Arbeidsliv og forbruk emne

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

våronn og våronnreiskap: Jord (jordsmon): Mold, sand, leire.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… andre saker). 10. Christian Michelsen og 7. juni 1905 11. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeidarrørsla aukar. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei dg. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving. Fråhaldsarbeidet. 12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 1500—1660.

… endar med at nye grenser blir fastsette endeleg i 1660. Kongen må selja jordgods som går over til kjøpmenn i byane og embetsmenn og seinare til leiglendingane. Talet på sjølveigande bønder stig. I samband med den stutte omtalen av ufredane (ikkje detaljar, ikkje årstal) fortel ein om Sverikes freistnader på landvinningar i tida 1500 —1660: austetter i Øystersjølanda, vestetter i …

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.).

(Direkte og indirekte skatter.) 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks, samvirke blant forbrukere og produsenter.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Billett, takst og andre begreper i forbindelse med reiser.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn

193 13 I butikken: Forskjellige slags butikker og varer. Hvor varene kommer fra. Mål. Vekt. Priser. Besøk i butikker. Park og hage: Hageblomster. Prydbusker. Bærbusker. Frukttrær. Plen. Fra blomst til frukt. Frø og frøspredning. Hageredskap. Skolehage. Dag og tid: Sekund, minutt, time. Døgn. Ukedager, måned, årstider (i vårt land og andre land) . Fødselsdager. I trafikken: Trafikkregler og trafikkskilt. Kjørebane, …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Fra råstoff til feidig vare. Jordbruk, fiske, hagebruk, skogbruk, gruvedrift, reindrift. Reiseliv og transport. Trafikkårer (vei, gate, sjø, luft). Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som hjelper oss. Politivesen (trafikk, ulykker, ro og orden, forbrytelser) . …

EMNEPLAN › 1. Innledning › 2. Inntektsfordeling

Generell oversikt Funksjonell og personlig inntektsfordeling Arbeidslivets organisasjon

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

… åpent øye for dagsaktuelle samfunnsproblemer og ta disse opp i tilknytning til elevenes interesser. , Undervisningen i samfunnskunnskap skal omfatte stoff fra følgende saksområder : Kontakt og påvirkning. Næringsliv, yrke og økonomi. Sosiale spørsmål. Lov og rett. Politikk. I samfunnsfag skal det gis oversyn over andre religioner og livssyn og arbeidet for fred og forståelse mellom nasjonene. Den generelle del …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… og kva dei skal tene til. Ulike slag bygg (rekkjehus, høgblokk, einebustad, skole, kyrkje, fabrikk, hytte, telt, gard). Vegetasjon og dyreliv. Plantar og dyr nær heimstaden Friluftsliv. Parkar. Kjøp og sal. Ymse slag butikkar. Betaling. Mål og vekt. Hos einjlyttsamefamilie. Vi følgjer familien i eitt år: Sommar. Familien kjem til sommarbuplassen. Sommarhus, telt, gjetartelt. Raskplass. — Grav til avfallet for …

Del 3 a › 2. MÅL

Arbeid og produksjon som grunnleggende prosess i alle samfunn Sammenhengen mellom produksjonsmåte og type samfunn (hva slags teknologi? grad av spesialisering, rasjonalisering, masseproduksjon, ressursbruk; næringsstruktur og bosettingsmønster) Produksjonsmåtens betydning for menneskets forhold til arbeidet (fremme dgjøring?) Bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet Arbeidslivet i Norge

KULTURGEOGRAFI › 1. Jordbruket i Norge

1. Jordbruket i Norge

Del 3 a › 2. MÅL

75 Normkonflikter, rollekonflikter og avvik 5 Arbeid Produksjon Forbruk Hva betyr det for mennesket å arbeide? Arbeid og produksjon som grunnleggende prosess i alle samfunn Sammenhengen mellom produksjonsmåte og type samfunn (hva slags teknologi? grad av spesialisering, rasjonalisering, masseproduksjon, ressursbruk; næringsstruktur og bosettingsmønster) Produksjonsmåtens betydning for menneskets forhold til arbeidet (fremme dgjøring?) Bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet Arbeidslivet i Norge

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… utvikling – det nye samfunnet tar form: Fra naturalhushold til pengehushold. Utskifting og endringer i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvik- ling, folke flyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvik- ling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen. Samefolket: Samenes situasjon i den norske nasjonalstat. Næringsgrunnlag og boset- …

NATURGRUNNLAG, NÆRINGS- OG ARBEIDSLIV OG ØKONOMI

Naturgrunnlag: Naturforhold og naturressurser. Naturvern. Befolkning og bosetting: Befolkningsutvikling, befolkningsstruktur og bosettings- mønster. Urbanisering. Distriktspolitikk. Samfunnsplanlegging. Teknologi og næringsliv: Ressursutnytting og næringsliv. Endringer i teknologi, næringsliv og næringsstruktur. Oljeindustrien. Datateknologi, anvendelsesområ- der og konsekvenser for individ og samfunn. Lovverk, styring og påvirkning. Arbeidslivskunnskap og yrkesorientering: Arbeids- og yrkeskunnskap. Arbeids- miljø, likestilling, medbestemmelse, samarbeid og konfliktløsning. Organisasjoner i arbeidslivet. Fagbevegelsen. Sysselsetting …

RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Næringsliv og arbeidsliv i lokalsamfunnet: Oversikt over arbeidsplasser. Aktuelle eksempler fra ulike næringer. Besøke arbeidsplasser. Arbeidsmiljø. Pendling.

Produksjon og arbeid

Hovedområdet produksjon og arbeid handler om produksjon i ulike kulturer og tidsepoker og om arbeidets betydning for individ og samfunn.

Kompetansemål › Produksjon og arbeid

- sammenlikne produksjon i ulike kulturer og tidsepoker

Kompetansemål etter Vg1P › Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• undersøkje og vurdere forbruk og ulike høve til lån og sparing ved hjelp av nettbaserte forbrukarkalkulatorar Sannsyn

Om faget › Grunnleggende ferdigheter

Elevene må også kunne regne for å forvalte pengebruk og få oversikt over personlig økonomi.