Kart og jordkunnskap emne

1800 1850 1900 1950 2000

Folkeskole og grunnskole

1834Almueskolerne på landet–1861 1877Kristiania stift–1889 1889Landsfolkeskolen–1922 N22Landsfolkeskolen1922–1939 N39Folkeskolen1939–1974 M74Grunnskolen1974–1986 M85Grunnskolen, revidert og midlertidig utgave1986–1987 M87Grunnskolen1987–1997 L9710-årige grunnskolen1997–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

N25Byfolkeskolen1925–1939 1947Framhaldsskolen–1975

L60Forsøk med 9-årig skole1960–1971 M71Grunnskolen, forsøksutgave1971–1974

Middelskole og realskole

1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1897Middelskolen–1911 1911Middelskolen–1921 1921Treårig middelskole–1925 1925Middelskolen–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973

Gymnas og videregående

1805Kathedralskolerne–1858 1858Lærde og realskoler–1885 1885Middelskoler og gymnasier–1897 1899Gymnasiet–1911 1911Gymnasiet–1950 1950Høgre almenskolen–1964 1964Realskolen og gymnaset–1973 1973Gymnaset–1976 R76Videregående skole1976–1994 R94Videregående opplæring1994–2006 LK06Kunnskapsløftet2006–2020 LK20Kunnskapsløftet 20202020–

1916Landsgymnaset–1950 Øk. gymnas 19641964–1973

med sitateruten sitaterikke i atlasetanslått brukstid

8 av 31 planer

I læreplanene

År	Plan	Sitater	Fag	Side
1877	Undervisningsplan for Kristiania stift (1877)	SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER Som Læremiddel benyttes dels de herhen hørende Afsnit af Læsebogen, dels særskilte mindre Lærebøger, som maatte være forhaanden, men først og fremst kommer det an paa, at Læreren er istand til ved mundtlig Skildring og Fortælling samt ved Benyttelse af Karter, Tegninger og andre Anskuelsesmidler, som Skolen maatte besidde, at vække Børnene til livlig Deltagelse i denne Undervisning.	Samfunnsfag	s. 5 NB
		SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER Derpaa fortælles dem om Jordens Kugleform og om Fordelingen af Land og Vand, (Verdensdelene og Verdenshavene, deres Grændser og indbyrdes Sammenhæng).	Samfunnsfag	s. 6 NB
		Alle 6 sitater
1939	Normalplan for folkeskolen (N39)	11. Minstekrav. › Rettleiing. › Læremidler. Skolen bør være godt utstyrt med høvelige læremidler, kart, billedstoff av ymse slag (historiske plansjer, bilder for balloptikon, og om mulig film), ymse	Historie	1948 s. 85 1957 s. 82
		IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse. 92 varebytte. Byene får større betydning. Middelhavet ikke lenger verdenshav. Landene ved Atlanterhavet vokser i betydning. 3. Nederland blir sterk sjømakt (kort): Handel på land utenfor Europa, med Sør-Europa, Østersjølandene og Norden. 4. Renessanse — vitenskap, kunst og oppfinninger : Det nye verdensbilde, Kopernikus, Galilei (Newton). Leonardo, Michel Angelo, Rafael. Boktrykkerkunsten. Kruttet og forandringen i krigføringen. Det trengs mer penger …	Historie	1948 s. 92 NB
		111. Rettleiing. › Læremidler. Skolen bør være godt utstyrt med høvelige læremidler: kart, billedstoff av ymse slag (historiske plansjer, bilder for balloptikon, og om mulig film), ymse slag gjenstander og modeller, litteratur til utfyllende lesing (klassesett), handbøker (enkelte eksemplarer) o.	Historie	1962 s. 82 NB
		Alle 30 sitater
1960	Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60	«Topografisk oversikt over de fremmede verdensdeler,»	Historiei planen: Samfunnsfag	1966 s. 151 NB
1974	Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74	RETTLEIANDE ÅRSPLANAR … oss og i andre land: Husdyr. Nyttevokstrar. Reiskapar. Driftsmåtar. Mat til milliardar: Folketalet aukar. Situasjonen i dag og i framtida. 7. klassesteget Verdsrommet : Planetane, solsystemet, verdsrommet. Jorda: Form, storleik, land, kart, kartanalyse. Naturfolk - kulturfolk: Jegerfolk, fangstfolk, nomadar. Dei største etniske folkegruppene. Havet og den rolle det spelar: Havstraumar, tidvatn, saltinnhald. Næringsstoffa i havet. Fiske, samferdsel. Folka på jorda: …	Samfunnsfag	1980 s. 183 NB
		Alle 8 sitater
1976	Læreplan for den videregående skoleR76	Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDDEL › 1.10. Økologisk forståing og internasjonalt medansvar Jorda er i ferd med å bli fattigare og livsgrunnlaget for menneska truga med å bli redusert.	Generell del	s. 13 NB
		Del 3 a › 5. VURDERING Eksaminasjonen bør knyttes til utlevert materiale, f .eks. kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder, lærebøker, avis- eller tidsskriftsartikler med spørsmål som skal lede arbeidet.	Historie	1986 s. 123 NB
		Alle 3 sitater
1996	Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97	MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 3. klasse › Menneske og samfunn før oss - bli kjende med geografiske storformer som fjell, fjordar, dalar, kyst og innsjøar, til dømes på bilete, på kart eller på tur SIDE 179 SAMFUNNSFAG	Samfunnsfag	s. 179 NB
		MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 1.-4. klasse › 2. klasse › Menneske og samfunn før oss - bli kjende med landa i Midtausten gjennom å høyre om til dømes faraoar, pyramidar og sfinksar Å orientere seg i omverda I opplæringa skal elevane -arbeide med omgrep som til dømes sol, jord, måne, år, månad, dag og natt	Samfunnsfag	s. 179 NB
		MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 8. klasse › Geografi - ei verd av likskap og ulikskap - arbeide med naturgrunnlaget - jorda som del av universet, dei indre og ytre kreftene til jorda, rørslene i luftmassane, krinsløpet til vatnet, ver, klima og vegetasjon.	Samfunnsfag	s. 185 NB
		Alle 11 sitater
2006	Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06	Kompetansemål etter 4. årssteget › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • plassere og beskrive posisjonar i rutenett, på kart og i koordinatsystem, både med og utan digitale verktøy Måling	Andre fag	s. 62 NB
		Kompetansemål etter Vg1P › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • tolke og framstille arbeidsteikningar, kart, skisser og perspektivteikningar knytte til yrkesliv, kunst og arkitektur lage og kjenne att mønster av like eller ulike former som kan fylle heile planet Økonomi	Andre fag	s. 66 NB
		Geografiske kjelder og verktøy Hovudområdet geografiske kjelder og verktøy omfattar bruk av kart, bilete, statistikk og geografiske informasjonssystem.	Samfunnsfag	Kompetansemål Udir
		Alle 20 sitater
2019	Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20	Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 4. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • beskrive kultur- og naturlandskap i Norge og samtale om hvordan historiske og geografiske kilder, inkludert kart, kan gi informasjon om landskap	Samfunnsfag	2019 s. 7 2026 s. 7
		Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • forstå hvordan geografiske informasjonssystemer brukes i lokale planprosesser, og reflektere over konsekvenser av planer og hvordan ulike aktører kan påvirke planprosesser	Samfunnsfag	2021 s. 5 Udir
		Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • samtale om hvordan ulike kilder, inkludert kart, kan gi informasjon om samfunnsfaglige spørsmål	Samfunnsfag	s. 6 Udir

Særskilte planer

L60 – tilrettelagt opplæring 4 sitater
Det samiske læreplanverket (L97S) 1 sitat
LK06 – samiske planer 16 sitater
LK20 – samiske planer 3 sitater
R76 – samiske planer 1 sitat

Beslektet

Hendelser og emner