Arbeidsliv og forbruk emne

SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER

… atter tilbage til Fædrelandet, for at Børnene kunne lære at kjende dets naturlige Beskaffenhed, de større Dalfører og Vasdrag, den geistlige og verdslige Inddeling, de større Byer og Landets vigtigste Næringsveie. I Skoler med Klasseinddeling og endnu mere i Skoler, til hvilke der er lagt et større Antal frivillige Skoleuger, vil der være Anledning til at udvide denne Undervisning til …

11. Minstekrav.

Dei levde av jakt og fiske (hjort, elg osb.).

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

3) Det blir reist krav om en ny lov om lærlingenes opplæring og arbeidstid: Forslag blir satt fram til Stortinget sendt til regjeringa til utgreiing departemental nemnd nedsatt gir innstilling som blir sendt ut til uttalelse til fagorganisasjon og arbeidsgiverforening regjeringa setter fram proposisjon sosialkomitéen i Stortinget behandler proposisjonen og avgir innstilling behandling i Odelsting og Lagting sanksjon.

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Kongen må selge jordegods som går over til kjøpmenn i byene og embedsmenn og seinere leilendingene. Tallet på selveiende bønder stiger.

Når det gjelder samfunnslæren, får læreren selv avgjøre hvordan han vil fordele stoffet, om han vil nytte konsentrasjonslesning eller om han vil ta kapitler av samfunnslæren og sosialøkonomien i samband med historien eller aktuelle hendinger.

Pensum.

Med tanke på slike arbeid bør difor kvar skole kartleggje sitt omland og leggje ekskursjonsplanar som kan gje tildriv til vidare arbeid med emne som arkeologi, busetjing, stadnamn, gamal og ny bondekultur (byggjemåte, reiskapsbruk, driftsmåte, sæterbruk, bondekunst, fiske, fangst, båtbruk, handel, samferdsle, skogbruk, gruvedrift, gamal og ny bykultur (handverk, kjøpmannskap, verksdrift, lagsliv, byinstitusjonar, byborgarar).

IV. Plan for 4. skoleår.

(Eks. hovedsteder, store byer, industrisentrer, store elver, fjellkjeder og øyer, viktige næringsveier.) VI.

X. Prøver og kunnskapskontroll.

Det vil være praktisk å ordne emnevalget slik at klassen kan dele seg opp i grupper og drøfte seg fram til en naturlig fordeling av oppgaver innenfor spesielle områder, f. eks. lokalhistorie, utenrikskronikk, rettssaker, lovvedtak, kunsthistorie, yrkesorientering, geologi, astronomi osv.

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

9. Bøkenes og avisenes betydning i samfunnet (kan også integreres med historien under punkt 4. Eks. på arbeidsoppgåve: «Fra papyrusrulle til moderne bokindustri»).

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF

Obligatorisk arbeidsstoff er: Individ og samfunn, Politiske prosesser og rettsvesen, Økonomi og arbeidsliv, Fred og sikkerhet.

I. Nordens historie

Med en hovedvekt på endringsfaser vil en nærme seg epokelesningen, i særlig grad dersom en velger faser som dekkes av epoker i det eksisterende læremateriell, f.eks. den industrielle revolusjonen eller den franske revolusjonen.

2. MÅL

- skaffe seg basiskunnskaper om sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske forhold i Norge

Mål

Somme av hovudemna representerer ei større stoffbreidd enn andre, til dømes menneske og samfunn før oss, Noreg og Norden. Geografi, Europa og andre verdsdelar, livsformer og livsgrunnlag i naturen, ressursar og næringsliv.

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI › 1.-3. klasse

Vårt nære miljø: Enkle trekk i næringsliv og samfunns- og kulturliv.

RESSURSAR OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

Bruk av ressursar i historisk perspektiv: Fangstkultur - naturlandskap. Jordbrukskultur -jordbrukslandskap. Samfunn prega av industri og høgteknologi, industriog bylandskap.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › NORGE OG NORDEN › 4.-6. klasse

Nordiske naboland: Sentrale geografiske trekk og navn. Nordisk samarbeid. Folketall. Næringsveier.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER

De bør få kjennskap til natur, naturgrunnlag, trekk fra historien, næringsliv og levevis, bosetting, kultur, religion og politiske systemer.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV

Elevene skal få oversikt over ressurser, nærings- og arbeidsliv i lokalsamfunnet, og eksempler på omforming fra naturressurs til praktisk bruk, for eksempel elektrisitet, olje- og gassproduksjon.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Geografi - omverda vår

Bli kjende med samanhengen mellom antikken og samfunnet i dag slik han kjem til uttrykk i styre og stell, kunst og arkitektur, og møte omgrep som til dømes olympiade, maraton, spartansk og senat Elevane skal lære omverda å kjenne og kunne gjere greie for ulike landskap, ressursar, næringar og busetjingsmønster.

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Å kunne regne i samfunnsfag innebærer å kunne innhente, bearbeide,

Å kunne arbeide med problemstillinger knyttet til økonomi og forbruk, og sammenhengen mellom disse, inngår også.