Avsluttende vurderingsordninger

EVALUERING

De elever som ønsker karakter, får egen karakter i komponent III-faget.✓

Det er det samla inntrykket av elevens arbeid og framgang i faget som skal liggje til grunn for standpunktkarakteren.✓

- norsk skriftlig hovedmål

I. Muntlige bruk av språket

a: Oppgaven tar utgangspunkt i et sammensatt tekstmateriale med tilknytning til et bestemt emneområde (emne eller interessefelt).

I. Muntlige bruk av språket

Settet bør bestå av oppgaver fra alle tre gruppene, nen hvor mange oppgaver sos blir gitt, vil kunne variere.

EVALUERING

Elever på samfunnslinjen skal ha én karakter for det obligatoriske historiekurset (komponent I og II). Hvis forskjellige lærere underviser samme elev i komponent I og II, setter de standpunktkarakter i fellesskap. Det gis egen karakter for hvert årskurs.

Tekstgrunnlaget er variert alt etter det som er naturlig i forhold til emnet eller oppgaveformuleringene, idet de enkelte tekstene f. eks. representerer ulike språkfunksjoner eller

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › EVALUERING

Eksamensoppgåvene bør vesentlig bygge på det stoff som er gjennomgått i 3. klasse.

Oppgavene til prøven i hovedmål vil være noe vanskeligere enn til prøven i sidemål, både når det gjelder emne, bakgrunnsstoff og omfang.

Prestasjoner i hovedmålet skal tillegges 2/3 vekt og i sidemålet 1/3 vekt i den samlede karakteren.

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Elever som avslutter etter 2. klasse, får standpunktkarakter og kan komme opp til muntlig eksamen.

Til eksamen i 3. årskurs kan det gis følgende typer oppgaver

Oversiktslesningen skal bare gi en viss sammenheng mellom fordypningsemnene, og den skal ikke regnes med til eksamenspensum.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

b) - evna til å gi att teksten i ei god omsetjing med ei naturleg og god målføring.

EVALUERING

Det gis én samlet karakter. Standpunktkarakteren skal bygge både på elevenes skriftlige og muntlige prestasjoner.

De oppgavetypene som er beskrevet ovenfor, vil inngå i et oppgavesett til den avsluttende prøven, både i hovedmål og sidemål. Settet bør bestå av oppgaver

- vanlig fri stil av resonnerende art.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › EVALUERING

De kan prøves i det stoff som er behandle i løpet av hele kurset, både i 2. og 3. klasse.

I. Muntlige bruk av språket

Det dreier seg her om de same språklige funksjonene som man har arbeidet med x faget, men oppgavetypen stiller store krav til modenhet, oversikt o t analytisk evne.

Emnet bør ikke være så omfattende eller vanskelig at stoffmengde eller stoffmangel blokkerer eleven når han skal besvare oppgaven.

ARBEIDSMÅTAR › i 3. klasse.

… gjelde elevens evne til å leggje stoffet greitt fram, eller eventuelt til å gjere seg nytte av det andre elevar legg fram i slike oppgåver. b) Eksamen. Eksamen kan vere skriftleg og/eller munnleg. Skriftleg eksamen med sentralt organisert sensur vil verke karakterstabiliserande og hjelpe til med å gi ei landsgyldig evaluering. Fellessensur av skriftlege arbeid vil tene til rettleiing for …

EVALUERING › 5.2. Karaktersetting og eksamen

Det fullstendige kurset i samfunnskunnskap i 2. og 3. klasse kan avsluttes med skriftlig eller muntlig eksamen i tredje klasse.

. - oppgaver knyttet til et variert og sammensatt tekstmateriale

2. og 3. årskurs gis tre karakterer gjennom skoleåret, til standpunkt og ved årsprøve/eksamen

I. Muntlige bruk av språket

31 1. To oppgaver som er knyttet til et tekstmateriale.

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › EVALUERING

Kurset på_5 uketimer De som velger dette kurs, kan trekkes ut enten til en skriftlig eller muntlig eksamen.

Den skriftlige karakteren bygger på skriftlige oppgaver i hoved- og sidemål, unntatt de diagnostiske prøver.

Eksamen kan vere skriftleg og/eller munnleg

- norsk skriftlig sidemål

I. Muntlige bruk av språket

… representerer ulike språkfunksjoner eller stilens tre . Tekstene kan spenne fra ren opplysning til ren påvirkning, eller være bl.a. statistikk, lovtekster, utdrag av leksika eller lærebøker. Dessuten kan tekstene være fra ulike tidsepoker. På grunnlag av et slikt tekstmateriale blir kandidaten bedt om å velge én av flere alternativt formulerte synsvinkler. Kan kan f. eks. velge en argumenterende synsvinkel og …

Til gjengjeld bør man tillegge lengden av oppgavesvaret noe mindre vekt, og heller la et relevant innhold og klare, presise formuleringer telle desto mer.

B. Litterære hovedpunkter.

Imidlertid skal alle elevene opp til en felles avsluttende eksamen, slik at så mye av fagemnene som mulig bør være fellesstoff.

oppgaver knyttet til en skjønnlitterær tekst eller sakprosatekst, f. eks. litterær analyse

Del I. Perspektiver og generelle målsettinger › EVALUERING

For at ikke evalueringsopplegget skal ha uheldig tilbakevirkende kraft på undervisningen, må alle oppgåver til større prøver og eksamener variere sitt stoff, slik at en over tid bruker stoff fra hele pensum.

EVALUERING

so» eleven har utført i faget» r 1. årskurs gia det to karakterer, muntlig og skriftlig, til terrriner og ved årsoppgjør.

Oversiktslesningen bør ikke gjøres til gjenstand for eksaminasjon.

norsk muntlig.

I. Muntlige bruk av språket

… å formulere skriftlig. Til gjengjeld b?sr man tillegge lengden av oppgavesvaret noe mindre vekt, og heller la et relevant xnnnold og klare, presise formuleringer telle desto mer. Oppgaven tar utgangspunkt ién tekst. Denne teksten danner grunnlag for enten en resonnerende besvarelse, f. eks. vurdering av tekstinnholdet og/eller argumentasjonen eller en resonnerende utgreiing om emnet, eller en personlig preget fremstilling, f.eks. …

I. Muntlige bruk av språket

Tekstene kan spenne fra ren opplysning til ren påvirkning, eller være bl.a. statistikk, lovtekster, utdrag av leksika eller lærebøker.

I. Muntlige bruk av språket

… frie stiler i tradisjonell forstand. Emnet bør ikke være aå omfattende eller vanskelig at stoffmengde eller sto f f mange 1 blokkerer eleven når han skal besvare oppgaven* 3. Litterær analyse. Analysen knytter seg til en eller flere tekster (dikt» novelle» utdrag). I tillegg til selve analysen kan oppgaven også inneholde en personlig kommentar. De oppgavetypene son er beskrevet ovenfor, …

Eksamenspensum i de enkelte disipliner er de emneområder den enkelte klasse har valgt til fordypning innenfor fagplanens rammer.

SAMFUNNSFAG › Emneliste for historie › 21. Arbeiderbevegelsen og sosialismen.

Differensiering I det nye gymnas vil differensieringsproblemet bli ett av de vanskeligste, roen i samfunnsfag har man den fordel at elevene ikke skal opp til noen felles skriftlig eksamen og at valgfriheten er temmelig stor.

Planen forutsetter en del gruppearbeid.