Samfunnsfaglige perspektiver og metode emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1899 | Undervisningsplan for gymnasiet (1899) | Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid. … opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar 1. Rigsdagsordningen 1866. Partierne i rigsdagen. Forholdet til Norge. Aandelig og materiel udvikling. c Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingerne. Bond ne og de nationalliberale. Striden med slesvigholst ne Skandinavismen. Kristian VIII's vaklende holdning. 1ste slesvigske krig og grundloven af 1849. Forfatningsstriden. 2den slesvigske krig. Grundloven af 1866. Partierne i … | Historie | 1903 s. 54 NB |
Historie. › A. Fællesundervisningen. … til 1130. Politiske og sociale forhold. Levesæt. Tronstridighederne; lendermandsvældet, kirken, kongemagtens kamp med kirken under Sverre. Kongemagtens stadige vekst under hans efterfølgere. Island. Aandslivet. b) Sverige. Svear og Göter. Landskaberne. Samfundsforhold. Kampen mellem hedenskab og kristendom. Birger Jarl og Magnus Lagabøter. De frelse og ofrelse stænder. Finland. c) Danmark. Sven Estridsssn og hans sønner (konge og kirke). Valdemarernes korstog. Slaget … | Historie | 1903 s. 49 NB | ||
Historie. › A. Fællesundervisningen. … Europa. Frankrig: 100 aars krigen. Ludvig XI og kongemagtens endelige seier over lensadelen. England : Edvard 111. Rosekrigene!: Tyskland: Habsburgerne og schweizerne. Det pavelige schisma og kirkemøderne. Maximilian I og Tysklands forfatning. Vesteuropas samfundsforhold, materiel og aandelig kultur, seder og skikke ved middelalderens slutning. Østeuropa (Rusland, mongoler, tyrker). Reformationstiden. Den begyndende absolutisme. 1500—1 6 60. Frankrigs kamp med Habsburg (de … | Historie | 1903 s. 47 NB | ||
| Alle 95 sitater | ||||
| 1911 | Gymnasiet (1911) | II. Statsmyndighetene. › 2. Stortinget. c) Den bevilgende magt. d) Den konstitutionelle kontrol. | Historie | s. 105 NB |
| Alle 17 sitater | ||||
| 1921 | Treårig middelskole (1921) | «Målet for undervisningen i middelskolen er »kjennskap til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fedrelandets vedkommende; kjennskap til vår borgerlige samfundsordning«. » | Historie | s. 4 NB |
| Alle 2 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | 11. Minstekrav. På tinget møtte alle frie menn for å jevne ut strid og for å samrå seg om felles opptreden. | Historie | 1948 s. 81 NB |
11. Minstekrav. … var førarar på tinget, var sume stormenn, hovdingar som åtte mykje gods, rådde over mange tenarar som dei kunne væpna og møta fram med i ufred. Stundom kalla dei slike hovdingar for småkongar. 3. Dei store oppdagingane, ikring 1500 (6. skuleåret). Kolumbus finn att Amerika. Leiv Eiriksson hadde vori der i år 1000. Kolumbus drog vestetter og ville finna vegen … | Historiei planen: Soge | 1964 s. 79 NB | ||
«Kjøpmenn, bergverksfolk, arbeidsfolk, embetsmenn er nye samfunnslag.» | Historie | |||
| Alle 242 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Realskolen Samfunnslæren skal gi kjennskap til Norges statsforfatning og stats- og kommuneforvaltning og til de viktigste elementer av samfunnsøkonomien. | Historie og Samfunnsfag | 1959 s. 73 NB |
Framstillingen i samfunnslæren bør være slik at den rolle som samfunnsøkonomien og stats- og kommuneinstitusjonene spiller i moderne samfunnsliv, kommer tydelig fram, og slik at den legger vilkårene til rette for en undervisning etter arbeidsskoleprinsippet. | Samfunnsfag | s. 66 NB | ||
HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan Deretter les ein av samfunnslæra kapitla om riksskipnad og styringsverk, finanslære, næringslovgjeving og sosiallovgjeving. Ein nyttar til dette om lag 12 timar. | Samfunnsfag | 1959 s. 82 NB | ||
| Alle 19 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum: 12. Politivedtekter og lovbestemmelser som har umiddelbar relasjon til barnas daglige liv. | Samfunnsfag | 1966 s. 149 NB |
| Alle 34 sitater | ||||
| 1971 | Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn De unge og samfunnets normer : Trafikk - kultur. Hverdagsjus. Aktuelle lovregler. Ungdomskriminalitet. Alkohol og narkotika. | Samfunnsfag | s. 206 NB |
| Alle 61 sitater | ||||
| 1974 | Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74 | VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn Samene: Den gamle sii'da- og verde-ordningen (sii'da: bosetting og samfunnsordning, verde: vert, gjestevenn. Flyttsamer tok inn hos fastboende samer som fikk kjøtt o.a. til gjengjeld. Gjensidig økonomisk fordel.) Alle skal lære å lese: Analfabetisme. | Samfunnsfag | s. 185 NB |
«busetnad og samfunnsordning,» | Samfunnsfag | s. 185 NB | ||
| Alle 117 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett - Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte | Samfunnsfag | 1985 s. 165 NB |
OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk A Det politiske system Hva er politikk? | Samfunnsfag | s. 100 NB | ||
EMNER TIL VALG › 7. Sosialpolitikk Hovedprinsipper for vår sosialpolitikk Lov om folketrygd | Samfunnsfag | s. 101 NB | ||
| Alle 144 sitater | ||||
| 1985 | Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85 | 7.-9. KLASSE … utvikle elevane si ansvarskjensle for seg sjølv, medmenneska sine og omgjevnadene sine, og stimulere dei til aktivt samfunnsengasjement å gjere elevane kjende med kva eit samfunn er, korleis det vert utvikla og verkar, og korleis kvardagen og livsvilkåra våre vert forma å gje grunnleggjande kunnskapar om geografien og dei historiske utviklingsdraga til verdssamfunnet, slik at elevane betre kan forstå vår … | Samfunnsfag | 1986 s. 209 NB |
KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon Elevene må få innsikt i ulike samfunnssystemer og i samspillet mellom sektorene, med sikte på at de skal forstå samfunnets helhet. | Samfunnsfag | 1986 s. 210 NB | ||
EUROPA … til første verdenskrig. Økono- miske, sosiale, politiske og kulturelle endringer. Revolusjoner. Kolonivelder. Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til den kalde krigen. Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkdannelser og internasjonalt samarbeid. Europa i dag: Norden. Andre sentrale regioner og land. Naturforhold og levekår. Ressurser og ressursutnyttelse. Økologiske endringer. Befolkning og bosetting. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur. Politisk system. | Historie | 1986 s. 217 NB | ||
| Alle 40 sitater | ||||
| 1987 | Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87 | KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › NORGE OG NORDEN Emnet skal gi oversikt over sentrale geografiske trekk i Norge og Norden. Innføring i samfunnsstyringen, med særlig vekt på det lokale perspektivet, | Samfunnsfag | 1991 s. 220 NB |
KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING Det bør trekkes sammenligninger med styreformer i andre land. | Samfunnsfag | 1991 s. 236 NB | ||
| Alle 19 sitater | ||||
| 2006 | Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06 | Mål for opplæringa er at eleven skal kunne • utforske kva som krevst for at samfunn skal kunne halde fram å eksistere og samanlikne to eller fleire samfunn | Samfunnsfag | s. 124 NB |
| Alle 37 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne • beskrive sentrale lover, regler og normer og drøfte hvilke konsekvenser brudd på disse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt | Samfunnsfag | 2026 s. 11 Udir |
| Alle 17 sitater |
Særskilte planer
- L60 – tilrettelagt opplæring 8 sitater
- M87 – samiske planer 18 sitater
- R94 – samiske planer 1 sitat
- Det samiske læreplanverket (L97S) 11 sitater
- LK06 – samiske planer 22 sitater
- LK20 – samiske planer 9 sitater
- LK20 – voksne 1 sitat