Samfunnsfaglige perspektiver og metode emne

II. Statsmyndighetene. › 2. Stortinget.

c) Den bevilgende magt. d) Den konstitutionelle kontrol.

11. Minstekrav.

På tinget møtte alle frie menn for å jevne ut strid og for å samrå seg om felles opptreden.

11. Minstekrav.

… var førarar på tinget, var sume stormenn, hovdingar som åtte mykje gods, rådde over mange tenarar som dei kunne væpna og møta fram med i ufred. Stundom kalla dei slike hovdingar for småkongar. 3. Dei store oppdagingane, ikring 1500 (6. skuleåret). Kolumbus finn att Amerika. Leiv Eiriksson hadde vori der i år 1000. Kolumbus drog vestetter og ville finna vegen …

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Realskolen

Samfunnslæren skal gi kjennskap til Norges statsforfatning og stats- og kommuneforvaltning og til de viktigste elementer av samfunnsøkonomien.

Framstillingen i samfunnslæren bør være slik at den rolle som samfunnsøkonomien og stats- og kommuneinstitusjonene spiller i moderne samfunnsliv, kommer tydelig fram, og slik at den legger vilkårene til rette for en undervisning etter arbeidsskoleprinsippet.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

Deretter les ein av samfunnslæra kapitla om riksskipnad og styringsverk, finanslære, næringslovgjeving og sosiallovgjeving. Ein nyttar til dette om lag 12 timar.

IV. Plan for 4. skoleår. › 1. Pensum:

12. Politivedtekter og lovbestemmelser som har umiddelbar relasjon til barnas daglige liv.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

De unge og samfunnets normer : Trafikk - kultur. Hverdagsjus. Aktuelle lovregler. Ungdomskriminalitet. Alkohol og narkotika.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Samene: Den gamle sii'da- og verde-ordningen (sii'da: bosetting og samfunnsordning, verde: vert, gjestevenn. Flyttsamer tok inn hos fastboende samer som fikk kjøtt o.a. til gjengjeld. Gjensidig økonomisk fordel.) Alle skal lære å lese: Analfabetisme.

D. Beslutningsprosesser › 3. Lov og rett

- Domstolenes sammensetning og arbeidsmåte

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

A Det politiske system Hva er politikk?

EMNER TIL VALG › 7. Sosialpolitikk

Hovedprinsipper for vår sosialpolitikk Lov om folketrygd

7.-9. KLASSE

… utvikle elevane si ansvarskjensle for seg sjølv, medmenneska sine og omgjevnadene sine, og stimulere dei til aktivt samfunnsengasjement å gjere elevane kjende med kva eit samfunn er, korleis det vert utvikla og verkar, og korleis kvardagen og livsvilkåra våre vert forma å gje grunnleggjande kunnskapar om geografien og dei historiske utviklingsdraga til verdssamfunnet, slik at elevane betre kan forstå vår …

KOMMUNIKASJON, DRAMA, BILDE OG MEDIER › Mål › Lærestoff og progresjon

Elevene må få innsikt i ulike samfunnssystemer og i samspillet mellom sektorene, med sikte på at de skal forstå samfunnets helhet.

EUROPA

… til første verdenskrig. Økono- miske, sosiale, politiske og kulturelle endringer. Revolusjoner. Kolonivelder. Kriger og kriser: Fra første verdenskrig til den kalde krigen. Verdenskrigene. Endringer i maktforhold mellom stater. Avkolonisering. Blokkdannelser og internasjonalt samarbeid. Europa i dag: Norden. Andre sentrale regioner og land. Naturforhold og levekår. Ressurser og ressursutnyttelse. Økologiske endringer. Befolkning og bosetting. Næringsliv, økonomi og handel. Kultur. Politisk system.

KAPITTEL 28 ORIENTERINGSFAG 1.–6. KLASSE › NORGE OG NORDEN

Emnet skal gi oversikt over sentrale geografiske trekk i Norge og Norden. Innføring i samfunnsstyringen, med særlig vekt på det lokale perspektivet,

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Det bør trekkes sammenligninger med styreformer i andre land.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• utforske kva som krevst for at samfunn skal kunne halde fram å eksistere og samanlikne to eller fleire samfunn

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 10. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive sentrale lover, regler og normer og drøfte hvilke konsekvenser brudd på disse kan ha for den enkelte og for samfunnet på kort og lang sikt