Samfunnsfaglige perspektiver og metode emne

I Nordens Historie, der kan læses efter den i Middelskolen benyttede Fremstilling, bør man medtage endel der oversprungne eller mindre paagtede Partier, Samfundsforholdenes og Samfundsmyndighedernes Historie, som Kirkens Stilling i de forskjellige Perioder, Stædernes Opkomst og lignende.

… (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, skolen). Den materielle udvikling og aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar 1. Rigsdagsordningen 1866. Partierne i rigsdagen. Forholdet til Norgsæ. Aandelig og materiel udvikling. c. Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

46 Germanerne og deres bosættelse i det vestromerske rige. Germanerne før folkevandringen. Sociale og politiske forhold. Germanerne og romerstaten. Folkevandringen og de nye germanske stater (østgoter, vestgoter, burgunder, langobarder, franker) Merovingerne og hushovmestrene. Kirken og missionen. Justinian i Byzantz. Karl den store. Karls krige. Det nye keiserdømme. Karls indre styre: administration, lovgivning. Aandslivet og materiel kultur. Araberne. 2den klasse. Lensstaten …

Historie. › A. Forfatningen. › 1. Konge og regjering.

1. Konge og regjering.

II. Statsmyndighetene. › 2. Stortinget.

c) Den bevilgende magt. d) Den konstitutionelle kontrol.

MÅL › 4. Staten og kirken ordnet (1030 —1130).

Magnus den gode og Harald Hardråde. Nyrydding. Nye byer, byliv, gilde. Kirker og klostre, den katolske kirke i Europa. Jorsalferder. Lovgivning.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Olav Kyrre var kanskje den fyrste.) f. Kyrkja i Noreg vert samskipa: Erkebiskop i Nidaros.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

21. Kommune og stat i Norge i dag.

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

Embedsmennene var de beste voktere for grunnloven i begynnelsen. Dette forandrer seg omkr. 1830.

Arbeidsplan.

… held ein fram med nordisk historie til og med året 1814. Deretter les ein: A. Anten desse 5 epokane: 1) Aten i stordomstida, 2) Roma i keisartida, 3) Lenssamfunn og kyrkje ikring 1200, 4) Bysamfunn og borgarkultur i mellomalderen, 5) Sjøhandel og kolonipolitikk på 1700-talet. Ein nyttar grunnboka til handbok i samband med lesnaden. Grunnboka skal hjelpe elevane til å …

Arbeidsplan.

Døme: Oversyn over kommunale tiltak på grunnlag av kommunebudsjettet; å fylgje ei kommunal sak frå opptak til vedtak og iverksetjing; intervju med kommunale autoritetar om aktuelle kommunale oppgåver; kommunale spørsmål i fortid og notid, t.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (1 t.).

Teoretisk yrkesorientering, se side 47 4. Det demokratiske styresettet i forskjellige representative land, på historisk bakgrunn.

IX. Plan for g. skoleår.

Referer og diskuter et opptak i kringkastingsserien «Storting og styringsverk».

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Samfunnet og kunsten: Stil og styreform. Renessanse. Barokk. Rokokko. Empire. Edv. Munch og ekspresjonismen. Funksjonalisme og vår tids stil. (Lengdesnitt).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 9. klassetrinn

Handel og transport : Samhandel. Kommunikasjoner. Handelsbalanse. Regioner: Sovjetunionen. Midtøsten. Latin- Amerika. Nord-Amerika. Sørøst-Asia. Australia. India. Kina. Japan. Afrika. Europa : Blokkdannelser. Europarådet. Samferdsel. Kommunikasjon. Turisttrafikk. Norden: Samhandel. Felles oppgaver. Nordens enhet. Norge: Befolkningsstrukturen. By og land. Næringsliv.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Det gamle Hellas : Myter og sagn. De olympiske leker. Styresett. Kunst.

D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem? Ekspertene og de folkevalgte politikere 7 Lov og rett A. Domstolene - domstolenes funksjoner Domstolenes sammensetning Straffesaker, sakens gang B. Normer, rettsregler, konflikter Sosiale normer, skikk og bruk, rettsregler Offentlig og privat rett Lover og sedvanerett Konflikter og konfliktløsning (mekling, forlik, domsavgjørelse)

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

… av England. Kjelmøy og Karlebotnfunnene. De første bondesamfunn: Svebruk. Fastboende bønder. Kulturvekster. Husdyr. Redskap. Håndverk. Gard og bygd i sagatiden : Gard og hus. Bosetting. Gardsnavn. Ætta og folket. Bygdeting. Småriker. Norge blir ett rike: Folkevandring. Småriker. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken. Det norske folket blir kristnet : Nordboernes gudetro. Kristen misjon i Nord-Europa. Olav Haraldsson. …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 5. klassetrinn

Det gamle Hellas : Myter og sagn. De olympiske leker. Styresett. Kunst. Romerriket : Fra bystat til verdensrike. Bygningskunst. Handel. Statsmenn. Folkevandringer: Hunerstormen. Germanske folkevandringer. Germanske riker. Den arabiske folkevandring. Kirke og kloster: Livet i klosteret. Helgener. Pilegrimsreiser. Sykestell. Skole. Kunst. Kirkebygg. Lensstyre og ridderliv: Føydalsamfunnet. Ridderborgen. Ridderidealet. Korstog. Ved Håkon Håkonssons hird. Kongespeilet. Byer og handel : Kaupang og …

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Noreg blir eitt rike: Folkevandring. Smårike. Lagting. Harald Hårfagre. Konge mot stormenn. Utvikling av rikstanken.

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Andre organisasjoner og politiske pressgrupper, arbeidslivets organisasjoner, tariff-forhandlinger C. Politiske institusjoner, myndighetsorganer Nasjonalforsamlingen : rekruttering, organisasjon, funksjoner Regjeringen : rekruttering, forholdet til andre politiske organer. Parlamentariske og ikkeparlamentariske systemer

I. Nordens historie › 2. Føydalsamfunnet

2. Føydalsamfunnet

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

- Organenes rekruttering, organisasjon, funksjoner, samspill

NOREG OG NORDEN. GEOGRAFI

Innføring i samfunnsstyringa, med særleg vekt på det lokale perspektivet, høyrer og med.

EUROPA OG ANDRE VERDENSDELER

De bør få kjennskap til natur, naturgrunnlag, trekk fra historien, næringsliv og levevis, bosetning, kultur, religion og politiske systemer.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… og kunne drøfte velferdsstatens framtid Hovedmomenter Elevene skal 7a ha kjenskap til de viktigste prinsippene og lovene som den norske velferdsstaten bygger på 7b kunne gjøre rede for lov om sosiale tjenester og lov om folketrygd 7c ha kjennskap til hvordan den norske velferdsstaten blir finansiert, er bygd opp administrativt og hvordan den styres politisk 7d kunne sammenlikne ulike velferdssamfunnsmodeller, …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… 1a kunne gjøre rede for ulike definisjoner av begrepet politikk og ha kjennskap til et utvalg sentrale politiske tenkere 1b kunne forklare demokratibegrepet og analysere vårt og andre lands politiske systemer i lys av ulike oppfatninger om hva demokrati er 1c kunne analysere den politiske beslutningsprosessen, definere begrepene makt og ressurser og kunne drøfte formelle og uformelle maktforhold i vårt …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

5 Elevene skal ha kunnskaper om hvordan ulike samfunn er bygd opp og endrer seg og kunne sammenligne ulike kulturer Hovedmomenter Elevene skal 3a ha kunnskaper om hvordan ulike samfunn ivaretar grunnleggende menneskelige behov og kunne gjøre rede for hvordan disse kan bli ivaretatt av sosiale systemer i ulike kulturer 3b kunne gjøre rede for faktorer som kan bidra til …

Kompetansemål › Middelalder

- gjøre rede for hvordan samfunn i middelalderen var organisert og styrt, og reflektere over hvordan makt ble legitimert