Demokrati og styring emne

… hæren, skolen). Den materielle udvikling og aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar 1. Rigsdagsordningen 1866. Partierne i rigsdagen. Forholdet til Norgsæ. Aandelig og materiel udvikling. c. Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. Stænderforsamlingerne. Bond ne og de nationalliberale. Striden med slesvigholst Skandinavismen. Kristian …

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 7. klasse.

arbeider — ved å følge konkrete saker : 1) Byen skal ha nytt vannverk: De instansene som førebur saka, som avgjør den, som skaffer pengene, som leder arbeidet.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

Har derfor i de første 20 årene nok med å verge de rettigheter som var vunnet gjennom grunnloven, mot kongen Karl Johan som vil forandre grunnloven til fordel for kongemakten..Embetsmennene var de beste voktere for grunnloven i begynnelsen.

IV. Arbeidsplan tor klassene. › 6. klasse.

Parlamentet vil også bestemme over nybyggene i koloniene.

Ein tek for seg samfunnet som det no er og går inn på heim og huslyd, land og folk, arbeid og produksjon, kommune- og statsstyring, herunder skatt og finansar, domstolar, sosiale institusjonar, skuleverk og opplysningsarbeid, lag og samskipnader.

LÆRESTOFF

De kan besøke arbeidsplasser, institusjoner og offentlige kontorer, være til stede i kommunestyremøter, under en rettssak 0.1.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

(Epoke.) Det fjerne Austen : Kina og Japan - indre forhold. Kulturell utvikling. Rivalisering på det asiatiske kontinentet. Kina etter 1949. Demokratisering i Japan. (Region.) India og Søraust- Asia : Gamle kulturar.

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Partienes struktur og funksjon, partisystenter

4. ARBEIDSMÅTER

Her kan det da legges vekt på politiske beslutningsprosesser og konsekvenser ved alternative valg.

BARNS HVERDAG

Skolen – en arbeidsplass: Å begynne på skolen. Slik lærer vi, skolearbeid og hjemmearbeid. Klassemiljø, klasseråd.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › Å STUDERE SAMFUNNET

Øvelse i å fremme en sak, deltakelse i beslutningsprosesser.

KAPITTEL 29 SAMFUNNSFAG 7.–9. KLASSE › DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Enkeltmennesket og politiske beslutninger: Virkninger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Likestilling. Skole- og lokaldemokrati.

Kompetansemål

- utforme og praktisere reglar for samspel med andre og vere med og ta demokratiske avgjersler i skulesamfunnet

Formål

Programfaget politikk, individ og samfunn er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement og demokratisk deltakelse gjennom arbeid med verdi- og samfunnsspørsmål.

Kompetansemål › Politiske ideer og ideologier

- gjøre rede for utviklingen av demokratiske ideer og samfunnsorganisering og drøfte utfordringer knyttet til realiseringen av disse

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

I historiefaget handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å gi elevene forståelse av demokratiets opprinnelse og utvikling.

Om fagene

Kunnskap om antikken åpner for nye perspektiver på samfunnet og politiske institusjoner og en forståelse av demokratiets opphav som styreform i dag.

Kompetansemål › Underveisvurdering

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst gjennom varierte arbeidsmåter og ved å la elevene utforske og finne svar på faglige spørsmål og problemstillinger.