Samfunnsfaglige perspektiver og metode emne

13 2. 2den afdeling: Fedrelandets historie i fortællinger, lenyttet til en Jcortfattet lærebog tilligemed grundtræk- Icene af vor samfundsordm.

Historie.

Maalet er for samtlige elevers vedkommende, at de skal have erhvervet fyldigere kjendskab til de mere fremtrædende partier af oldtidens, fædrelandets, Frankrigs, Tysklands og Englands historie, udførligst for tiden fra den franske revolution fremdeles til Norges og de vigtigste andre landes samfundsordning.

MÅL › 1. Eineveldet (1661—1813).

Kongedømet i Sverike. Frankrike og England. Eineveldet vert sett i verk. Bondeframgang (sjølveigarar, husmenn). Den store norderlendske krigen. Tordenskjold og Carl den XII. — Konfirmasjon, skuleskipnad. Ludvig Holberg. Ny bondestrid. Upplysningstidi. Struensee, Hans Nilsen Hauge. Norske sjølvstendekrav. Litt um fridomsstriden i Nord-Amerika. (Washington, Franklin). Den franske revolusjonen, Napoleon. Norig under revolusjonskrigane.

III. Rettleiing. › Arbeidsmåten.

En tørr oppregning av hva f. eks. Stortinget eller domstolene har å gjøre, er ikke noe for elever på dette alderstrin. En god og levende framstilling av et Stortingsmøte eller et møte i rettssalen kan derimot både vekke elevenes interesse og hjelpe dem til å forstå den sak det gjelder.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Embetsmennene var de beste voktere for grunnloven i begynnelsen. Dette forandrer seg omkr. 1830.

III. Rettleiing.

Den franske revolusjon og Napoleon (byrja 1789): Borgarane. Samfunnet i nytida mot adelen og prestestandet.

XI. Om lærebøker og undervisningsmidler i samfunnsfag.

5. Plansjer for undervisningen i samfunnskunnskap (f. eks. skjematisk framstilling av kommuneadministrasjonen, statsadministrasjonen, domstolene osv.) 6.

V. Plan 2. › 2. Arbeidsplan › 7. skoleår › Skriftlige øvinger.

Elevene skal fortrinnsvis holde seg til aktuelle emner eller bygge på lesning av enkel faglitteratur.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

4. Familierett, arverett, ekteskapslovgivning. 5. Skattesystemet. Statsbudsjett og kommunalbudsjett. 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks. 7. Trygdeordning og velferdstiltak. Boligspørsmålet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Norge på 1900-tallet: Indre forhold. Forhold til nordiske land og til andre land. Nordisk råd. Felles nordiske problemer og oppgaver. (Region).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Vårt demokratiske styresett: Stortinget. Stortingsvalg. Politiske partier og deres program. Regjeringen og departementene. Andre lands styresett. Demokrati og diktatur. Problemer i utviklings-land.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Gard og bygd i sagatiden : Gard og hus. Bosetting. Gardsnavn. Ætta og folket. Bygdeting. Småriker.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Utdanning og yrke: Skoleplikt. Vidaregåande skolar. Stipend og studielån. Allmennutdanning. Yrkesutdanning. Etterutdanning. Omskoling. Dei unge og utdanningssamfunnet.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Epoke.) Omveltingar i Europa: Einevelde. Opplysningstid. Den franske revolusjonen. Napoleonstida. Nasjonale rørsler. Samling av Italia og Tyskland. (Epoke.) Samfunnet speglar seg av i kunsten: Renessanse.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Gard og bygd i sagatiden : Gard og hus. Bosetting. Gardsnavn. Ætta og folket. Bygdeting. Småriker.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.2. Samfunn og kultur (K)

Norske forhold skal trekkjast inn i undervisninga om urbefolkning og om innvandrarar.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

Det bør også visast korleis politiske system kan ha ein ulik grad av sentralisering.

2. MÅL › 3. EMNEPLAN › 3.1.1. Felles for begge linjene

Kjennskap til stoff frå massemedia og ei viss evne til å vurdere krevst av oss alle, og slikt stoff bor derfor få plass i undervisninga.

SAMEFOLKET - SAMI ÅLBMOT

I arbeidet med den historiske utviklinga bør ein mellom anna leggje vekt på tilpassing til naturgrunnlaget, utvikling av samisk samfunnsordning og på møtet med storsamfunnet (organisert statsmakt).

SAMFOLKET - SAMF ÅLBMOT › 4.-6. klasse

Samisk kultur og historie: Språk. Duodji (håndverk, husflid). Klestradisjoner. Joik, sagn og fortellinger. Tilpasning til naturgrunnlaget. Bosetting. Styring fra sentrale styresmakter.

SAMSPILL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKER

klasse Å være barn: Barns rett til omsorg. Lover og institusjoner som tar vare på barn. Deltakelse i avgjørelser.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kunne gjøre rede for den statlige forvaltningens oppgaver og organisering og drøfte hvilken plass den har i vårt politiske system 2d kunne drøfte problemstillinger som berører forholdet mellom sentralisering og desentralisering, sentralmakt og lokalstyre og forholdet mellom storsamfunnet og minoriteter 2e kunne gjøre rede for ulike kommunetyper, kommunens oppgaver, organisering, forvaltning og det kommunale valg-og styringssystemet Mål 3 Elevene skal …

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for EU sine mål og styringsorgan og diskutere Noreg sitt forhold til EU

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• diskutere årsaker til og følgjer av kriminalitet, og forklare korleis rettsstaten fungerer ut frå korleis eit aktuelt lovbrot er behandla forklare kvifor kultur ikkje er medfødd, og gjere greie for og analysere kulturelle variasjonar

Struktur

… det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng. Oversikt over hovedområder: Programfag Hovedområder Sosialkunnskap Samfunns- vitenskapelige arbeidsmetoder Livsfasene Velferds- forskjeller Sosiale problemer Velferdsstat og menneske – rettigheter Samfunns- geografi Samfunns- geografiske verktøy og metoder Befolknings- og bosettings- geografi Økonomisk geografi Endring i byer og regioner Utviklings- geografi Sosiologi og sosialantropologi Samfunns- vitenskapelige tenkemåter Kultur- forståelse …

Om faget › Kjerneelementer › Demokratiforståelse og deltakelse

Elevene skal få innsikt i forskjeller mellom land når det gjelder styresett og ivaretakelse av menneskerettigheter og minoriteter, og de skal se hvordan forskjeller har hatt og har innvirkning på folks liv og mulighet til å medvirke.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gjøre rede for ulike institusjoner, politisk styring, prinsipper og verdier i velferdsstaten og drøfte utfordringer ved velferdsstatens framtid og bærekraft