Demokrati og styring emne

IV. Arbeidsplan for skuleåra.

Hardår og jobbing, g. Kielf reden og riksmøtet på Eidsvoll: Grunnlova (17. mai 1814) : Fortel og gå igjennom grunndraga i grunnlova.

III. Rettleiing.

— Vis ved å fylgja konkrete saker korleis dei ymse styre og utval o. m. arbeider, t. d.; 1) Dei skal bygg ja ny veg i ei bygd.

VIII. Planfor 8. skoleår. › Samfunnskunnskap (2 t.).

4. Det kommunale selvstyret. Aktuelle arbeidsoppgåver på heimstedet.

LÆRESTOFF › 7.-9. klassetrinn

… disse opp i tilknytning til elevenes interesser. Undervisningen i samfunnskunnskap skal omfatte stoff fra følgende saksområder : Kontakt og påvirkning. Næringsliv, yrke og økonomi. Sosiale spørsmål. Lov og rett. Politikk. I samfunnsfag skal det gis oversyn over andre religioner og livssyn og arbeidet for fred og forståelse mellom nasjonene. Den generelle del av yrkesorienteringen skal behandles i samfunnskunnskap under saksområdene …

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 3. klassetrinn

207 Industri. Større fabrikker. Butikker. Litt om forskjellige yrker. Arbeidstakernes organisasjoner. Arbeidsgivernes organisasjoner. Styre og stell. Kommunestyre. Skolestyre. (Elevenes situasjon, elevråd, samarbeidsutvalg etc). Demokratisk valg og styresett (politiske partier) . De som hjelper oss. Politivesen (trafikk, ulykker, ro og orden, forbrytelser) . Brannvesen (varsling, telefon, brannmelder, slokkingsmåter. Hva som kan gjøres for å unngå brann). Post (brevets vei, porto, stempel, …

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

(K) — Stortinget — Regjeringa

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.8. Offentlege politiske institusjonar og forvaltningsorgan

(K) — Stortinget — Regjeringa — Statleg forvaltning, fylkeskommunale og kommunale organ

DET NORSKE POLITISKE SYSTEMET › 3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K)

3.3.7. Andre former for politisk påverknad (K) - Ulike former for såkalla irregulær politikk: personlege kontaktar, lobbyverk semd, pressgrupper Kommentar: Emnet tek spesielt for seg politisk påverknad innanfor dei ordinære kanalane, men som bryt med eller ligg på sida av reglane.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Elevane må få innsikt i korleis politiske avgjerder vert tekne, og korleis politiske organ, interesseorganisasjonar og andre verkar inn på utforminga av samfunnet og på livet til einskildmenneske.

DEMOKRATI, POLITIKK, MAKT OG STYRING

Politiske organer – beslutninger og makt: Styringsorganer. Politiske partier. Interesseorganisasjoner. Folkebevegelser. Beslutningsprosesser. Maktfordeling – Rettsikkerhet: Lov og rett. Kriminalitet. Demokratiske rettigheter. Retts- og over- grepsstater. Ombudsordninger. Styreformer i andre land: Ulike former for demokrati, diktatur. Politiske ideolo- gier. Medbestemmelse og politiske beslutninger: Vurderinger av og innflytelse på politiske beslutninger. Medansvar, medbestemmelse, rettigheter og plikter. Like- stilling. Skole- og lokaldemokrati.

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… for Regjeringens, Stortingets, domstolenes og Sametingets oppgaver, sammensetning og organisering, og kunne drøfte hvilke roller de har i vårt politiske system 2b kunne gjøre rede for det parlamentariske prinsipp og diskutere hvordan dette prinsippet praktiseres i vårt politiske system 2c kunne gjøre rede for den statlige forvaltningens oppgaver og organisering og drøfte hvilken plass den har i vårt politiske system …

Kapittel 2: Mål og hovedmomenter

… Elevene skal ha kunnskaper om demokratiet og demokratiets begrensninger fra den klassiske greske bystaten og fram til i dag Hovedmomenter Elevene skal 2a kunne gjøre rede for den historiske bakgrunnen til den greske bystaten og det athenske demokratiet 2b kunne gjøre rede for opplysningstidens tanker om politikk, styring og deltagelse 2c kunne drøfte menneskerettighetene i et idéhistorisk perspektiv 2d kjenne …

Kapittel 1:

Opplæringen i samfunnskunnskap (3SK-A), norsk og internasjonal politikk, skal gi innsikt i ulike sider ved det politiske system. Politiske og administrative organer regulerer samfunnsgruppers og individers atferd og påvirker fordelingen av goder og byrder i samfunnet.

INNLEIING

Faget sin plass i skulen Eit levande folkestyre har som føresetnad at medlemmene i samfunnet kjenner til og sluttar opp om grunnleggjande demokratiske verdiar.

INNLEIING

Dei skal og få erfare viktige praktiske, demokratiske arbeidsmåtar i skulekvardagen.

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

• gjere greie for styreforma og dei viktigaste politiske styringsorgana i Noreg og drøfte fleirtalsdemokratiet i forhold til urfolk og minoritetar identifisere grunnleggjande skilnader mellom dei politiske partia i Noreg, og argumentere frå ulike politiske ståstader

Kompetansemål › Samfunn og mennesker i tid

- vurdere ulike ideologiers betydning for mennesker, politiske bevegelser og statsutvikling på 1900-tallet

Kompetansemål › Kompetansemål etter 10. årssteget

- gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen

Tverrfaglige temaer › Demokrati og medborgerskap

Faget skal gi elevene en historisk forståelse av demokratiets forutsetninger og verdier og av sammenhengen mellom individets rettigheter og plikter.

Kompetansemål › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• reflektere over hva det innebærer å være medborger, og sammenligne hvordan politiske systemer er organisert i forskjellige land og områder