Samfunnsfaglige perspektiver og metode emne

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… Krigen med Perseus. Makedonien og Hellas provins. Karthagos fald. Krigen i Spanien. Pergamon provins. Indre forhold. Nobiliteten. Bondestandens nedgang. Forbundsfællernes og provinsernes mislige stilling. Romersk litteratur. Komedier. Cato. Borgerkrigene. Tiberius og Gaius Gracchus. Folkepartiet. Den jugurthinske krig. Krigen med cimbrer og teutoner. Marius's hærordning. Forbundsfællekrigen. Krigen mod Mithradates. Iste borgerkrig. Sulla og hans ordning. Den sullanske ordnings opløsning. Pompeius og

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… keiserdømme. Karls indre styre: administration, lovgivning. Aandslivet og materiel kultur. Araberne. 2den klasse. Lensstaten og kirken indtil korstogene. 9de—12te aarhund red e. Det frankiske riges opløsning. Iensvæsenets oprindelse og dets udvikling under Karolingerne. Pavedømmet og kirken; klostervæsenet. Frankrig. Normannerne og de sidste Karolinger; de første Kapetinger (lensstaten). Tyskland og Italien under de sachsiske og frankiske keisere. Pavedømmet i dets første …

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… heroiske tid. Vandringerne. Homæer. Samfundsforhold. Religion. Hellas's politiske udvikling. Spartas ældste historie. Den lykurgiske forfatning og samfundsordning. Sparta en mægtig krigerstat. Argos og Korinthh Athen før Solon. Drascon. Den solonske forfatning. Det attiske tyranni. Kleisthenes; overgangen til demokrati. Theben. Græske kolonier. Den hellenske enhed. Perserkrigene. Jonernes opstand. Marathon. Themistokles og Aristides. erxes's tog. Det attiske sjøforbund. Kampene mellem aristokratiet og …

Målet for undervisningen i middelskolen er »kjennskap til hovedtrekkene av verdenshistorien, utførligst for den nyere tids og for fedrelandets vedkommende; kjennskap til vår borgerlige samfund sordning«.

III. Rettleiing. › 4. Noreg ikring 150 0 —1 66 0.

Ny kyrkjeskipnad (luthersk). Erkebiskopen borte. Kongen herre over kyrkja etter strid.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

94 11. Elektrisk kraft og ny økonomisk framgang: Rjukan (Birkeland — Eyde). Arbeidarrørsla har framgang. Arbeidsgjevarane skipar seg saman, dei og. Store streikar og lockoutar. Sosial lovgjeving. Fråhaldsarbeidet. 12. Imperialismen og heimskrigen: Striden om koloniar: Storstatane tek frå ikring 1875 til å leggja under seg koloniar for å få tak i råemne til industrien, for å sikra seg marknader for …

IX. Plan for g. skoleår.

(Rundebordsdiskusjon.) 3. Følg en sak gjennom de forskjellige instanser den passerer.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.).

4. Det kommunale selvstyret. Aktuelle arbeidsoppgåver på heimstedet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Massemedier: Aviser. Magasiner. Radio. Fjernsyn. Kulturelle institusjoner: Kirke. Bibliotek. Museum. Teater. Kino. Lov og rett: Lovregler. Politi. Domstol. Vedtekter som gjelder barn. Sosiale institusjoner: De gamle. De syke. De funksjonshemmede. Trygder. Alle skal lære å lese : Analfabetisme. Skole. UNESCO. Kampen mot sykdom og nød: UNICEF. WHO. Redd Barna. Røde Kors. Kampen mot sult og underernæring: Utviklings-land. Hjelpetiltak. FAO.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 4. klassetrinn

Skolelov, læreplan, ordensregler, instruks, (elevråd, lærerråd, klasseråd, samarbeidsutvalg osv.).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Post (brevets vei, porto, stempel, ombæring, pakkepost, rekommandering, postbanksparing, skjema for inn- og utbetaling) .

D. Generelt om offentlig politikk

Fra nattvekterstat til velferdsstat. Skatte- politikk, sosialpolitikk, trygdesystemer Målsetting, prioritering og planlegging hvordan og av hvem?

D. Generelt om offentlig politikk

- Tendensen til å løse konflikter utenom domstolene

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Kulturelle institusjoner: Kirke. Bibliotek. Museum. Teater. Kino. Spesialbibliotek for samisk litteratur, Karasjok. Samiske samlinger.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

Brannvesen (varsling, telefon, brannmelder, slokkingsmåter. Hva som kan gjøres for å unngå brann).

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Sosiale tiltak i velferdsstaten. (Barnekontroll, helse- og tannlegeteneste i skolen, sjukehus, eldreomsorg, trygdeordningar.) Rettssamfunnet: Lover, lovbrot, straff.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

(Kan veljast som tilvalsstoff, sjå emne 7.) Det er også naturleg å komme inn på forholdet mellom ulike private ordningar (bl .a. kommersielle) og offentleg engasjement.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

Her er det rimelig å komme inn på grunnlaget for og debatten om velferdsstaten.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

(K) — Stortinget — Regjeringa

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… for Regjeringens, Stortingets, domstolenes og Sametingets oppgaver, sammensetning og organisering, og kunne drøfte hvilke roller de har i vårt politiske system 2b kunne gjøre rede for det parlamentariske prinsipp og diskutere hvordan dette prinsippet praktiseres i vårt politiske system 2c kunne gjøre rede for den statlige forvaltningens oppgaver og organisering og drøfte hvilken plass den har i vårt politiske system …

Kompetansemål › Politiske prosesser og institusjoner

- gjøre rede for viktige norske og samiske politiske institusjoner og organer og forklare hvilke funksjoner de har

Velferdsstat og menneskerettigheter

Hovedområdet velferdsstat og menneskerettigheter handler om velferdsstatens prinsipper, lover og politiske styring, og velferdsstatens utfordringer i nåtid og framtid.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• planleggje, gjennomføre og presentere problemorienterte samfunnsfaglege undersøkingar og vurdere arbeidsprosessen og resultata

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 7. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• gi eksempler på hva lover, regler og normer er, og hvilken funksjon de har i samfunnet, og reflektere over konsekvenser av å bryte dem