Arbeidsliv og forbruk emne

MÅL.

… Utflukt til nærmeste byen — eller billede av en by. Gater, torv. Større bygninger: Skoler, kirker, museer, posthus o. s. v. Vannledning. Brandvesen. Politi. Jernbane. Post. Telegraf. Et verksted. En fabrikk. Besøk med iakttagelse av råstoff, maskiner og andre arbeidsredskaper. Det ferdige produkt. Butikk. Handel og samferdsel. Dyr og planter, typiske for andre landsdeler. Litt om livet i heimbygda i …

MÅL.

… emne som blir valgt. Dette kan_ være åker og eng, hagen, skogen, sjøen, fjellet o. s. v. med det plante- og dyrelivet som hører til emnet. Til dette knytter en iakttagelser av arbeidslivet. Barnet skal gjennem iakttagelsen lære å følge livet i naturen og legge merke til det arbeid menneskene har med å gjøre naturen nyttig for sig. Også her …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Frå arbeidslivet: Utrusting til fiske, fiskereiskap (garn, line), olje, proviant til turen. På havet etter fisken, salting, tørking (kleppfisk).

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 1. Våre besteforeldre si tid.

Korleis dei budde før, og korleis vi bur no f. Korleis dei arbeidde før, og korleis vi arbeider no: Reiskapar i den tida og no i handverk, industri og jordbruk.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

… korleis kornet brydder og gror. No litt om bløming og mogning. Arbeidsøving: Teikna reiskap, .høyvogn, aks av dei ymse kornslaga. På skulen bør ein ha prøver av kornslaga. Tresking, mylne, kvernhus. Mjøl, brød, baking. Arbeidsøving: Teikna eller forma brød, kjevle o. a. Skogen og fjellet. Plantelivet: Gran, fure, bjørk, or, einer, tytebær, blåbær, lyng. Arbeidsøving: Teikna gran, fure, bjørk o. …

ARBEIDSMÅTER

Fra samfunnskunnskap vil det være naturlig å ta med følgene av industrialiseringen når det gjelder bosetting, sysselsetting og dagligliv.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… Besøk på et verksted, en fabrikk, et meieri, e.l. Intervjuer. Fra råstoff til ferdig vare.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Besøk på et verksted, en fabrikk, et meieri, e.l.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… årstider. Innearbeid om vinteren. (Husflid, saum av vinterklede). Vår. Vårflytting, næringsbehovet til reinen. Kalving. - «Kalvetjuvar», kråka, ørna, reven. Hornfelling, hårskifte. Isfiske. Familien kjem fram til sommarbustaden. Kva gjev reindrifta oss ? Noko av føremålet med å følgje årsrytmen til reinen må vere å få fram korleis dyra er avhengige av og tilpassar seg naturtilhøva og korleis mennesket er avhengig …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Ulike gjerdetypar. «Skremslegjerde» (langt tau med raslande plastposar). Merkingsgjerde, slaktegjerde, sperregjerde. Bærplukking. Sennegrasskjering. Haust. Sopp og «sopp-uro» (vista) hos reinen. Hornfelling. Haustslakting. Kjøring av levande rein. Slakteri. Kva verdi det har for bygda. Slaktarar, slakteriarbeidarar, sjåførar. Eksportvare. Brunsttida. Haustflytting. Veret om hausten gjer flyttinga vanskeleg. Framkomstmiddel før og no. Kløvrein, kjørerein og pulkar (kjørepulk, lastepulk, matpulk). Selety, taumar, grime. (Museumsbesøk). …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Besøk på ein verkstad, ein fabrikk, eit meieri e.l. Intervju. Frå råstoff til ferdig vare. Reiseliv og reisemåtar: Bussruter. Jernbanestasjon. Rutebåtar. Flyplass. Forteljing om reiser. Kart over reiseruter. Bil, båt, fly 0.1. Verdsomsegling på globusen. Kommunikasjon og massemedia: Post. Telefon. Telegraf. Aviser. Radio. …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- Bedrifta som organisasjon, ulike organisasjonsteoriar, roller i arbeidslivet

Del 3 a › 2. MÅL

75 Normkonflikter, rollekonflikter og avvik 5 Arbeid Produksjon Forbruk Hva betyr det for mennesket å arbeide? Arbeid og produksjon som grunnleggende prosess i alle samfunn Sammenhengen mellom produksjonsmåte og type samfunn (hva slags teknologi? grad av spesialisering, rasjonalisering, masseproduksjon, ressursbruk; næringsstruktur og bosettingsmønster) Produksjonsmåtens betydning for menneskets forhold til arbeidet (fremme dgjøring?) Bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet Arbeidslivet i Norge

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

… T Næringenes kjennetegn Primær-, sekundær- og tertiærnæringer. Hva produseres, hvordan foregår produksjonen? Utvikling over tid. Oversikt, med vekt på norske forhold. K Næringenes lokalisering Hvor og hvorfor? Konsekvenser for arealutnyttingen ved ulike næringer. K Regional ulikhet i næringsutvikling Sammenheng mellom næringsutvikling og befolkningsutvikling, med spesiell vekt på konsekvenser for fraflyttingsområder i Norge. Under tertiærnæringene må både offentlig og privat service …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… samfunnsutviklingen har virket integrerende, hvordan den har skapt sosial og økonomisk likhet og ulikhet og hvordan den har skapt kulturell samhørighet eller avstand 1c kunne gjøre rede for overgangen fra det førindustrielle til det industrielle samfunn og moderniseringsprosessene innenfor primærnæringene, og kunne drøfte hvilken betydning prosessene har hatt for den sosiale og politiske utviklingen og for miljøet 1d kunne gjøre …

Produksjon og arbeid

Hovedområdet produksjon og arbeid handler om produksjon i ulike kulturer og tidsepoker og om arbeidets betydning for individ og samfunn.

Kompetansemål › Kompetansemål etter Vg1/ Vg2 › Utforskaren

- rekne ut inntekter, setje opp budsjett for eit hushald og vurdere korleis livssituasjon, sparing og låneopptak påverkar personleg økonomi

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter samfunnsøkonomi 2 › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for ulike årsaker til arbeidsledighet og vurdere virkemidler mot ledighet