Samfunnsfaglige perspektiver og metode emne

Historie.

den individuelle frihed. B. Forvaltningen. Forvaltningens grundtræk. Centralforvaltningen. …

Historie. › A. Forfatningen. › 2. Stortinget.

55 Magtens fordeling mellem konge og storting. a. Den udøvende magt. b. Den lovgivende magt. c. Den bevilgende magt. d. Den konstitutionelle kontrol.

Historie. › A. Fællesundervisningen.

… stoikerne. Rom. Ttaliens naturlige forhold og ældste befolkning. De græske kolonier. Etruskerne. Latinerne. Italikernes religion. Rom i kongetiden. Roms grundlæggelse. Tarkvinierne. Kongernes fordrivelse. Republikens indførelse. Stænderkampen. Almuetribunerne. Decemvirerne. De licinske love. Krige med etruskerne og gallerne. Rom underlægger sig Italien. Samniterkrigene og krigen med latinerne. Pyrrhos. Roms herredømme, forbundsfæller, kolonier, veie. Roms heltetid. Rom vinder herredømmet i middelhavslandene. Karthago. Den …

IV. Arbeidsplan for skuleåra. › 4. Noreg ikring 150 o—l 66 0.

… Engelbrektsson. Kyrkjegodset går over til krongods. Dansk vert skriftmål i Noreg. d. Kristian IV (død 164 8) og i samband med han tilhøvet mellom Danmark og Noreg: Ein konge som er i København. Sams regjeringskontor for dei to rika. Sams flote for dei to rika, men eigen norsk her. Ufred fleire gonger mellom Danmark — Noreg og Sverike i 16. …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

2. Karl Johan og nordmennene: Noreg hadde lidi mykje i ufredstida 1807 —1814. Har difor i dei fyrste tjue åra nok med å verja dei rettane som var vunne gjennom grunnlova mot kongen Karl Johan som vil brigda grunnlova til bate for kongsmakta. Embetsmennene var dei beste vaktarane for grunnlova i fyrstninga. Det blir omskifte i dette ikring 1830.

IX. Plan for g. skoleår. › Geografi (1 t.).

4. Familierett, arverett, ekteskapslovgivning. 5. Skattesystemet. Statsbudsjett og kommunalbudsjett. 6. Priser og lønninger. Levekostnadsindeks. 7. Trygdeordning og velferdstiltak. Boligspørsmålet.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

205 Museenes arbeidsoppgaver: Bymuseer og bygdemuseer. Fylkesmuseer. Spesialmuseer. Tradisjoner. Museenes oppgaver. (Lengdesnitt).

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 6. klassetrinn

Sosiale institusjoner: De gamle. De syke. De funksjonshemmede. Trygder.

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

… i forbindelse med reiser. Lese ruteplan og rutetidstabell. Reinholdsverk (søppelkasser, tømming, gatefeiing og rydding) . Veivesen (brøyting, reparasjoner, asfaltlegging). Kunst og kulturliv Bibliotek, teater, konserter. Aviser, radio og fjernsyn. Skolevesen. Kirker. Museer, minnesmerker. Idrett. Landet vårt. Norge på kryss og tvers : Oversikt over landets beliggenhet. Geografiske begreper (fjell, dal, lågland, innsjø, elv, foss osv.). Himmelretninger. Kart. Kompass. På høgfjellet …

D. Kriminologi

- Straffereaksjoner, begrunnelse for straff Internasjonal politikk 3 A. Det internasjonale samfunn Den suverene stat Suverenitet og overnasjonale organer Alliansepolitikk og kollektiv sikkerhet Det internasjonale system og små stater Nasjonalbegrep og nasjonalisme Folkeretten B. Staters atferd Utenrikspolitiske mål, kapasitet og intensjon Ideologi og utenrikspolitikk Rustningskontroll

LÆRESTOFF

I flere forbindelser vil det være naturlig å komme inn på interkommunalt samarbeid og arbeidsoppgaver som løses på det fylkeskommunale plan.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Domstolar og straffesystem : Politiet - oppgaver og mynde. Korleis ei lov blir til. Domstolane våre. Gangen i ei straffesak.

LÆRESTOFF › 4.-6. klassetrinn

Gjennom lærestoffet skal elevene orienteres om samfunnets oppgaver og de problemer mennesker i andre land og under andre forhold har å kjempe med.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste med arbeidsstoff og kommentarer

• sektor Det kan for det første være aktuelt å presentere dette som en offentlig sektor, med eget budsjett og et apparat med sitt sett av hjelpeordninger.

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

Kva er politikk? (Definisjonar) Det sosiale grunnlag for politikken: felles og motstridande interesser. Interessekonflikt og verdikonflikt Statsmakt; staten som institusjon for konfliktløysing og regulering av interesser Ulike politiske system

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.2. Emneliste for VKI › 3.2.4. Produksjon og arbeid (K)

- prinsipp bak velferdsstaten: Ikkje berre sosial nødhjelp, men også tryggleik i risikosituasjonar, likt kvalitetsnivå for alle på viktige sosiale ytingar, omfordeling Kommentar: Dette emnet kan ein sjå som ei vidareføring av det førre emnet, som handlar om arbeid og produksjon.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Det bør trekkes sammenligninger med styreformer i andre land.

DET NORSKE SAMFUNNET I FORANDRING

… i bygde- og bysamfunn. Befolkningsutvik- ling, folke flyttinger og utvandring. Voksende industrialisering. Teknologisk utvik- ling. Arbeiderbevegelsen. Politisk utvikling – fra dansk provins til selvstendig kongedømme: Forspillet til 1814. 1814 og Grunnloven. Unionstid. Parlamentarisme. Unionsoppløsning. Haugebevegelsen. Thrane-bevegelsen. Samefolket: Samenes situasjon i den norske nasjonalstat. Næringsgrunnlag og boset- ning. Næringsliv og yrker. Sentrale kultursentre. Tro og livssyn. Samisk og norsk samfunnsliv: likhet …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… viktigste prinsippene og lovene som den norske velferdsstaten bygger på 7b kunne gjøre rede for lov om sosiale tjenester og lov om folketrygd 7c ha kjennskap til hvordan den norske velferdsstaten blir finansiert, er bygd opp administrativt og hvordan den styres politisk 7d kunne sammenlikne ulike velferdssamfunnsmodeller, ha innsikt i velferdsstatens problemer og kunne drøfte ulike løsninger på disse problemene

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… som kan bedre omsorgen for eldre i Norge 6e kunne drøfte tiltak for å lette integrering av innvandrere i det norske samfunn Mål 7 Elevene skal ha kunnskaper om velferdsstatens oppbygning og kunne drøfte velferdsstatens framtid Hovedmomenter Elevene skal 7a ha kjenskap til de viktigste prinsippene og lovene som den norske velferdsstaten bygger på 7b kunne gjøre rede for lov …

Kompetansemål › Velferdsstat og menneskerettigheter

- analysere velferdsstatens utfordringer og diskutere velferdsstatens rolle i framtida

Kompetansemål › Politikk og demokrati

- diskutere samanhengar mellom styreform, rettsstat og menneskerettar

Om faget › Kjerneelementer › Samfunnsvitenskapelige perspektiver og metode

Kjerneelementet samfunnsvitenskapelige perspektiver og metode handler om samfunnsvitenskapelig forskning, teori og metodebruk. Etiske og metodiske utfordringer i samfunnsforskning inngår også i kjerneelementet.