Demokrati og styring emne

1. Konge og regjering.

1. Konge og regjering.

Historie. › III. Frihedstiden og den gustavianske tid.

… (statholdersagen). Partierne i stortinget. Statsraadssagen. Sverdrups ministerium. Forskjellige love (om jury, hæren, skolen). Den materielle udvikling og aandslivet siden 1814. b. Sverige. Indre forhold indtil 1830 (aandslivet). Forfatningskampen og den liberale opposition. Materiel fremgang under Karl Johan og Oscar 1. Rigsdagsordningen 1866. Partierne i rigsdagen. Forholdet til Norge. Aandelig og materiel udvikling. c Danmark. Danmark efter adskillelsen fra Norge. Aandslivet. …

Historie. › A. Forfatningen. › 2. Stortinget.

55 Magtens fordeling mellem konge og storting. a. Den udøvende magt. b. Den lovgivende magt. c. Den bevilgende magt. d. Den konstitutionelle kontrol.

II. Statsmyndighetene. › 1. Konge og regjering.

1. Konge og regjering.

II. Statsmyndighetene.

II. Statsmyndighetene.

III. Rettleiing. › Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

6. Herredstyrer og bystyrer: Bøndene prøver å vinne større makt i Stortinget — å få større makt over budsjettet, å sette ned skattene * Det som er merket med * er minstekrav bare for guttene.

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Den gongen — sjølvstende andsynes embetsmennene og oppskuling for bøndene i politikk.

IV. Arbeidsplan for klassene. › 7. klasse.

… Arbeiderne danner sitt politiske parti Arbeiderpartiet i nært samarbeid med fagorganisasjonen. Alminnelig stemmerett for menn 1898. Camilla Collett. Kvinnene blir trakket mer aktivt inn i næringsliv og samfunnsliv. Krever stemmerett de og. Alminnelig stemmerett for kvinner 1913. 12. Bjørnson (f. 1832), Ibsen (f. 1828), Vinje og Garborg . Werenskiold, Edv. Munch og Vigeland. Ole Bull og Edv. Grieg. Nansen og …

Arbeidsplan.

Døme: Oversyn over kommunale tiltak på grunnlag av kommunebudsjettet; å fylgje ei kommunal sak frå opptak til vedtak og iverksetjing; intervju med kommunale autoritetar om aktuelle kommunale oppgåver; kommunale spørsmål i fortid og notid, t.

IX. Plan for g. skoleår.

Referer og diskuter et opptak i kringkastingsserien «Storting og styringsverk».

Kapittel 3: SKOLESAMFUNNET

Skolesamfunnet kan administreres autokratisk slik at alle vesentlige beslutninger foretas av rektor alene eller i samråd med lærere (autokratisk modell). På den annen side kan beslutninger fattes ved stemmegivjng der alle stemmer (elevens, lærerens, vaktmesterens, rektors) teiler likt (referendum -modell). Mellom disse to ytterpunktene kan det opereres med ulike grader av medbestemmelse.

Kapittel 1: SKOLEN OG SAMFUNNET

Elevene bør ved selvsyn få anledning til å sette seg inn i hvordan bygda eller byen blir styrt.

RETTLEIANDE ÅRSPLANAR

Påverknad og innverknad : Massemedia. Informasjon. Reklame. Opinionsdanning. Propaganda.

Del 1 › FORORD › 3. SKOLESAMFUNNET

Den enkelte skole skal ha egne rådsorganer for elever, lærere og andre tilsatte. For hver skole skal det dessuten være et skoleutvalg, som skal ha den høyeste myndighet i skolen på en rekke områder.

D. Hydrologi › 1. Politikk

- Andre organisasjoner og politiske pressgrupper, arbeidslivets organisasjoner, tariff-forhandlinger C. Politiske institusjoner, myndighetsorganer Nasjonalforsamlingen : rekruttering, organisasjon, funksjoner Regjeringen : rekruttering, forholdet til andre politiske organer. Parlamentariske og ikkeparlamentariske systemer

2. MÅL › 3. ARBEIDSSTOFF › 3.3. Emneliste for VKII › 3.3.1. Politikk (K)

Omgrepet demokrati bør drøftast, særleg med tanke på representativt demokrati.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 4.-6. klasse

Demokratisk fridom, rettar og plikter: Verdsfråsegna om menneskerettane. Rettar og plikter for kvar einskild. Samfunnet sitt ansvar. Politiske parti.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 8.-10. klasse › 9. klasse › Samfunnskunnskap - deltaking og styring

Bli kjende med korleis ulike pressgrupper arbeider med lobbyverksemd og folkeaksjonar og drøfte samanhengen mellom eigne interesser og omsynet til dei andre

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gje døme på og drøfte demokrati som styreform, gjere greie for politisk innverknad og maktfordeling i Noreg og bruke digitale kanalar for utøving av demokrati

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for korleis ein sjølv kan vere med i og påverke det politiske systemet og diskutere kva som kan truge demokratiet

Om faget › Kjerneelementer › Medborgerskap og bærekraftig utvikling

Dette innebærer også at elevene skal få handlingskompetanse til å medvirke i demokratiske prosesser og samfunnsforming.

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• utforske og gi eksempler på hvordan barn kan påvirke beslutninger og samarbeide om demokratiske prosesser