Avsluttende vurderingsordninger

5. VURDERING

Retningslinjer for fastsetting av termin- og standpunktkarakterer er gitt i Forskrift om karakterer, eksamen og vitnemål m.m. i den videregående skolen.

EVALUERING

… språkferdighet. Dette må være grunnlaget for evalueringen. Det må tas hensyn til at hovedvekten kan være lagt på bare ett eller et par av hoveddelene i faget. Det gis én samlet karakter. Standpunktkarakteren skal bygge både på elevenes skriftlige og muntlige prestasjoner. I skoleåret vil det være mange anledninger til å evaluere elevenes prestasjoner, enten dette skjer under fellesarbeid i …

EVALUERING

… må kunnskaper og ferdigheter i lærestoffet veie tyngre enn evnen til muntlig framstilling. I 2, og 3. årskurs gis tre karakterer gjennom skoleåret, til standpunkt og ved årsprøve/eksamen: norsk skriftlig hovedmål norsk skriftlig sidemål norsk muntlig, Til eksamen i 3. årskurs kan det gis følgende typer oppgaver i hovedmål og sidemål: oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f. …

5. VURDERING › 5.1. Generell innledning

Retningslinjer for fastsetting av termin- og standpunktkarakterer er gitt i forskrift om karakterer, eksamen og vitnemål m.v.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Det kan haldast skriftleg eksamen i faget. Eksamenstid: 5 timar Tillate hjelpemiddel: Sidemålsordliste Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskingstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel. Eksamensoppgåvene vil vere henta frå kjernestoffet og til vanleg vere fleirdelte. Ei av deloppgavene skal skrivast på sidemålet. I den samla vurderinga skal denne telje ein fjerdedel. Skriftlege eksamensoppgåver kan vere:

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

I den samla vurderinga skal denne telje ein fjerdedel.

Del 3 a › 5. VURDERING

Når eksamen er knyttet til utlevert materiale, kan en enten gi eksaminanden ca. 5 minutter til forberedelse eller organisere eksaminasjonen slik at eksaminanden får materiale og spørsmål og forbereder seg 20 minutter i enerom, mens foregående kandidat eksamineres.

EVALUERING

oppgaver knyttet til et variert og sammensatt tekstmateriale, vanlig fri stil av resonnerende art.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve:

Elever og privatister kan komme opp til muntlig prøve i faget.

5. VURDERING

Sidemålet skal inngå i vurderingen og gis en vekt som tilsvarer den andel av den totale undervisningstid som faget har fått.

5. VURDERING

Etter det 1. årssteget får elevane to standpunktkarakterar, ein skriftleg og ein munnleg.

5. VURDERING

Prestasjonane i hovudmålet skal telje om lag to tredelar og i sidemålet om lag ein tredel av den samla karakteren i norsk skriftleg.

I. Nordens historie

Eksamensstoffet i verdenshistorie for alle tre alternativer før ca. 1850 bør være ca. 150 sider.

Elevane skal ha standpunktkarakter etter kvart årssteg.

5. VURDERING

Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskningstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel.

5. VURDERING

Noen av hjelpespørsmålene kan gjentas under eksaminasjonen, men eksaminator står fritt til å stille de spørsmål som best tjener eksaminasjonen.

EVALUERING

Standpunktkarakteren skal bygge både på elevenes skriftlige og muntlige prestasjoner.

Samfunnskunnskap › 1. GENERELL INFORMASJON OG OMTALE AV FAGET

Det er høve til å avleggje eksamen som privatist.

5. VURDERING

… lærebøker. Noe av lærestoffet kan følgelig hentes fra annet materiale. Prinsippet om veiledende fagplaner gjør at en ikke lenger behøver å lese lærebøkene fra perm til perm. Faglærer utarbeider oppgavene til muntlig eksamen. Hvert oppgavesett skal dekke de ulike disiplinene i årskurset (Nordens historie og verdenshistorie). Til sammen skal oppgavene dekke alle hoveddelene i hver disiplin. Faglæreren må utarbeide så …

C. Arbeidsteknikk .

Tekstene kan spenne fra ren opplysning til ren påvirkning, eller være bl. a. statistikk, lovtekster, utdrag av leksika eller lærebøker.

SKRIFTLIG › 5.2. Eksamen

Faget kan tas ut til skriftlig eksamen. Den skriftlige prøven vil være på hovedmålet. Eksamenstid: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Skriftlig eksamen vil være knyttet til et emneområde som alle elevene forutsettes å kjenne til. Prøven kan omfatte oppgavetyper som fristil, rapporter, referat, beskrivelse, brev, eventuelt andre enkle skriftlige framstillinger. Enkle oppgaver knyttet til språkbruksanalyse kan være med som en …

SKRIFTLIG › Muntlig prøve:

Omfanget av prøvingen i sidemål avgjøres av faglærer og sensor.

Til gjengjeld bør ein leggje noko mindre vekt på kor langt oppgåvesvaret er, og heller la eit relevant innhald og klare, presise formuleringar telje meir.

C. Arbeidsteknikk .

Det dreier seg her om de samme språklige funksjonene som man har arbeidet med i faget, men oppgavetypen stiller store krav til modenhet, oversikt og analytisk evne.

5. VURDERING

106 5.2 Eksamen Det kan haldast ein skriftleg eksamen i hovudmål og ein i sidemål og munnleg eksamen i faget.

- å gi den enkelte elev, foresatte og dem som skal ta imot elevene i arbeidslivet eller i videregående utdanning et bilde av hvordan elevene

C. Arbeidsteknikk .

På grunnlag av et slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velge én av flere alternativt formulerte synsvinkler.

SKRIFTLIG

Enkle oppgåver knyttet til språkbruksanalyse kan være med som en del av et oppgavesett.

Del 3 a › 5. VURDERING

Oppgavesettet til partiet skal inneholde oppgåver både fra den obligatoriske delen og fra fordypningsemnene.

5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter for hver av de tre fagenhetene Samfunnsfag I, II og 111. Elever som leser Samfunnsfag I og II i ett årskurs, får dette året to standpunktkarakterer.

5. VURDERING › 5.1. Generell innleiing

Retningslinjer for fastsetting av termin- og standpunktkarakterar er gitt i forskrift om karakterar, eksamen og vitnemål m.v.

EVALUERING

Dersom eksaminandene blir prøvd i ukjent stoff, må de få rimelig tid til å forberede seg for prøven.

Del 3 a › 5. VURDERING

De til enhver tid gjeldende forskrifter om karakterer, eksamen og vitnemål m.v. for den videregående skole skal legges til grunn for vurderingen.

5. VURDERING

Normalt bør elevene i en klasse ha samme eksamensform: Enten Eksaminasjonen foregår som en samtale straks eksaminanden har fått oppgaven. (Oppgaven skal dekke de enkelte disipliner i faget.) Eller

5. VURDERING

… sidemålet går inn i den skriftlege standpunktkarakteren, og må vektleggjast i høve til plassen det har hatt i norskfaget, dvs. med kring ein fjerdepart. 5.2 Eksamen Det kan haldast skriftleg eksamen i faget. Eksamenstid: 5 timar Tillate hjelpemiddel: Sidemålsordliste Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsord- liste med fornorskingstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel. Eksamensoppgåvene vil vere henta frå …

5. VURDERING

… yrkesmerkte oppgåver (brev, rapportar, intervju, skildringar, kommentarar). Munnleg prøve: Elevar og privatistar kan takast opp til munnleg prøve i faget. Eksaminandane skal prøvast i det stoffet dei har arbeidd med i munnlege samanhengar. Dei kan og prøvast i tilvalsstoffet. Under prøva skal det takast omsyn til kandidatane sine evner til å uttrykkje seg klart. Der det høver, kan gruppeeksamen nyttast.

SKRIFTLIG

Eksamenstid: 5 timer Tillatte hjelpemidler: Ingen Skriftlig eksamen vil være knyttet til et emneområde som alle elevene forutsettes å kjenne til.

SKRIFTLIG › Muntlig prøve:

Samtalen bør dreie seg om budskapet som teksten søker å formidle, måten stoffet legges fram på, eventuelt hvilken verdi forfatterens språkføring har for forståelse av verket.

5. VURDERING

Elevane skal ha standpunktkarakter etter kvart årssteg. Etter det 1. årssteget får elevane to standpunktkarakterar, ein skriftleg og ein munnleg. Karakteren i norsk skriftleg byggjer på elevane sine prestasjonar i norsk

Del 3 a › 5. VURDERING

Dette skjer etter at kurset er avsluttet, og har som formål å registrere elevens sluttresultater.

5. VURDERING

Når elevane har fullført årskurset, skal dei ha standpunktkarakterar i - norsk munnleg - norsk hovudmål skriftleg norsk sidemål skriftleg Vurderinga må byggje på målet for faget og på det stoffet som elevane har arbeidd med.

Del 3 a › 5. VURDERING › Pensum til skriftlig eksamen etter 3. årstrinn omfatter stoff som etter fagplanen

Pensum til skriftlig eksamen etter 3. årstrinn omfatter stoff som etter fagplanen skal være gjennomgått på begge årstrinn, med hovedvekt på 3. årstrinn Tillatte hjelpemidler til eksamen: Statistisk årbok.

Del 3 a › 5. VURDERING

5.2.2 Standpunktvurdering Elevene skal ha en standpunktkarakter ved avslutningen av kurset.

5. VURDERING › 5.2. Eksamen

Under prøva skal det takast omsyn til kandidatane sine evner til å uttrykkje seg klart.

GENERELL INFORMASJON › pensum for annen klasse.

Eksamenspensum i 3. klasse orafatter også stoff gjennomgått i 2. klasse.

EVALUERING

I 1. årskurs gis det to karakterer, muntlig og skriftlig, til terminer og ved årsoppgjør.

5. VURDERING

Hvert oppgavesett skal dekke de ulike disiplinene i årskurset (Nordens historie og verdenshistorie).

5. VURDERING

Eksaminanden gjør greie for oppgaven, og om nødvendig utdypes emnet gjennom eksaminasjonen.

Samfunnsfag › 5. VURDERING

Elevene skal ha en standpunktkarakter for hver av de to fagenhetene, ELDRE HISTORIE og NYERE HISTORIE.

5. VURDERING

106 5.2 Eksamen Det kan haldast ein skriftleg eksamen i hovudmål og ein i sidemål og munnleg eksamen i faget. Skriftlege prøver: 5 timar. Tillate hjelpemiddel til skriftleg prøve: Sidemålsordliste. Eksaminandar som har nynorsk som sidemål, kan bruke sidemålsordliste med fornorskningstillegg (ikkje ordbok) som hjelpemiddel. Skriftleg eksamen skal knytast til oppgåver der eleven på individuell basis kan få dokumentere kunnskapar …