Kart og jordkunnskap emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1805Kathedralskolerne–1858 1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1899Gymnasiet–1911 1911Gymnasiet–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973 1973Gymnaset–1976 R76Videregående skole1976–1994 R94Videregående opplæring1994–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

1916Landsgymnaset–1950 Øk. gymnas 19641964–1973

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

8 av 31 planer

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1877	Undervisningsplan for Kristiania stift (1877)	SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER Derefter fremvises og forklares Norges Kart, hvorunder Børnene gjøres bekjendte med Landets Grændser, Størrelse og naturlige Hoveddele.	Samfunnsfag	s. 6 NB
		SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER Hvis han har Evne dertil, vil det være særdeles hensigtsmæssigt, at han paa Vægtavlen optegner et Rids med Omegnens Gaarde, Bække, Vand, Aaser m. m.; derved ville Børnene bedst vinde en Forestilling om, hvorledes Dele af Jorden kunne afbildes paa et Landkart.	Samfunnsfag	s. 6 NB
		SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER Efter en saadan Oversigt over den hele Jords Overflade gjøres Børnene ved Hjælp af Europas Kart nærmere bekjendte med denne Verdensdel, og sluttelig gaar man atter tilbage til Fædrelandet, for at Børnene kunne lære at kjende dets naturlige Beskaffenhed, de større Dalfører og Vasdrag, den geistlige og verdslige Inddeling, de større Byer og Landets vigtigste Næringsveie.	Samfunnsfag	s. 6 NB
		Alle 6 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	IV. Arbeidsplan for skuleåra. Oppøving i å skjøna kart Innøving av dei geografiske nemningane: Fjell, dal, slette, — bekk, elv, foss, — tjørn, vatn, innsjø, — fjord, vik, halvøy, øy. Borna får laga grunnrit av klasseromet, skulehuset og skulegarden. Målstokk.	Samfunnsfagi planen: Heimstadlære	1939 s. 77 1954 s. 76
		IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse. … skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt, men ennå i forholdsvis store tidsavsnitt i 6. skoleår. En støtter stadig undervisningen til kart og bilder. Barna tegner noen enkle kartskisser. Tida fra omkr. 1450 til 1814. 1. De store oppdaginger (omkr. 1500): Europeerne lærer å kjenne mer av verden. Den verden romerne kjente på Augustus' tid. Den verden …	Historie	1948 s. 91 NB
		II. Minstekrav. De skal i samband med dette få noe kjennskap til bruken av kart.	Samfunnsfagi planen: Heimstadlære	1957 s. 63 NB
		Alle 30 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	«Topografisk oversikt over de fremmede verdensdeler,»	Historiei planen: Samfunnsfag	1966 s. 151 NB
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	RETTLEIANDE ÅRSPLANAR › Gruppearbeid. Dei store verdshava. Straumar, tidvatn, is i havet, saltinnhald.	Samfunnsfag	1980 s. 209 NB
		VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn › Gruppearbeid. De store verdenshav. Strømforhold, tidevann, is i havet, saltholdighet.	Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)	s. 209 NB
		VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn Topografisk oversikt over verdensdelene. I arktiske strøk: Sibir. Grønland. Nord- Canada. Antarktis. Samer, eskimoer og sibirske naturfolk. De store skogene: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. Steppen: Sentral- Asia. Pampaene i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking. Ørkenen: Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduiner.	Samfunnsfag	1974 s. 182 1980 s. 182
		Alle 8 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.10. Økologisk forståing og internasjonalt medansvar Jorda er i ferd med å bli fattigare og livsgrunnlaget for menneska truga med å bli redusert.	Generell del	s. 13 NB
		Del 3 a › 5. VURDERING Eksaminasjonen bør knyttes til utlevert materiale, f .eks. kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder, lærebøker, avis- eller tidsskriftsartikler med spørsmål som skal lede arbeidet.	Historie	1986 s. 123 NB
		Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER Jorda er i ferd med å bli fattigere.	Generell del	1983 s. 13 NB
1996	Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97	MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår - trene seg i å bruke kart, slik at dei kan bli fortrulege med dei geografiske hovuddraga i sin eigen kommune, sitt eige fylke, gran- nefylka og sitt eige land	Samfunnsfag	s. 181 NB
		MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår … kunne gjere greie for ulike landskap, ressursar, næringar og busetjingsmønster. Elevane skal utvikle kunnskap om samanhengar mellom naturressursar, næringar, busetjing og levevis, og om det nære tilhøvet urfolka har til naturen. Dei skal kunne reflektere over likskapar og ulikskapar i den mangfaldige verda vår. Elevane skal lære å bruke kart og gjerne nytte informasjonsteknologi der det er til praktisk hjelp.	Samfunnsfag	s. 181 NB
		MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Geografi - omverda vår - øve seg i å bruke kart for å lokalisere viktige fjellområde, elvar, land og byar i Norden og andre regionar i Europa.	Samfunnsfag	s. 182 NB
		Alle 11 sitater
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	Kompetansemål › Samfunnsgeografiske verktøy og metoder - finne fram til og gjøre rede for geografiske informasjonssystemer (GIS), og bruke GIS i arbeid med samfunnsgeografiske temaer	Samfunnsfag	Kompetansemål Udir
		Kompetansemål etter 4. årssteget › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • lage og bruke enkle kart til å orientere seg i nærområdet	Andre fag	s. 154 NB
		Kompetansemål › Geografiske kjelder og verktøy - bruke digitale kart og geografiske informasjonssystem (GIS)	Samfunnsfag	2006 s. 167 nynorsk · Samfunnsfag Kompetansemål
		Alle 20 sitater
2019	Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20	Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • beskrive kultur- og naturlandskap i Norge og samtale om hvordan historiske og geografiske kilder, inkludert kart, kan gi informasjon om landskap	Samfunnsfag	2019 s. 7 2026 s. 7
		Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • forstå hvordan geografiske informasjonssystemer brukes i lokale planprosesser, og reflektere over konsekvenser av planer og hvordan ulike aktører kan påvirke planprosesser	Samfunnsfag	2021 s. 5 Udir
		Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • samtale om hvordan ulike kilder, inkludert kart, kan gi informasjon om samfunnsfaglige spørsmål	Samfunnsfag	s. 6 Udir

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 4 sitater
Det samiske læreplanverket (L97S) 1 sitat
LK06 – samiske planer 16 sitater
LK20 – samiske planer 3 sitater
R76 – samiske planer 1 sitat

Beslektet

Hendelser og emner