig Henvisning til vore hjemlige Forhold Ihvorvel der saaledes bør sondres mellem de historiske Kjendsgjerninger, der skulle læres og huskes, og de illustrerende Skildringer med den kulturhistoriske Detail, bliver det dog Undervisningens Sag at sammenarbeide det Hele saaledes, at der for Disciplene kun danner sig et Billede af vedkommende Tidsafsnit.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

Revolutionens og keiserdømmets betydning for Frankrig og det øvrige Europa, særlig i politisk, religiøs, socialøkonomisk og national henseende.

II. Minstekrav.

79 Det nye på alle disse områdene kom ikke av seg seiv. Det kom fordi menneskene hadde bruk for det, og bygde på forsøk og teoretisk studium gjennom lange tider — naturvitenskap.

III. Rettleiing.

Når en er ferdig med et emne eller et avsnitt som hører til minstekravene, høver det i regelen godt ganske kort å sammenfatte og understreke hovedinnholdet av det som er gjennomgått, men helt i strid med denne planen ville det være å la barna pugge et slikt sammendrag og det til og med uten å ha gjennomgått hele det stoff …

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

Nye innslag i næringslivet: De store oppdaginger, økende folkemengde og varebytte i Vest-Europa, økende skipsfart skaper større etterspørsel etter varer Norge kan skaffe: fisk, tømmer, jern.

II. Samfunnsfagene og andre fag. › Generelle merknader.

Når det gjelder historien, bryter planen i noen grad med den kronologiske historieundervisning.

D. Utviklingslandene og de industrialiserte land

Her skulle det være mulig å gi en noenlunde sammenhengende og fyldig framstilling, men også for dette tidsrommet må den enkelte klasse eller elev ha mulighet for å velge enkelte emner til fordypning og gå lettere over andre.

I. Nordens historie

Målet er å skape forståelse for hvordan samfunnsmessige betingelser og drivkrefter, lokalt og globalt, spiller sammen i en historisk prosess, og omformer de forskjellige sider av samfunnslivet.

I. Nordens historie

Det vil dermed bli lettere å følge og forstå hovedlinjene i utviklingen mellom de endringsfasene en velger å studere grundig, selv om en i den sammenbindende oversikten skulle velge å legge hovedvekten på én side av samfunnslivet.

MENNESKE OG SAMFUNN FØR OSS

Kjensla av at elevane sjølv er ein del av historia og sjølv er med på å forme henne, kan på denne måten verte styrkt.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › MENNESKER OG SAMFUNN FØR OSS

Utvalget av undervisningsemner trenger ikke følge en fast kronologi, men kan veksle mellom stoff fra ulike delemner.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

I en viss grad vil det være naturlig å trekke opp utviklingslinjer fra de eldste tider og framover (repetisjon fra barnetrinnet).

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

- skaffe seg kunnskap om auken i verdshandelen, korleis det har gjort landa økonomisk avhengige av kvarandre og endra dei sosiale forholda og klasse- og lagdelinga innanfor landa

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

Bli kjende med samanhengen mellom antikken og samfunnet i dag slik han kjem til uttrykk i styre og stell, kunst og arkitektur, og møte omgrep som til dømes olympiade, maraton, spartansk og senat Elevane skal lære omverda å kjenne og kunne gjere greie for ulike landskap, ressursar, næringar og busetjingsmønster.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Historie - hovudlinjer frå om lag 1 750

Undersøkje korleis desse historiske hendingane har inspirert målarkunst, litteratur, arkitektur og musikk.

UTDANNINGSPROGRAM - PROGRAMOMRÅDE FOR FORMGIVINGSFAG › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• bruke omgrepa fortid, notid og framtid om seg sjølv og familien sin

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• forklare teknologiske og samfunnsmessige endringar som følgde av den industrielle revolusjonen

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• lage spørsmål om sentrale internasjonale konfliktar på 1900-talet og i vårt eige hundreår, formulere årsaksforklaringar og diskutere konsekvensar av konfliktane drøfte viktige omveltingar i samfunnet i nyare tid, og reflektere over korleis dagens samfunn opnar for nye omveltingar

Om faget › Kjerneelementer › Utforskende historie og kildekritisk bevissthet

De skal kunne vurdere mulige årsaks- og virkningsforhold i fortiden og hvorfor systemer og fenomener forandrer seg eller er stabile.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for hvordan handel og økonomiske systemer har påvirket maktforhold og menneskers liv

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter vg3 – påbygging til generell › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hvordan fortiden brukes i lokalmiljøet og av ulike aktører, og drøfte hensikten med denne historiebruken