Arbeidsliv og forbruk emne

MÅL.

4. Gård på landet. Våningshus. Uthus. Gardsplass. Her også litt om jordarbeid vår og høst som i eks. 1. Husdyr. Klær, ull, spinning, veving. Mat. Brød, baking. Melk, smør, ost. Poteter. Kaffe, te o. a. Brensel, forskjellige slag, ovner. Belysning: lalg, lys, petroleum, gass, elektrisk lys.

MÅL

… Folkevisone. Det norderlendske sambandet. Sambandssemja med Danmark 1450. 3. Det danske adelsveldet (1450 —1661). Danske lensherrar og futar, danske bispar, dansk riksmål. Vesterhavsøyane miste. — Sverike sjølvstendig (Christian II og Gustav Vasa). — Luther, reformasjonen i Danmark og Norig, Norig vert eit lydrike (1536). — Sagbruksdrift, handel, nye byar. Bondestrid. Christian IV, norsk her, bergverksdrift. Dei store uppdagingane. 6. skuleåret.

MÅL.

5. Om vinteren. Åker og eng. Dyreliv: Husdyr; husdyrstell. Fugler. Insekter. — Arbeid på gården. Brensel, forskjellige slag, ovner. Belysning: Talg, lys, petroleum, gass, elektrisk lys.

IV. Arbeidsplan før klassene. › 2. klasse.

Det skal gjennom iakttakingen lære å følge livet på stedet, natur, folkeliv, næringsliv osv.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Folketalet aukar veldig — tilgangen på arbeidskraft 6g — arbeidarane sine kår.

IV. Plan for 4. skoleår. › i. Pensum:

12. Lovregler og politivedtekter som gjelder helligdager, barnearbeid, åtferd på campingplasser, badeplasser, i skogen og på andre friluftsområder.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

15. Om aktuelle forhold og hendinger på heimstedet som barna er opptatt av, f. eks. bygging av nytt skolehus, regulering av tettbygde strøk, brannslokking, anlegg av nye bedrifter o. 1.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

… store skogene: Taigaen i Sibir. Nord- Europa. Nord-Amerika. Skogsdrift. Steppen: Sentral- Asia. Pampaene i Argentina. Prærien i Nord-Amerika. Fedrift. Korndyrking. Ørkenen: Sahara. Kalahari. Arabia. Australia. Naturfolk. Beduiner. Savannen: Sentral- Afrika. India. Husdyrhold. Jordbruk. Den tropiske regnskogen: Kongo. Amazonasområdet. Sørøst-Asia. Plantasjer. Naturfolk. Fjellområder: Tibet. Andesfjellene. Verdens folkerikeste områder: India. Kina. Japan. Java. Menneskenes boliger: Beliggenhet. Økonomi. Hygiene. Jordbruk hos oss og …

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

En kan trekke inn befolkningsøkningen og forandringene i befolkningsstrukturen og særlige forhold i råstofftilførsel og produksjon, industrireising, handel og liknende.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Utvikling i jordbruket : Naturalhusholdning. Teigblanding og utskifting. Bedre redskaper. Husmannsvesenet. Industrielt jordbruk. Forskning. (Lengdesnitt).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Jegerfolk og nomadesamfunn : De første jegerfolk i landet vårt. Jakt og fangst. Våpen og redskap. Sanking. Kunst.

LÆREMIDLER

Arbeidsliv, Råemner, iakttakelse av produksjon, arbeidsoperasjoner, varekunst, kultur. prøver, trafikk.

2. MÅL

- utvikle forståing for samanhengane mellom politiske, kulturelle, økonomiske og sosiale forhold, for at menneskesamfunnet har naturen som livsgrunnlag, og for dei faktorar som er med på å ta vare på og forandre ei samfunnsform — bli kjende med problemstillingar og arbeidsmetodar som er karakteristiske for dei ulike samfunnsfaga, og få trening i å finne fram til og arbeide analytisk …

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- prinsipp bak velferdsstaten: Ikkje berre sosial nødhjelp, men også tryggleik i risikosituasjonar, likt kvalitetsnivå for alle på viktige sosiale ytingar, omfordeling Kommentar: Dette emnet kan ein sjå som ei vidareføring av det førre emnet, som handlar om arbeid og produksjon.

Del 3 a › 2. MÅL

Arbeid og produksjon som grunnleggende prosess i alle samfunn Sammenhengen mellom produksjonsmåte og type samfunn (hva slags teknologi? grad av spesialisering, rasjonalisering, masseproduksjon, ressursbruk; næringsstruktur og bosettingsmønster) Produksjonsmåtens betydning for menneskets forhold til arbeidet (fremme dgjøring?) Bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomhet Arbeidslivet i Norge

INDIVID, FAMILIE OG SAMFUNN

Vårt lokalsamfunn – andre lokalsamfunn: Vårt lokalsamfunn før og nå. Lokalisering. Historiske kilder. Lokalhistorie. Lokalindustrien som del av næringsgrunnlaget og verdenssamfunnet – forbindelseslinjer og avhengighet. Naturgrunnlag og stedstilhørighet. Lokalsamfunn og kulturer i ulike land og regioner.

VERDEN UTENFOR EUROPA

Rike og fattige land: Fra gammel kultur til utviklingsland. Kolonier og kolonitid. Avkolonisering. Nye nasjoner. Nasjonalisme og levekår. Ressurser og ressursfor- deling. Økologiske endringer. Helse og ernæring. Befolkning og bosetting. Migrasjon. Næringsliv og handel. Økonomiske strukturer og overføringer.

BARNS HVERDAG

klasse Ansvar for fellesskap i hjemmet: Ulike familiegrupper. Forhold til foreldre og søsken. Kjønnsroller. Kosthold, enkel matlaging. Lommepenger.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG › 1.-3. klasse

Ansvar for fellesskap i hjemmet: Ulike familietyper. Forhold til foreldre og søsken. Kjønnsroller. Kosthold, enkel matlaging. Lommepenger.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › RESSURSER OG NÆRINGSLIV › 4.-6. klasse

I-land og u-land: Bruk av ressurser, nærings- og arbeidsliv. Produksjon og forbruk i rike og fattige land. Følger for naturmiljø og velferd. Arbeidsdeling mellom kjønnene etter ressursgrunnlag. Konkrete eksempler. Sammenligning.

Eksistens og mening

Hovedområdet felleskap, produksjon og forbruk dreier seg om hvordan endringer i produksjon og forbruk har preget menneskers hverdag og forestillinger.

Kompetansemål etter 10. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive ulike løsningsaltemativer i design av et produkt ved hjelp av skisser og digital programvare skape klær og drøfte mote, pris og kvalitet i et forbrukerperspektiv

Om faget › Tverrfaglige temaer › Bærekraftig utvikling

Elevene skal lære om hvilke konsekvenser endringer i lokaliseringen av næringsliv, arealbruk, økt globalisering og teknologisk utvikling kan ha for natur og mennesker.

Om faget › Kjerneelementer › Kulturforståelse og interkulturell kompetanse

Kjerneelementet handler videre om sosiale prosesser i forbindelse med sosial ulikhet, fordeling av goder, arbeids- og produksjonsforhold og makt, nasjonalt og internasjonalt.