Arbeidsliv og forbruk emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for klassene. › 2. klasse. Gata, torget Butikk. Varer. Handel. Fortau. Kjørebane. Vogn, sporvogn, bil buss. Ledninger over og under jorda. Trafikk — trafikkregler. | Samfunnsfagi planen: Heimstadlære (2. klasse) | 1962 s. 71 NB |
111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse. Folkemengden øker voldsomt — tilgangen på arbeidskraft også — arbeidernes kår. | Historie | 1962 s. 91 NB | ||
IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse. stemmerett.) 10. Det britiske samvelde: Engelske kolonier 1814. Engelske kolonier og Dominions 1910. England har svære økonomiske interesser overalt i verden. Engelske penger i Norges første jernbane — i norsk industri — slik er det også i mange andre land. | Historie | 1948 s. 96 NB | ||
| Alle 690 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum › Emne Med tanke på slike arbeid bør difor kvar skole kartleggje sitt omland og leggje ekskursjonsplanar som kan gje tildriv til vidare arbeid med emne som arkeologi, busetjing, stadnamn, gamal og ny bondekultur (byggjemåte, reiskapsbruk, driftsmåte, sæterbruk, bondekunst, fiske, fangst, båtbruk, handel, samferdsle, skogbruk, gruvedrift, gamal og ny bykultur, handverk, kjøpmannskap, verksdrift, lagsliv, byinstitusjonar, byborgarar). | Samfunnsfag | 1959 s. 78 NB |
HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Pensum Det kan t. d. vere «lengdesnitt» gjennom historia som kunsten, teknikken, samferdsla, jordbruket, individ og samfunn, rettsstaten gjennom tidene; det kan vere utfyllande lesnad attåt pensum i historie eller emne frå samfunnslæra; det kan òg vere aktstykke, t. d. grunnlova. | Samfunnsfag | 1959 s. 76 NB | ||
| Alle 36 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | IV. Plan for 4. skoleår. Den topografiske oversikten for hvert land må være det sentrale, men for hvert land må en forsøke å få fram det særmerkte i naturforhold, levevilkår, næringsliv, språk og kultur, og samtidig det som er felles for kultur og livssyn i Europa. | Samfunnsfag | s. 167 NB |
«I geografien skal elevene kunne lese og finne fram på verdenskartet, og de skal kunne huske noen sentrale fakta om hvert av de større landene.» | Samfunnsfag | s. 169 NB | ||
I. Indianerne i Nord-Amerika og i Sør-Amerika. › 8. skoleår. 5. Vis hvordan en streik oppstår, og hvordan den blir bilagt. | Samfunnsfag | s. 178 NB | ||
| Alle 59 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | «Yrkesutøveren er samtidig forbruker.» | Samfunnsfag | s. 99 (utledet) NB |
«Arbeidsgrupper bestående av kompetente lærere og elever kan i samarbeid med kommunale fagfolk f.eks. delta i økonomisk utredning, lokalsosiologiske studier, lokalhistorisk forskning, naturvern, visse sosiale» | Generell del | s. 11 NB | ||
«Storindustri - truster og karteller - nyproteksjonisme» | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 103 (utledet) NB | ||
| Alle 35 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | RETTLEIANDE ÅRSPLANAR Emnet kan takast som ei større arbeidsoppgåve, eller det kan eventuelt takast i 3. klasse i samband med arbeidslivet. | Historie | 1980 s. 206 NB |
| Alle 331 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 1. GENERELL INFORMASJON › 1.1. Beskrivelse av faget / Fag- og timefordeling Faget har følgende obligatorisk arbeidsstoff: Individ og samfunn, Økonomi og arbeidsliv, Politiske prosesser og rettsvesen, Fred og sikkerhet. | Samfunnsfag | 1992 s. 374 NB |
D. Utviklingslandene og de industrialiserte land D. Utviklingslandene og de industrialiserte land Industrialiserte lands egenart Utviklingslands økonomiske og kulturelle situasjon Fordelingsspørsmålet | Samfunnsfag | 1985 s. 157 NB | ||
4. ARBEIDSMÅTER 169 Kramkarer og landhandel Haugianismen Thranitterbevegelsen Husmennene (plikter, ytelser, kår) Kvinnens stilling (kvinnebevegelsens begynnelse, formell frigjøring av kvinnene, kvinner i arbeidslivet osv.) Kjønnsroller og familiestruktur før og nå Organisasjoners historie Idrettshistorie Biografier | Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfag | 1985 s. 169 NB | ||
| Alle 250 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | KOMMUNIKASJON, MEDIUM OG PÅVERKNAD … 1700-talet til fyrste verdskrigen. Økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle endringar. Revolusjonar. Kolonimakter. Krigar og kriser: Frå fyrste verdskrigen til «den kalde krigen». Verdskrigane. Endringar i maktforhold mellom statar. Avkolonisering. Blokkdanningar og internasjonalt samarbeid. Europa i dag: Norden. Andre sentrale regionar og land. Naturforhold og levekår. Ressursar og ressursutnytting. Økologiske endringar. Befolkning og busetjing. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur. Politisk system. | Historie | 1986 s. 217 NB |
NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI › 4.-6. klasse Frå nærmiljø til storsamfunn: Oversyn over heimefylket og landsdelen. Andre fylke og landsdelar. Konsentrasjonar av folk. Utvalde område. Næringsliv og næringsgrunnlag i ulike landsdelar. | Samfunnsfag | 1986 s. 203 NB | ||
| Alle 89 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMEFOLKET – SÁMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse Det samiske samfunnet i dag: Viktige geografiske trekk i det samiske området. Bosetting og næringsstruktur. Levevis og arbeid. Tro og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv, likhet og ulikhet. Etnisitet. Kulturfellesskap. | Historie | 1991 s. 220 NB |
KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMEFOLKET – SÁMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse Sentrale kulturelementer: Språk, dialekter. Duodji (håndverk, husflid), klestradisjoner. Joik (folkemusikk), sagn og fortellinger. Navngivning, slektstradisjoner og slektsbånd. Arbeidsdeling mellom kjønnene. | Historie | 1991 s. 220 NB | ||
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › VERDEN UTENFOR EUROPA Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Kolonier og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjoner. Naturgrunnlag og levekår. Ressurser og ressursfordeling. Økologiske endringer. Helse og ernæring. Befolkning og bosetting. Migrasjon. Næringsliv og handel. Økonomiske strukturer og overføringer. | Samfunnsfag | 1991 s. 238 NB | ||
| Alle 47 sitater | ||||
| 1996 | Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97 | MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte Lære om reglane i skulesamfunnet og ta del i arbeidet i rådsorgan og erfare korleis reglane dei er med på å fastsetje, påverkar skulekvardagen undersøkje korleis samfunnet har innretta seg for å dekkje behova vi har. Arbeide både med offentlege og private ordningar som til dømes helse, sjukehus, brannstell, politi, bank, forsikring, varehandel og ulike former for produksjonsverksemd | Samfunnsfag | s. 182 NB |
| Alle 36 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 27 sitater
- M87 – samiske planer 47 sitater
- R94 – samiske planer 1 sitat
- Det samiske læreplanverket (L97S) 35 sitater
- LK06 – samiske planer 56 sitater
- LK20 – samiske planer 23 sitater
- LK20 – voksne 7 sitater
Beslektet
Hendelser og emner
- Arbeids- og næringsliv
- Industrisamfunn
- Personlig økonomi og forbruk
- Rasjonalisering og automasjon
- Samfunn og politikk
- Samvirke blant forbrukere, produsenter og i byggebransjen
- Teoretisk yrkesorientering med oversyn over skoleverket
- Varekunnskap