Avsluttende vurderingsordninger emne
Folkeskole og grunnskole
Middelskole og realskole
Gymnas og videregående
I læreplanene
| År | Plan | Sitater | Fag | Side |
|---|---|---|---|---|
| 1911 | Gymnasiet (1911) | III. Lokalforvaltningen. Ved artium kræves grundig forstaaelse av det læste. | Historie | s. 105 NB |
| Alle 7 sitater | ||||
| 1939 | Normalplan for folkeskolen (N39) | «3. Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver)³ skal ein prøva elevane i det dei har arbeidd med i siste året.» | Historiei planen: Heimstadlære | 1954 s. 78 NB |
II. Minstekrav. 3. Ved års- og avgangsprøver (klasseprøver) 3 skal en prøve elevene i det som de har arbeidd med i det siste året. En gir oppgåver som best høver ved en slik prøve, og som er i samsvar med det planen legger mest vekt på, f. eks.: 1. | Historie | 1957 s. 76 NB | ||
| Alle 25 sitater | ||||
| 1950 | Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950) | … realskolen skal eksaminanden på hovedmålet skrive en stil av fortellende, skildrende eller lettere resonnerende art, og på sidemålet gjengi et stykke som blir lest opp to ganger. Undervisningsrådet gir flere stiloppgaver til valg. Hver elev kan velge om han vil bruke bokmål eller nynorsk til hovedmål. Ved bedømmelsen av stilene i hovedmålet skal en ta omsyn til den åndelige modenhet … | Norsk | 1959 s. 23 NB |
IV. Gamalnorsk. › Pensum › Eksamen Til den munnlege artiumsprøva skal kandidaten kunna lesa opp og setja om eit stykke av det statariske pensumet og kunna gje saklege og språklege utgreiingar om det opplesne stykket. | Norsk | 1959 s. 34 NB | ||
IV. Gamalnorsk. › Pensum: Attåt denne omsetjinga kan det krevjast ei stutt utgreiing om eit språkleg, litterært eller historisk emne som har samanheng med den oppgjevne teksta. | Norsk3. og 4. klasse. | s. 29 NB | ||
| Alle 44 sitater | ||||
| 1960 | Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60 | «Prøvene skal være til hjelp for læreren når han skal fastsette standpunktkarakterer.» | Samfunnsfag | 1964 s. 31 NB |
«Elever som følger disse kursene har høve til å få vurdert sin kompetanse på grunnlag av kravene i Plan 2 eller 3.» | Norsk | 1964 s. 20 NB | ||
IV. Plan 1. › 3. Pensum — Muntlig prøve Ved en avgangsprøve skal en eksaminand kunne tilfredsstille to av disse fem krav: i. | Norsk | s. 74 NB | ||
| Alle 19 sitater | ||||
| 1973 | Læreplan for gymnaset (1973–74) | EVALUERING Elever på samfunnslinjen skal ha én karakter for det obligatoriske historiekurset (komponent I og II). Hvis forskjellige lærere underviser samme elev i komponent I og II, setter de standpunktkarakter i fellesskap. Det gis egen karakter for hvert årskurs. | Historie | 1974 s. 155 NB |
«Tekstgrunnlaget er variert alt etter det som er naturlig i forhold til emnet eller oppgaveformuleringene, idet de enkelte tekstene f. eks. representerer ulike språkfunksjoner eller» | Norsk | s. 29 (utledet) NB | ||
Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › EVALUERING Eksamensoppgåvene bør vesentlig bygge på det stoff som er gjennomgått i 3. klasse. | Samfunnsfag | 1974 s. 119 NB | ||
| Alle 44 sitater | ||||
| 1976 | Læreplan for den videregående skoleR76 | 5. VURDERING Hvert oppgavesett skal dekke de ulike disiplinene i årskurset (Nordens historie, verdenshistorie og samfunnskunnskap). | Samfunnsfag | 1985 s. 169 NB |
C. Arbeidsteknikk . Settet bør bestå av oppgaver fra alle tre gruppene, men hvor mange oppgaver som blir gitt, vil kunne variere. | Norsk | 1974 s. 33 NB | ||
EVALUERING I 2, og 3. årskurs gis tre karakterer gjennom skoleåret, til standpunkt og ved årsprøve/eksamen: norsk skriftlig hovedmål norsk skriftlig sidemål norsk muntlig, Til eksamen i 3. | Norsk | 1974 s. 47 NB | ||
| Alle 227 sitater | ||||
| 1993 | Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94 | Kapittel 3: Vurdering 9 Vurderingsordning Standpunktkarakten Det gis standpunktkarakter i faget. Resultat av prosjektarbeid skal inngå i standpunktkarakteren. Eksamen Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen. Eksamen sensureres lokalt i samsvar med sentrale retningslinjer. Det skal være mulig å avlegge privatisteksamen i faget etter retningslinjer gitt av departementet. Retningslinjer for den praktiske gjennomføringen av eksamen vil bli gitt i egne skriv godkjent av … | Samfunnsfag | 1994 s. 9 NB |
Kapittel 3: Vurdering Elevar som tek 524-timarskurset i norsk (modul 1-4), skal opp til eksamen i norsk hovudmål skriftleg og norsk sidemål skriftleg etter vidaregåande kurs II. | NorskVedlegg 2 · Eksamen · 524 timer | s. 26 NB | ||
Kapittel 3: Vurdering Dei elevane som tek 150-timarskurset med modul 1 og 2 på grunnkurset, skal etter grunnkurset ha to standpunktkarakterar, ein i norsk skriftleg og ein i norsk munnleg. | Norsk | s. 26 NB | ||
| Alle 46 sitater | ||||
| 2019 | Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20 | Vurderingsordning › Eksamen for elever Samfunnsgeografi: Elevene kan trekkes ut til en muntlig eksamen. Eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksamen skal ha forberedelsesdel. | Samfunnsfag | |
Vurderingsordning › Eksamen for elever Vg3 påbygging til generell studiekompetanse: Eleven skal opp til skriftlig eksamen i norsk hovedmål. | NorskVg3 påbygging til generell studiekompetanse: Eleven skal opp til skriftlig | s. 18 Udir | ||
Vurderingsordning Standpunktvurdering Historie og filosofi 1: Eleven skal ha én standpunktkarakter. | Historie | 2021 s. 8 Udir | ||
| Alle 133 sitater |
Særskilte planer
- R94 – språklige minoriteter 7 sitater
- R94 – samiske planer 12 sitater
- R94 – tegnspråk og hørselshemmede 9 sitater
- LK06 – tegnspråk og hørselshemmede 10 sitater
- LK06 – språklige minoriteter 6 sitater
- LK06 – samiske planer 49 sitater
- LK20 – språklige minoriteter 7 sitater
- LK20 – samiske planer 28 sitater
- LK20 – tegnspråk og hørselshemmede 35 sitater
- LK20 – voksne 11 sitater
- R76 – samiske planer 10 sitater