Samfunnsfaglige perspektiver og metode emne

Historie.

42 holdene skulde gjøre det særlig ønskeligt, kan den gjennemgaaes tidligere, f. eks. i 1ste klasse.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… og gallerne. Rom underlægger sig Italien. Samniterkrigene og krigen med latinerne. Pyrrhos. Roms herredømme, forbundsfæller, kolonier, veie. Roms heltetid. Rom vinder herredømmet i middelhavslandene. Karthago. Den første puniske krig. Provinser. Gallia eisalpina. Den anden puniske krig. Hannibal. Karthagos fald. Spaniens erobring. Krige med Makedonien og Syrien. Krigen med Perseus. Makedonien og Hellas provins. Karthagos fald. Krigen i Spanien. Pergamon provins. …

Historie. › A. Forfatningen.

Forfatningens grundtræk. Foreningen mellem Norge og Sverige. Statsmyndighederne. BEr

III. Lokalforvaltningen.

III. Lokalforvaltningen.

II. Statsmyndighetene.

II. Statsmyndighetene.

II. Statsmyndighetene. › 1. Konge og regjering.

1. Konge og regjering.

11. Minstekrav.

Dei som var førarar på tinget, var sume stormenn, hovdingar som åtte mykje gods, rådde over mange tenarar som dei kunne væpna og møta fram med i ufred.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (1 t.).

1. Domstoler og straffesystem. Ungdomskriminalitet.

LÆRESTOFF

På ungdomstrinnet kan en komme nøyere inn på samfunnets oppbygning og de offentlige organer som skal løse felles oppgaver.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

… Nasjonalbudsjett. Statsbudsjett. Økonomisk planlegging. Prisar og lønningar. Levekostnadsindeks. Noreg og verdshandelen. Hjelp til utviklingsland. Trugsmålet mot naturen: Mennesket og naturen. Friluftsliv. Friluftslova. Ureining av naturen. Giftstoff. Radioaktiv stråling. Vernetiltak. Internasjonalt samarbeid. Forsvar og tryggleik: Forsvarsspørsmål. Forsvarsalliansar. Nøytralisme. Nedrusting. Fredsarbeid. Følgjene av krigen. Radioaktiv og biologisk krigføring. Misbruk av militærmakt. Det norske samfunnet: Strukturendringar. Framtidsutvikling. Eit oversyn over samiske busetnadsområde. Beiterettar.

Del 1 › FORORD › 1. MÅL OG MIDLER

Orienteringen om samfunnsliv og samfunnsspørsmål må også i den videregående skolen ta utgangspunkt i og være nært knyttet til det samfunnet som elevene kjenner og har omkring seg.

C. Politiske institusjoner og forvaltningsorganer

- Nasjonalforsamlingen, regjeringen, statsforvaltningen, kommunale og fylkeskommunale organer Organenes rekruttering, organisasjon, funksjoner, samspill

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Ved å studere prosessen hvor utgangspunktet er vårt kjennskap til den faktiske kriminaliteten, og resultatet er fengselsbefolkningen i Norge, vil elevene få demonstrert at makt, mulighet og holdninger også avgjør hvem som er «krimi- Den kriminelle nell».

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Det bør dragast samanlikningar med styreformer i andre land.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… ulike samfunn ivaretar grunnleggende menneskelige behov og kunne gjøre rede for hvordan disse kan bli ivaretatt av sosiale systemer i ulike kulturer 3b kunne gjøre rede for faktorer som kan bidra til å opprettholde og endre et samfunn 3c kunne gjøre rede for religionenes, ideologienes og vitenskapens samfunnsmessige betydning 3d kunne gjøre rede for ulike oppfatninger av begrepet kultur og …

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

I tillegg skal faget gi dem kunnskap om nasjonale og internasjonale institusjoner og avtaler, inkludert hva internasjonale konvensjoner betyr for urfolks rettigheter.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hva det innebærer å være medborger, og sammenligne hvordan politiske systemer er organisert i forskjellige land og områder

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og beskrive hvordan organiseringen av samfunnet og arbeidslivet i Norge har endret seg, og drøfte hvordan den nordiske samfunnsmodellen møter utfordringer enkeltpersoner og samfunnet står overfor