Demokrati og styring emne

MÅL › 1. Frå 181k til vår tid.

2 o O 1 2 — Henrik Wergeland. — Nasjonal renessanse. — (Soge, folkeminne, dikting, målstrev). Arbeid for næringsliv og samferdsle, Schweigård og Fr, Stang. — Arbeidarrørsla (Thrane). Demokrati (Sverdrup og Jaabæk). Avhaldsrørsla (Kloster). — Bjørnson, Ibsen, Camilla Collett (Kvinnesaki), Aasen, Vinje. Riksrådsaki, vetostriden. Flaggsaki. Demokratiske umbøter, — 1905 (Chr. Michelsen). — Storindustri og arbeidarspursmål. — Utvandring. Frå heimslivet i …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

95 Røysterettskravet vert reist. Vinstrepartiet vert skipa. Johan Sverdrup fører striden for parlamentarismen fram til siger i 1884. Røysteretten vert utvida. Høgrepartiet vert skipa. Arbeidarane skipar sitt eige politiske parti — Arbeidarpartiet i nært samband med fagsamskipnaden. Ålmenn røysterett for menn 1898. Camilla Collett. Kvinnene vert dregne meir og meir inn i næringsliv og samfunnsliv. Krev røysterett dei og. Ålmenn …

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

: 1) Dei ska) byggja ny veg i ei bygd. Fylg den saka.

VII. Plan for 7. skoleår. › Samfunnskunnskap (1 t.).

Kan utsettes til 8. kl. dersom det er stortingsvalg året etter).

LÆRESTOFF

Skolen skal gi en bred orientering om vårt demokratiske styresett og om hvordan saker fremmes og behandles i ulike organer. I denne forbindelse må skolen gi opplysning om de politiske partier og deres grunnleggende syn på viktige spørsmål.

LÆRESTOFF

Skolen skal gje ei brei orientering om vår demokratiske styreform og om korleis ein tek opp og behandlar saker i ulike organ.

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

Eit anna problem som kan takast opp i dette emnet, dersom det ikkje blir drøfta andre stader, er styringsproblem i demokratiske statar, f.eks. i forhold til utviklinga i korporativ retning (jf. emne 4).

OVERSIKT OVER LÆRESTOFFET

- Kommunale og fylkeskommunale myndigheter: rekruttering, funksjoner, lokalt selvstyre, interkommunalt samarbeid, fylkeskommuner, forholdet til rikspolitikken

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

En må skape innsikt i hvordan politiske beslutninger treffes, og hvordan politiske organer, interesseorganisasjoner o.l. har innflytelse på utformingen av samfunnet og den enkeltes liv.

SAMSPEL OG SAMARBEID MELLOM MENNESKE › 1.-3. klasse

Demokratisk fridom, rettar og plikter: Styringsorgan i skolen og lokalsamfunnet.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… fordelingen av goder og byrder og drøfte deres betydning i vårt politiske system 3e kunne gjøre rede for ulike aksjonsformer og andre framgangsmåter som blir brukt av ulike pressgrupper og enkeltpersoner for å påvirke fordelingen av goder og byrder og kunne drøfte aksjoners betydning for demokratiet 3f kjenne de muligheter individet har til å påvirke saksbehandlingen i den offentlige forvaltningen

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… kunne gjøre rede for valgordninger og stemmerettsregler og kunne drøfte valgdeltakelse og valgatferd 3c ha kunnskap om ulike typer interesseorganisasjoner i vårt samfunn, kunne analysere hvilke muligheter organisasjonene har til å påvirke fordelingen av goder og byrder og kunne drøfte organisasjonenes rolle i vårt politiske system 3d ha kunnskaper om ulike medier og kunne analysere hvilke muligheter disse har til …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… i vårt politiske system 2d kunne drøfte problemstillinger som berører forholdet mellom sentralisering og desentralisering, sentralmakt og lokalstyre og forholdet mellom storsamfunnet og minoriteter 2e kunne gjøre rede for ulike kommunetyper, kommunens oppgaver, organisering, forvaltning og det kommunale valg-og styringssystemet Mål 3 Elevene skal ha kunnskaper om begrepet "politisk kanal" og sentrale problemstillinger som kan knyttes til den enkelte kanal.

MÅL OG HOVUDMOMENT › Hovudmoment for 5.-7. klasse › 6. klasse › Samfunnskunnskap - mennesket i møte

- bli kjende med viktige institusjonar i demokratiet vårt: dei politiske partia, Stortinget, regjeringa, Sametinget, fylkesting, kommunestyre, rettsstell og forsvaret

Kompetansemål › Kompetansemål etter 7. årssteget

- gjere greie for dei viktigaste maktinstitusjonane i Noreg og deira hovudoppgåver og diskutere skilnader mellom å leve i eit demokrati og i eit samfunn utan demokrati

Politiske prosesser og institusjoner

Hovedområdet politiske prosesser og institusjoner handler om politisk innflytelse og sammenhenger mellom verdier og politiske handlinger i Norge.

Kompetansemål › Politiske ideer og ideologier

- forklare forskjellen mellom et vidt og et snevert ideologibegrep og vurdere hvordan ideologi fungerer i tenkning, hverdagsliv, politisk mobilisering og statsstyring

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• vurdere hvordan utøvelse av makt påvirker enkeltpersoner og samfunn

Om faget › Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

I sosiologi og sosialantropologi handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om demokratiske verdier og demokratiske spilleregler i et mangfoldig samfunn, lokalt, nasjonalt og globalt.