Avsluttende vurderingsordninger

5. VURDERING

Elevane skal ha to standpunktkarakterar, ein skriftleg og ein munnleg.✓

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

For å oppfylle kravet om større vekt på innsikt og mindre på løsrevne kunnskaper, kan man gi eksamen en ny form: Eksaminanden får oppgaven en tid i forveien og studerer den på egen hånd.✓

5. VURDERING

Elevane skal ha standpunktkarakter etter kvart årssteg. Etter det 1. årssteget får elevane to standpunktkarakterar, ein skriftleg og ein munnleg.✓

EVALUERING

Slike diagnostiske prøver må ikke gå inn i karaktersettingen.✓

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

Alle elevane skal opp til ein felles eksamen etter det 3. årssteget,✓ og målet for undervisninga i skriftleg bruk av språket kan ein best skissere ved ein omtale av dei oppgåvetypane som kan vere aktuelle: 1.

I. Munnleg bruk av språket

Settet bør vere sett saman av oppgåver frå alle tre gruppene, men kor mange oppgåver det skal innehalde, vil kunne variere.✓

Del 3 a › 5. VURDERING › Pensum til skriftlig eksamen etter 3. årstrinn omfatter stoff som etter fagplanen

skal være gjennomgått på begge årstrinn, med hovedvekt på 3. årstrinn Tillatte hjelpemidler til eksamen: Statistisk årbok. Det følger av det som er sagt under punkt 4 om arbeidsmåter at det ved karaktersetting må legges vekt på elevenes arbeid både på egen hånd og i ulike former for arbeidsfellesskap.

Del 3 a › 5. VURDERING

… den videregående skole skal legges til grunn for vurderingen. De generelle retningslinjene for vurdering står i kap. 8.1 i del 1 av Læreplan for den videregående skole. Elevene får standpunktkarakter for hvert årskurs. Ved fastsetting av standpunktkarakteren skal en legge vekt på elevens jevne arbeid, på egen hånd og i ulike former for arbeidsfellesskap. En må ved vurderingen legge stor …

SKRIFTLIG › Muntlig prøve

Dersom eleven har arbeidet med spesialoppgaver (særoppgave, prosjektoppgave 0.a.) enten alene eller sammen med andre elever, kan samtale knyttet til dette arbeidet inngå i prøven.

5. VURDERING

Normalt bør elevene i en klasse ha samme eksamensform: Enten Eksaminasjonen foregår som en samtale straks eksaminanden har fått oppgaven.

5. VURDERING › 5.1. Standpunktkarakterer

Etter at grunnkurset er fullført, skal det gis én standpunktkarakter i norsk.

5. VURDERING

- norsk munnleg - norsk hovudmål skriftleg - norsk sidemål skriftleg Vurderinga må byggje på målet for faget og på det stoffet som elevane har arbeidd med.

I. Munnleg bruk av språket

Han krev også eit visst tempo i arbeidet, både når det gjeld å orientere seg i tekstar og å formulere skriftleg.

5. VURDERING › 6. HJELPEMIDLER

Elevene skal ikke opp til noen felles skriftlig eksamen, og valgfriheten når det gjelder arbeidsstoff og arbeidsmåter, er temmelig stor.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve:

Kandidater som kommer opp til muntlig prøve, må regne med at en del av stoffet som ligger til grunn for prøven, vil være på sidemålet.

Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter ved avslutningen av hvert årskurs.

5. VURDERING

Vurderinga må byggje på målet for faget og det stoffet som blir gjennomgått.

I. Munnleg bruk av språket

På grunnlag av eit slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velje ein av fleire alternativt formulerte synsvinklar.

Del 3 a › 5. VURDERING

Detaljviten som ikke settes inn i en sammenheng og brukes i et resonnement, har mindre verdi.

SKRIFTLIG › 5.2. Eksamen

Enkle oppgaver knyttet til språkbruksanalyse kan være med som en del av et oppgavesett.

C. Arbeidsteknikk .

Emnet bør ikke være så omfattende eller vanskelig at stoffmengde eller stoffmangel blokkerer eleven når han skal besvare oppgaven.

C. Arbeidsteknikk .

a: Oppgaven tar utgangspunkt i et sammensatt tekstmateriale med tilknytning til et bestemt emneområde (emne eller interessefelt).

Settet bør vere sett saman av oppgåver frå alle tre gruppene, men kor mange oppgåver det skal innehalde, vil kunne variere.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Eksaminandane skal prøvast i det stoffet dei har arbeidd med i munnlege samanhengar.

Del 3 a › 5. VURDERING › Pensum til skriftlig eksamen etter 3. årstrinn omfatter stoff som etter fagplanen

Pensum til skriftlig eksamen etter 3. årstrinn omfatter stoff som etter fagplanen skal være gjennomgått på begge årstrinn, med hovedvekt på 3. årstrinn Tillatte hjelpemidler til eksamen: Statistisk årbok.

Del 3 a › 5. VURDERING

Seiv om det er mest i tråd med fagets mål å knytte eksaminasjonen til utlevert materiale, er det fortsatt mulig å bruke en mer tradisjonell eksamensform.

C. Arbeidsteknikk .

De oppgavetypene som er beskrevet ovenfor, vil inngå i et oppgavesett til den avsluttende prøven, både i hovedmål og sidemål.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve:

Den muntlige eksamensprøven vil bl.a. gå ut på å gjøre greie for innholdet i en tekst hentet fra elevens arbeidsstoff.

Del 3 a › 5. VURDERING

Eksaminasjonen bør knyttes til utlevert materiale, f .eks. kart, tabeller, skriftlige kilder, bilder, lærebøker, avis- eller tidsskriftsartikler med spørsmål som skal lede arbeidet.

Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

For elever som har lest faget i 2 år, vil fagstoffet til eksamen omfatte de emner som inngår i kursene både 2. og 3. år.

Del III ca. 1/2 › 5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter etter avsluttet kurs. Standpunktkarakteren skal bygge både på elevenes skriftlige og muntlige prestasjonen Målet for faget sikter mot å gi elevene kunnskap om norsk språk, innsikt i språkbruk og utvikling av egen språkferdighet.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Eksamenstid: 5 timar Tillate hjelpemiddel: Sidemålsordliste Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskingstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel.

5. VURDERING

Hvert oppgavesett skal dekke de ulike disiplinene i årskurset (Nordens historie, verdenshistorie og samfunnskunnskap).

C. Arbeidsteknikk .

Settet bør bestå av oppgaver fra alle tre gruppene, men hvor mange oppgaver som blir gitt, vil kunne variere.

EVALUERING

I 2, og 3. årskurs gis tre karakterer gjennom skoleåret, til standpunkt og ved årsprøve/eksamen: norsk skriftlig hovedmål norsk skriftlig sidemål norsk muntlig, Til eksamen i 3.

I. Munnleg bruk av språket

Dei oppgåvetypane som er omtalte ovanfor, vil gå inn i eit oppgavesett til den avsluttande eksamen, både i hovudmål og sidemål.

b) Oppgåva tek utgangspunkt i ein tekst.

5. VURDERING

Karakteren for arbeidet gjennom året byggjer på prestasjonane i munnleg og skriftleg bruk av språket, der ein legg like stor vekt på munnleg som på skriftleg.

5. VURDERING

Ved vurderingen må sensor legge vekt på evnen til sammenhengende selvstendig framstilling, og større vekt på innsikt og forståelse enn på løsrevne kunnskaper.

C. Arbeidsteknikk .

Til gjengjeld bør man tillegge lengden av oppgavesvaret noe mindre vekt, og heller la et relevant innhold og klare, presise formuleringer telle desto mer.

5. VURDERING

> Det er ikke noe absolutt krav at det utleverte materialet er ukjent for eksaminanden.

5. VURDERING

Elevane skal ha ein standpunktkarakter når dei er ferdige med kurset.

e. Samfunnskunnskap › 5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter når de er ferdige med kurset.

EVALUERING

Det bør skapes en rimelig variasjon i oppgavetypene i samsvar med den skrivetrening elevene har fått i kurset.

Del 3 a › 5. VURDERING

Elever som leser faget over to år kan komme opp til muntlig eksamen etter 2. årstrinn og til skriftlig eksamen etter 3, årstrinn.

EVALUERING › 4.4. Koordinering og samarbeid

Det fullstendige kurset i samfunnskunnskap i 2. og 3. klasse kan avsluttes med skriftlig eller muntlig eksamen i tredje klasse.

5. VURDERING

Retningslinjer for fastsetting av termin- og standpunktkarakterar står i Forskrift om karakterar, eksamen og vitnemål m.v. i den vidaregåande skolen.

Del 3 a › 5. VURDERING

Når standpunktkarakteren settes, skal en legge vekt på begge delene av faget, både på oversikten over politisk idéhistorie og på fordypningsemnene.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve

Kandidater som kommer opp til muntlig prøve, må regne med at en del av stoffet som ligger til grunn for prøve, vil være på sidemålet.