Avsluttende vurderingsordninger

NORSK

Ved bedømmelsen av stilene i hovedmålet skal en ta omsyn til den åndelige modenhet hos eksaminanden, hans kunnskaper om emnet, hans kjennskap til rettskrivning, tegnsetting og målføring og hans evne til klar og oversiktlig framstilling.

NORSK

2. hans evne til å gjöre greie for utvalte stykker av litteraturen på begge mål (fra det oppgitte pensum), og dersom faglæreren ønsker det, et ukjent stykke på hovedmålet.

NORSK

Ved avgangsprøven kan eksaminandene få tilleggsspørsmål i det stoffet de 100 sidene omfatter, altså også i svensk og dansk.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Kvar elev skal ved examen artium skriva ein hovudstil og ein tilleggsstil.

NORSK

Eksamenskrav Ved den muntlige avgangsprøven i klasse III i realskolen blir lagt opp: 1. Et litteraturutvalg på 150 sider vanlig oktav av et godkjent leseverk.

NORSK

Ved den muntlige avgangsprøven i realskolen skal en prøve: 1. eksaminandens evne til å lese tydelig, riktig og med forståelse både av hovedmålet og sidemålet.

NORSK

4. Det er adgang til å prøve eksaminandens kjennskap til det viktigste av hovedmålets formlære og setningslære og det viktigste av sidemålets formlære.

NORSK

… realskolen skal eksaminanden på hovedmålet skrive en stil av fortellende, skildrende eller lettere resonnerende art, og på sidemålet gjengi et stykke som blir lest opp to ganger. Undervisningsrådet gir flere stiloppgaver til valg. Hver elev kan velge om han vil bruke bokmål eller nynorsk til hovedmål. Ved bedømmelsen av stilene i hovedmålet skal en ta omsyn til den åndelige modenhet …

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Eksamen

Til den munnlege artiumsprøva skal kandidaten kunna lesa opp og setja om eit stykke av det statariske pensumet og kunna gje saklege og språklege utgreiingar om det opplesne stykket.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Attåt denne omsetjinga kan det krevjast ei stutt utgreiing om eit språkleg, litterært eller historisk emne som har samanheng med den oppgjevne teksta.

NORSK

5. Eksaminanden skal kunne legge fram særarbeid fra skoleåret dersom han ønsker det.

NORSK › I. Litteraturpensum.

I tvilstilfelle kan så resultatet av slike tilleggsspørsmål gi utslag ved fastsettelsen av karakteren i muntlig norsk.»

NORSK

Noe av det som blir lest av litteratur fra grannelandene, legges opp til eksamen.

NORSK › IV. Gamalnorsk. › Pensum › Eksamen

Ved slutten av det siste skuleåret vert det haldi skriftleg artiumsprøve i gamalnorsk.

NORSK

2. Ved siden av dette utvalget som det skal legges særlig vekt på, skal en ha lest minst 100 s., av disse tredjeparten på sidemålet.

NORSK

3. hans kjennskap til våre fremste forfattere og hoveddragene i den litterære utvikling.

NORSK

Ved bedømmelsen av gjengivingen på sidemålet skal en legge særlig vekt på språkriktig form, riktig rettskrivning og tegnsetting.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

I klasse II tar en prøve i verdenshistorie inntil omkring 1870; i klasse III tar en prøve i det øvrige pensum.

IV. Gamalnorsk. › Pensum:

Han skal òg kunna gjera greie for verket (og eventuelt forfattaren av verket) som stykket er teki frå.

Arbeidsplan.

(Verdshistoria etter 1870 og samfunnslæra er ikkje eksamenspensum i denne klassen.) I samband med epokelesnaden må eksaminanden kunne gjere greie for viktige historiske data fram til 1815.

Arbeidsplan.

Ved eksamen i klasse V prøver ein eksaminanden i det han har lesi i avgangsklassen, og i alle høve i verdshistorie, nordisk historie og samfunnslære.

Arbeidsplan.

Til serarbeid nyttar ein 10—20 timar. Ved avgangseksamen tek ein prøve i pensumet for siste klassen (historie og samfunnslære II) på same måten som i 5-årsgymnaset. Serarbeid ved examen artium som i 5-årsgymnaset.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Lærebøker og pensum

Realskoleeksamen i historie og samfunnslære tar en i 2 avdelinger.

Arbeidsplan.

I samband med epokelesnaden må eksaminanden kunne gjere greie for viktige historiske data fram til 1815.

Arbeidsplan.

Ved meldinga til examen artium skal eksaminandene på denne lina gje opp dei emne dei har arbeidt med i sertimane, og dei verk som har vori lagde til grunn for arbeidet.

Arbeidsplan.

Det skal i historie og samfunnslære II, alternativ B, vere høve til å leggje fram ved eksamen i staden for fritt vald lesnad eit serarbeid som er så stort at det minst svarar til den maksimaltid (20 timar) ein krev til slike arbeid i avgangsklassen.

Arbeidsplan.

Ved avgangseksamen tek ein prøve i pensumet for siste klassen (historie og samfunnslære II) på same måten som i 5-årsgymnaset.

I klasse II tar en prøve i verdenshistorien inntil omkring 1870; i klasse III tar en prøve i det øvrige pensum.

Arbeidsplan.

Ved eksamen i klasse II prøver ein i det som er lesi i dei to fyrste klassane.

Arbeidsplan.

Til avgangsprøva skal elevane på denne lina syne at dei har vunni grundigare kjennskap til kulturframvoksteren i Noreg i gamal og ny tid, i tillegg til det andre historiepensumet.

Arbeidsplan.

Eksaminandane skal ha høve til å leggje fram serarbeid til begge prøvene i historie og samfunnslære (I og II).

Arbeidsplan.

Ved meldinga til examen artium i historie og samfunnslære II skal ein gje opp kva slag arbeid eksaminandane har drivi med i dei timane som er sette til serarbeid i avgangsklassen.

Dersom ein kandidat som har valt alternativ B i historie og samfunnslære II, legg fram eit serarbeid som minst svarar til den maksimaltid (20 timar),

Arbeidsplan.

Ved eksamen i klasse IV prøver ein eksaminanden i norsk historie og i hovuddrag av grannelandshistoria til og med året 1814, og i dei 5 eller 4 epokane som er nemnde etter alternativ A og B i planen for klasse IV.

Arbeidsplan.

Han bør ta omsyn til serarbeida når han fastset standpunktkarakteren for faget historie og samfunnslære.

Arbeidsplan.

Dersom eksaminanden har valt serarbeid i staden for fritt vald lesnad, må han kunne gjere greie for den framgangsmåten han har nytta og for hovudresultatet.

HISTORIE OG SAMFUNNSLÆRE › Arbeidsplan

(Verdshistoria etter 1870 og samfunnslæra er ikkje eksamenspensum i denne klassen.) I samband med epokelesnaden må eksaminanden kunne gjere greie for viktige historiske data fram til 1815.

Arbeidsplan.

Eksamenspensum i klasse III (historie og samfunnslære I) er nordisk historie til og med 1814 og anten (A) dei 7 obligatoriske epokane eller (B) dei 4 obligatoriske epokane og den fritt valde lesnaden.

NORSK › Mål for opplæringa i norsk i gymnaset:

Noko grammatikklesing vert da turvande, men det må ikkje leggjast nokor hovudvekt på denne sida av emnet, og til eksamen skal det ikkje eksaminerast serskilt i grammatikk.

Det som blir lest av litteratur fra grannelandene, skal en ikke legge opp til eksamen.

NORSK › I. Litteraturpensum.

har reglementet for examen artium her fått denne ordlyden: «Eksaminasjonen må da ta sikte på å prøve kandidatens evne til å forstå dansk og svensk. Kandidaten må gjere greie for innholdet, og det skal være høve til å kontrollere hans kunnskaper om sentrale skikkelser i svensk og dansk litteraturhistorie i tilknytning til pensum ved tilleggsspørsmål, ikke ordinær eksaminasjon.