Samfunnsfaglige perspektiver og metode emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1877 | Undervisningsplan for Kristiania stift (1877) | SKOLEHISTORISKE AKTSTYKKER … bekjendte med denne Verdensdel, og sluttelig gaar man atter tilbage til Fædrelandet, for at Børnene kunne lære at kjende dets naturlige Beskaffenhed, de større Dalfører og Vasdrag, den geistlige og verdslige Inddeling, de større Byer og Landets vigtigste Næringsveie. I Skoler med Klasseinddeling og endnu mere i Skoler, til hvilke der er lagt et større Antal frivillige Skoleuger, vil der … | Samfunnsfag | s. 6 NB |
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. Krigen 1807 og Gustav IV's afsættelse og den nye forfatning. | Historie | 1903 s. 51 NB |
Historie. › A. Fællesundervisningen. … aandelig kultur i unionstiden-. De nordiske riger 1523—1800. a. Danmark—N orge. 1. 1623–1660. Reformationen. Grevefeiden og dens følger. Fredrik II's forsøg paa at skaffe Danmark overmagten i Norden. Indre forhold (stænderne—aandslivet). Kristian IV's indre styre og udenrigspolitikk Roskilde 1658 og Kjøbenhavn 1660. TI.: 1660-—18 00. Enevoldsmagtens indførelse Det dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning. Samfundsforhold. Kristian V og Griffenfeldt. Lovgivningen. Aandslivet … | Historie | 1903 s. 50 NB | ||
Historie. › A. Fællesundervisningen. Enevoldsmagtens indførelse Det dansk-norske enevælde: forfatning og forvaltning. | Historie | 1903 s. 50 NB | ||
| Alle 95 sitater | ||||
| 1916 | Landsgymnaset (1916) | «I historie: Fyldigere kjendskap til de mere fremtrædende partier av oltidens, fædrelandets, Frankrikes, Tysklands og Englands historie, utførligst for tiden fra den franske revolution, Norges» | Historie | s. 4 NB |
| 1921 | Treårig middelskole (1921) | 3dje klasse: Man leser hvad der står tilbake av verdenshistorien og fedrelandshistorien; som innledning til »Norge efter 1814« gjennemgås hovedtrekkene av vår borgerlige samfundsordning. | Historie | s. 5 NB |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | IV. Arbeidsplan for skuleåra. j. Samfunnsbilete frå Noreg straks etter mannedauden: Godseigarane — kyrkja — klostra. Byar — torskefisket i Lofoten, og Bergen. Hanseatane. | Historiei planen: Soge | s. 89 NB |
«Gregor VII og kyrkjemakta.» | Historiei planen: Heimstadlære | 1954 s. 87 NB | ||
«Familie, ætt, bygd, ting. Hovdingar, dei som eig mykje gods — sume av dei blir kalla småkongar.» | Historiei planen: Heimstadlære | 1954 s. 87 NB | ||
| Alle 242 sitater | ||||
| 1947 | Framhaldsskolens plan (1947) | III. Samfunnslære. … som det nå er og går inn på heim og familie, land og folk, arbeid og produksjon, kommune og statstyring. her- under skatt og finanser, domstoler, sosiale institusjoner, skoleverk og opplys- ningsarbeid, lag og organisasjon. En tar etter hvert kort med det en trenger fra historie og geografi. Så langt råd er, bør elevene få høve til å se og | Samfunnsfag | s. 25 NB |
| Alle 6 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | Pensum. Boka skal gje eit grunnrit av norsk styreskipnad, styringsverk og samfunnsbygnad, noko om privatretten, ei rettleiing i bruk av statistisk materiale og ei innføring i hovuddrag av sosialøkonomien, og vere høveleg for ei arbeidsskoleundervisning på gymnassteget. | Samfunnsfag | s. 69 NB |
| Alle 19 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn Europa i etterkrigstiden : Politiske blokker. Handelsblokker. Samarbeidsorganer. Europarådet. (Epoke). | Historiei planen: Samfunnsfag (9. klassetrinn) | s. 205 NB |
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn Sosialarbeid før og nå: Gamle. Syke. Foreldreløse. Funksjonshemmede. Krigsskadde. Flyktninger. Sosialt arbeid. Institusjoner. Hjelp til utviklings-landene. (Lengdesnitt). | Samfunnsfag | s. 205 NB | ||
VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn Mot den annen verdenskrig: Mellomkrigs- tiden. Folkeforbundet. Totalitære ideologier. Årsakene til krigen. Norge kommer med i krigen. (Epoke). | Historiei planen: Samfunnsfag (9. klassetrinn) | s. 205 NB | ||
| Alle 61 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | «Sovjetunionen: Tsarstyret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjoner i 1905 og 1917. Det kommunistiske styret. Sovjetunionen og de østeuropeiske statene. (Region).» | Historiei planen: Samfunnsfag (8. klassetrinn) | s. 184 NB |
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR (Region.) Sovjetunionen: Tsarstyret. Ekspansjon og utvikling. Revolusjonar i 1905 og 1917. Det kommunistiske styret. Sovjetunionen og dei austeuropeiske statane. (Region.) Kampen for menneskerettane: Magna Carta. | Historiei planen: Samfunnsfag | s. 184 NB | ||
RETTLEIANDE ÅRSPLANAR Romarriket: Frå bystat til verdsrike. Bygningskunst. Handel. Statsmenn. | Historiei planen: Samfunnsfag | 1980 s. 183 NB | ||
| Alle 117 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K) - Sosial ulikskap i Noreg Reaksjonar på sosial ulikskap | Samfunnsfag | 1991 s. 136 NB |
2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K) - Møte mellom kulturar: — ulike reaksjonsmåtar, f.eks. etnosentrisme/kulturrelativisme, rasisme, assi- milering, integrering, segregering | Samfunnsfag | 1991 s. 133 NB | ||
C. Norsk utenrikspolitikk Spesielle ungdomsproblemer, alkohol- og narkotikaspørsmål danner en naturlig overgang til sosiale avvik, kriminalitet og domstolenes funksjoner og sammensetning. | Historie | 1974 s. 108 NB | ||
| Alle 144 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse Samisk kultur og historie: Språk. Duodji (handverk, husflid). Klestradisjonar. Joik, segner og forteljingar. Tilpassing til naturgrunnlaget. Busetjing. Styring frå sentrale styresmakter. | Historie | 1986 s. 202 NB |
| Alle 40 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › BARNS HVERDAG › 4.-6. klasse Skolen - en arbeidsplass: Skoledemokrati, klasse- og elevrådsarbeid, andre rådsorganer i skolesamfunnet. Ansvar for et godt miljø, praktiske oppgaver på skolen. | Historie | 1991 s. 217 NB |
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING Rettssikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Kriminalitetsforebyggende arbeid. Demokratiske rettigheter. Barns og unges rettigheter. Ombudsordningene. | Samfunnsfag | 1991 s. 236 NB | ||
KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › SAMEFOLKET – SÁMI ÅLBMOT › 4.-6. klasse Det samiske samfunnet før: Den gamle siida-ordningen (samfunnsordning). Bruksområder og bosetting. Bruk av ressurser, helhetssyn. Førkristen tro. Kontroll og styring fra sentrale styresmakter. Handel og kulturfellesskap. | Historie | 1991 s. 220 NB | ||
| Alle 19 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 2: Mål og hovedmomenter … oppvekstmiljøet som kan påvirke tilfredsstillelsen av grunnleggende menneskelige behov 1b ha kunnskaper om ulike former for barnemishandling og kunne drøfte tiltak for å hindre overgrep mot barn 1c kunne gjøre rede for viktige endringer i barns oppvekstvilkår fra bondesamfunnet fram til vår tid 1d kunne gjøre rede for offentlige myndigheters planer og ansvar for å sikre gode oppvekstvilkår i Norge | Samfunnsfag | 1996 s. 9 NB |
Kapittel 2: Mål og hovedmomenter 9 Hovedmomenter Elevene skal 6a kunne gjøre rede for norsk sikkerhets-og utenrikspolitikk og ha innsikt i Forsvarets og Det sivile beredskaps oppgaver og organisasjon 6b kunne gjøre rede for og vurdere de virkemidlene Norge bruker for å nå sine mål på det ressurs-og miljømessige, forsvarsmessige, økonomiske, humanitære og kulturelle området 6c ha kjennskap til sentrale aktører i norsk utenrikspolitikk og … | Samfunnsfag | 1996 s. 9 NB | ||
| Alle 27 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Om faget › Kjerneelementer › Demokratiforståelse og deltakelse Elevene skal få innsikt i forskjeller mellom land når det gjelder styresett og ivaretakelse av menneskerettigheter og minoriteter, og de skal se hvordan forskjeller har hatt og har innvirkning på folks liv og mulighet til å medvirke. | Samfunnsfag | s. 3 Udir |
| Alle 17 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 8 sitater
- M87 – samiske planer 18 sitater
- R94 – samiske planer 1 sitat
- Det samiske læreplanverket (L97S) 11 sitater
- LK06 – samiske planer 22 sitater
- LK20 – samiske planer 9 sitater
- LK20 – voksne 1 sitat