Kart og jordkunnskap

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Oppøving i å skjøna kart Innøving av dei geografiske nemningane: Fjell, dal, slette, — bekk, elv, foss, — tjørn, vatn, innsjø, — fjord, vik, halvøy, øy. Borna får laga grunnrit av klasseromet, skulehuset og skulegarden. Målstokk.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

… skoleåret er framstillinga av Norges- og verdenshistoria ført mer parallelt, men ennå i forholdsvis store tidsavsnitt i 6. skoleår. En støtter stadig undervisningen til kart og bilder. Barna tegner noen enkle kartskisser. Tida fra omkr. 1450 til 1814. 1. De store oppdaginger (omkr. 1500): Europeerne lærer å kjenne mer av verden. Den verden romerne kjente på Augustus' tid. Den verden …

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

De skal i samband med dette få noe kjennskap til bruken av kart.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Arbeidsøving: Et enkelt kartriss over det klassen har sett, i sandkassa og i tegneboka.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Ved den forberedende geografiundervisning tegner barna grunnriss og enkle kartskisser.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

I den førebuande geografiopplæringa teiknar borna grunnriss og einfelte kartskisser.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Borna får laga grunnrit av klasseromet, skulehuset og skulegarden. Målstokk. Kartriss av heimstaden på veggtavla eller på papir. Nord, sør, aust, vest på kartet.

IV. Heimstadlære. › II. Minstekrav.

I samband med dette skal borna få noko rettleiing i å bruka kart.

IV. Heimstadlære. › 111. Rettleiing.

Når en i 3. klasse lærer barna om kartet, kan det høve godt å ta for seg hele dalføret eller fylket.

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Dei skulle og ha visse vilkår for å skjøna einfelt historisk samanheng, Ein stør stendig opplæringa til kart og bilete.

IV. Heimstadlære. › III. Rettleiing.

Yed den forberedende geografiundervisning tegner barna grunnriss og enkle kartskisser.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Hvis en har tid, vil en kunne gi barna et par arbeidsoppgåver i orientering ved å bygge i sandkassa eller tegne et par bestemte områder på heimstaden.

V. Historie. › III. Rettleiing. › Læremidler.

Skolen bør være godt utstyrt med høvelige læremidler: kart, billedstoff av ymse slag (historiske plansjer, bilder for balloptikon, og om mulig film), ymse slag gjenstander og modeller, litteratur til utfyllende lesing (klassesett), handbøker (enkelte eksemplarer) o. a. Har en høve til det, nytter en også skolekringkastinga. Hjelpemidlene må være oppbevart på bestemte steder og være godt ordnet, slik at en …

V. Historie. › 111. Rettleiing. › Læremidler.

Skolen bør være godt utstyrt med høvelige læremidler: kart, billedstoff av ymse slag (historiske plansjer, bilder for balloptikon, og om mulig film), ymse slag gjenstander og modeller, litteratur til utfyllende lesing (klassesett), handbøker (enkelte eksemplarer) o.

V. Soge. › 111. Rettleiing.

Skulen bør vera godt budd med høvelege læremiddel, kart, bilete av ymse slag (historiske plansjar, bilete for balloptikon, og film om det er råd), ymse slag ting og modellar, litteratur til utfyllande lesing (klassesett), handbøker (einskilde eksemplar) o.

V. Historie. › 11. Minstekrav. › Rettleiing. › Læremidler.

Skolen bør være godt utstyrt med høvelige læremidler, kart, billedstoff av ymse slag (historiske plansjer, bilder for balloptikon, og om mulig film), ymse

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Kart som viser heimstaden sin plass i eit større område, fylke, land, heimsbolk. Fylkeskart, Noregs-kart, globus.

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Byen og landet. By, bygd. Busetting. Virksomhet. Noen geografiske begreper. Kartriss. Historiske minner. Eksempel på mer utformet plan. By: Bygninger: Grunnmur, selve bygningen, tak m. m Byggematerialer, byggearbeider. Større bygninger. Skoler. Posthus. Telegraf bygning. Kirke. Fabrikker. Brannvakt m. fl. Gater. Torg. Renhold. Politi. I sjøbyer: Havn, brygge. Varehus, baller, kasser m. m. Ymse slag skip og båter. Trafikk og trafikkregler. …

IV. Heimstadlære. › IV. Arbeidsplan for klassene. › 3. klasse.

Byen og landet. By, bygd. Busetting. Virksomhet. Noen geografiske begreper. Kartriss. Historiske minner. Eksempel på mer utformet plan. By: Bygninger: Grunnmur, selve bygningen, tak m. m Byggematerialer, byggearbeider. Større bygninger. Skoler. Posthus. Telegrafbygning. Kirke. Fabrikker. Brannvakt m. fl. Gater. Torg. Renhold. Politi. I sjøbyer: Havn, brygge. Varehus, baller, kasser m. m. Ymse slag skip og båter. Trafikk og trafikkregler. Verksteder, …

V. Soge. › III. Rettleiing.

Skulen bør vera godt budd med høvelege læremiddel, kart, bilete av ymse slag (historiske plansjar, bilete for balloptikon, og film om det er råd), ymse slag ting og modellar, litteratur til utfyllande lesing (klassesett), handbøker (einskilde eksemplar) o.

V. Historie. › IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

92 varebytte. Byene får større betydning. Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser i betydning. 3. Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjølandene og Norden. 4. Renessanse — vitenskap, kunst og oppfinninger : Det nye verdensbilde, Kopernikus, Galilei (Newton). Leonardo, Michel Angelo, Rafael. Boktrykkerkunsten. Kruttet og forandringen i krigføringen. Det trengs mer penger …

V. Historie. › III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 6. klasse.

… Europa: Nye varer og større innførsel av mange varer som var kjent før — mest av alt edle metaller som blir billigere. Større varebytte. Byene får større betydning. Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser i betydning. 3. Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjø-landene og Norden. 4. Renessanse — vitenskap, kunst og …

V. Soge. › IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Det lever folkeslag mange stader på jorda i dag på heilt anna vis enn vi gjer her i Noreg: Eskimoliv.