Læreplanatlas

Samfunnsfaglige perspektiver og metode emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

Forfatningen. Freden 1721. Hatter og Huer. Forholdet til udlandet. Indre udvikling (materiel og aandelig). Gustav III's statskup og reformer. Litteraturen og kunsten. Forfatningen 1789. De nordiske riger under de napoleonske krige. Slaget paa rheden. Kjøbenhavns bombardement. Baandet mellem Norge og Danmark Iøsnes. Krigen 1807 og Gustav IV's afsættelse og den nye forfatning. Karl Johan. Freden til Kiel. 3dje klasse. Den …

Historie1903 s. 51 NB

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… under Sverre. Kongemagtens stadige vekst under hans efterfølgere. Island. Aandslivet. b) Sverige. Svear og Göter. Landskaberne. Samfundsforhold. Kampen mellem hedenskab og kristendom. Birger Jarl og Magnus Lagabøter. De frelse og ofrelse stænder. Finland. c) Danmark. Sven Estridsssn og hans sønner (konge og kirke). Valdemarernes korstog. Slaget ved Bornhøved. Indre forhold (styrelsen, stænderne, krigsvæsænet, kirken, aandslivet) Danmarks tilbagegang efter Undervisningsplan for …

Historie1903 s. 49 NB

54 striden. Norskhedsiveren (Wergeland, Welhaven). Ueland. Karl Johans sidste aar. Oscar I og flaget. Arbeiderbevægelsen 1850. Materiel fremgang. Forholdet til Sverige (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, skolen). Den materielle udvikling og aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar …

Historie1903 s. 54 NB
Alle 95 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

IV. Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

… og kunst. Sokrates (omkr. 400 f. K.). 4. Romerriket: Kampen mellom Rom og Kartago. Cæsar. Augustus (omkr. Kr. f.). Bilder fra Pompei skildring av livet der. Samfunnsforhold i keisertida: Borgere frie menn, treller. Kristendommen. 5. Folkevandringene. Frankerriket og Romerkirken: Her fortelles det ganske kort at fremmede «barbarer» brøt inn over grensene til Romerriket som ble delt opp i mange nye …

Historie

I. Mål.

3. Opplæringa skal hjelpe elevene til, så langt råd er i denne alder, å forstå det samfunn de lever i at samfunnet stadig forandrer seg, og at det er bestemte årsaker til forandringene.

Historie

111. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 5. klasse.

Familie, ætt, bygd, ting. Høvdinger, de som eier mye gods — noen av dem kalles småkonger.

Historie1962 s. 86 NB
Alle 242 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

IV. Plan for 4. skoleår.

Ellers skal de kjenne de viktigste lover og politi vedtekter som kommer inn under punkt 12.

Samfunnsfag1966 s. 151 NB

I. Mål.

3. hjelpe fram en demokratisk innstilling hos elevene og gi dem innsikt i vår demokratiske samfunnsordning.

Historie og Samfunnsfagi planen: Samfunnsfags. 157 NB
Alle 34 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)
«legger vekt på samspillet mellom dem og på de faktiske beslutningsprosesser i samfunnet. »
Samfunnsfags. 99 (utledet) NB
«- Statens natur og oppgaver: rettsstat, velferdsstat, demokrati og diktatur. Grunnlovens vern mot misbruk av statsmakt»
Samfunnsfags. 96 (utledet) NB

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Elevene bør ved selvsyn få anledning til å sette seg inn i hvordan bygda eller byen blir styrt.

Generell dels. 2 NB
Alle 39 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

LÆRESTOFF

«Aktuelt stoff» er derfor ført opp som eget interesseområde for hvert av de seks klassetrinn i barneskolen.

Historiei planen: Orienteringsfaget (1.–6. klassetrinn)s. 204 NB

LÆRESTOFF

På ungdomstrinnet kan en komme nøyere inn på samfunnets oppbygning og de offentlige organer som skal løse felles oppgaver.

Samfunnsfags. 181 NB
Alle 117 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

D. Beslutningsprosessene

- Tendensen til å løse konflikter utenom domstolene

Historie1974 s. 105 NB

C. Norsk utenrikspolitikk

Skolens funksjoner i det moderne samfunn bør også sees på en bredere sosiologisk og historisk bakgrunn, men det kan ikke bli tale om noen utførlig behandling, bare om en synsvinkel som setter vårt utdanningssamfunn i relieff.

Historie1974 s. 108 NB

OBLIGATORISKE EMNER › 2. Politikk

- Organisasjoner i arbeids- og næringslivet, tariff-forhandlinger, de offentlige myndigheter Andre organisasjoner og pressgrupper

Samfunnsfag1985 s. 165 NB
Alle 144 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Arbeidet med dette hovedemnet må gi bred orientering om vårt demokratiske styresett og hvordan det har utviklet seg.

Samfunnsfag1991 s. 236 NB
Alle 19 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Drøfte haldningar til fråhald, måtehald og misbruk undersøkje kva politiske parti, Sameting, Storting og regjering, Forsvaret, viktige organisasjonar og massemedia arbeider med.

Samfunnsfags. 186 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 10. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

- setje seg inn i politiske tilhøve og styringsordningar i Europa og andre verdsdelar og gjere seg kjende med internasjonale samarbeidsorgan i Europa og verda elles

Samfunnsfags. 187 NB

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 5. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

Lære om reglane i skulesamfunnet og ta del i arbeidet i rådsorgan og erfare korleis reglane dei er med på å fastsetje, påverkar skulekvardagen undersøkje korleis samfunnet har innretta seg for å dekkje behova vi har. Arbeide både med offentlege og private ordningar som til dømes helse, sjukehus, brannstell, politi, bank, forsikring, varehandel og ulike former for produksjonsverksemd

Samfunnsfags. 182 NB
Alle 23 sitater
Særskilte planer

Beslektet

Hendelser og emner