Læreplanatlas

Muntlig språkbruk emne

I læreplanene

ÅrPlanSitaterFagSide
1805Undervisningsplan for kathedralskolerne (1805)

De Læse- og Tale-Øvelser, der ere begyndte i første Classe, fortsættes og udviides.

Norsks. 4 NB

Ved snart at lade dem eftersige Ord for Ord enkelte Perioder, som de have læst, og der ere dem tilstrækkeligen forklarede; snart at lade dem igientage det, Læreren selv har fortalt eller udviklet, med deres egne Ord, men i rigtige og passende Udtryk, foreenes Hukommelses- og Tale- velfer.

Norsks. 3 NB
1889Departementets modellplan for landsfolkeskolen (1889)

Gjennem forberedende taleøvelser, knyttede til korte og letfattelige fortællinger, opøves barnet i at tale rent, høit •og tydelig.

Norsks. 10 NB
1899Undervisningsplan for gymnasiet (1899)

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Elevernes opøvelse i mundtlig brug af sproget er imidlertid af den vigtighed, at den kræver særskilt opmerksomhed, navnlig fra norsklærernes side.

Norsk1903 s. 16 NB

Norsk. › I. De skriftlige opgaver.

Arbeidet med de norske udarbeidelser vil i høi grad lettes, naar eleverne vænnes til at give det mundtlige udtryk for sin tanke en klar og bestemt form.

Norsk1903 s. 16 NB
Alle 8 sitater
1911Gymnasiet (1911)

III. Det mundtlige foredrag.

… vænnes til at gi det mundtlige uttryk for sin tanke en klar og bestemt form. Dette bør alle lærere ha for øie, ikke bare naar elevene redegjør for sin kundskap under den almindelige eksamination; man bør ogsaa gi dem anledning til, hvor det passer, at levere en sammenhængende fremstilling eller en længere tankeutvikling. Elevenes opøvelse i mundtlig bruk av sproget

Norsks. 68 NB

III. Det mundtlige foredrag.

Alle hertil sigtende øvelser bør dog helst sættes i forbindelse med den øvrige norskundervisning, og saavel den mundtlige som den skriftlige del av denne vil kunne gi anledning dertil.

Norsks. 69 NB

III. Det mundtlige foredrag.

Kan et saadant foredrag gi anledning til en meningsutveksling, er dette saa meget bedre.

Norsks. 69 NB
Alle 8 sitater
1921Treårig middelskole (1921)

Det leste — såvel det almindelige bokmål som landsmål — gjennemgås i samtaler og innholdet gjenfortelles.

Norsks. 2 NB
1922Normalplan for landsfolkeskolen (N22)

MÅL.

Ein legg vekt på at borni lærer å tala i samanheng.

✓
Norsks. 15 NB

MÅL.

Borni skal læra: 1. å tala morsmålet sitt naturleg, greidt og tydeleg.

✓
Norsks. 13 NB

MÅL.

Ein må leggja vinn på at borni lærer seg til å ordleggja seg fritt og naturleg, og at dei tek med det som er hovudsaki, medan det som er mindre viktig vert late ute.

✓
Norsks. 19 NB
Alle 32 sitater
1925Middelskolen (1925)

Rettledning heri må gis både under elevenes tale og under deres lesning, idet disse påvirker hinannen gjensidig.

Norsks. 6 NB

… alltid i de forskjellige landsdeler være noen forskjell i cpfatningen av hvad der skal regnes som »dannet tale« og »landsgyldig uttale«, men skolen må i ethvert fall tilstrebe en ensartet form og motarbeide utpregede provinsialismen For den største del av landet vil den nye rettskrivning (av 1917) gi en sikrere veiledning såvel for tale som for lesning enn den gamle.

Norsks. 6 NB
1925Normalplan for byfolkeskolen (N25)

MÅL. › 7. klasse › Skriftlige øvinger.

a. Under taleøvingene skal barna lære å bruke stemmen og finne rette uttrykk for tankene.

✓
Norsk7. klasses. 17 NB
Alle 2 sitater
1939Normalplan for folkeskolen (N39)

I. Mål.

… emne som er verde å fortelja att, og som samsvarar med framgangssteget til borna, og gjeva dei øving i; 1 ) å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vansk' kan høyr a og skjøna dei, 2) å svara greitt og klårt på spørsmål, 3) å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att …

✓
Norsks. 48 NB
«En skal i dette skoleåret prøve å fremme tale- og lesedyktigheten ved: 1. samtale, 2. høgtlesing og fortelling,»
Norsk1957 s. 57 NB

I. Mål.

… og gjeva dei øving i; 1 ) å tala greitt og tydeleg, så dei som dei talar til, utan vansk' kan høyr a og skjøna dei, 2) å svara greitt og klårt på spørsmål, 3) å greia ut einfelte problem eller situasjonar, 4) å fortelja att 1 forteljingar og hendingar dei har opplevt, å bruka røynslene og kunnskapane sine i …

Norsks. 48 NB
Alle 173 sitater
1947Framhaldsskolens plan (1947)

I. Kristendomskunnskap (med morallere).

Målet er å gi elevene større evne til å nytte morsmålet både muntlig og skriftlig og å øke kjennskapet til litteraturen vår og forfatterne våre.

Norsks. 25 NB
Alle 2 sitater
1950Undervisningsplaner for den høgre almenskolen (1950)

De skal lære å uttrykke seg klart og riktig både i skriftlig og muntlig framstilling.

Norsks. 17 NB

Muntlig og skriftlig øvelse i å bruke morsmålet riktig.

Norsks. 18 NB
Alle 3 sitater
1960Læreplan for forsøk med 9-årig skoleL60

111. Generelle retningslinjer for undervisningen i norsk. › 4. Frie muntlige øvinger

For at alle skal få øving i å delta i diskusjonene, bør de i førstningen få anledning til å forberede seg hjemme slik at de kan støtte seg til skriftlige notater.

Norsks. 64 NB

IV. Plan 1. › 2. Arbeidsplan › 8. skoleår › Samtaler og frie øvinger.

Disse aktivitetene får fortsatt rommelig tid. I løpet av skoleåret bør hver elev ha opptrådt for klassen med en kort fortelling eller et foredrag, og så mange som mulig ha prøvd å lede en diskusjon. Det vil være naturlig at læreren tar sine oppgaver på like linje med elevene, og forteller fra lesning og reiser og innleder til diskusjon om …

Norsks. 70 NB
Alle 45 sitater
1964Undervisningsplaner for realskolen og gymnaset (1964)

ENGELSKLINJEN › Undervisningsmidler og -metoder

Når stoffet eller en hending gir høve til det, bør det også gjennomføres friere samtaler på engelsk.

Andre fagskann 69 Kilde
Alle 2 sitater
1971Mønsterplan for grunnskolen, forsøksutgaveM71

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 7. klassetrinn

Oppgavetyper som gir høve til muntlig øving : Samtaler om aktuelle hendinger, fortellinger om noe elevene har vært med på eller har laget.

✓
Norski planen: Norsk m/skriftforming (7. klassetrinn)Veiledende årsplaner · 7. klassetrinns. 96 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 2. klassetrinn › Språklære:

… av ord fonemene ng/nk småord med stor frekvens og lydavvikende skrivemåte stum h (hva, hvem, hvor) punktum, spørretegn substantivet Bruk av språket skriftlig og muntlig. Studieteknikk: samtale bildestudium (jeg ser-setninger) dramatisering og mime fortelling og fabulering gjenfortelling lage spørsmål og svar fullføre en fortelling diktat og utenatskrift utfyllingsoppgaver utviding av ordforråd : gruppere ord/ begreper lage setninger med oppgitte ord

Norski planen: Norsk m/skriftforming (2. klassetrinn)s. 94 NB
Alle 76 sitater
1973Læreplan for gymnaset (1973–74)

MÅL › 2.1. Kommentarer til målet

Undervlsningen I faget skal ikke bare dreie seg om skriftlig språkbruk. Muntlig språkbruk må regnes for Uke viktig.

Norsk1974 s. 234 NB
Alle 20 sitater
1974Mønsterplan for grunnskolen (1974)M74

LÆRESTOFF › 1.-3. klassetrinn

Sansetrening. Retningsøving. Muntlig fortelling. Utvidelse av ordforråd. Spørsmål og samtale. Lyder og lydtegn. Sammentrekning. Gjenkjennelse av ord og setninger. Bruk av språket i sosiale situasjoner.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (1.–3. klassetrinn)

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 1. klassetrinn

Skriftlig norsk: Skriftlig og muntlig opplæring går hånd i hånd.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (1. klassetrinn)s. 98 NB

VEILEDENDE ÅRSPLANER › 8. klassetrinn

Taleopplæring: De oppgavetypene som er oppført for 7. klassetrinn, kan også nyttes på 8. klassetrinn.

Norski planen: Norsk m/skriftforming (8. klassetrinn)s. 101 NB
Alle 88 sitater
1976Læreplan for den videregående skoleR76

5. VURDERING › 5.2. Vurdering i faget

Arbeidet med munnlege språkøvingar må tilretteleggjast slik at jamstillinga blir reell.

Norsk1992 s. 341 NB

2. MÅL › 2.1. Kommentarar til målet

Ein skal derfor leggje vekt på å utvikle elevane sin eigen dugleik i å bruke språket munnleg og skriftleg.

Norsks. 53 NB

A. SPRÅKLEGE HOVUDPUNKT

… eller klasse) Orientering, demonstrasjon, presentasjon Framlegging av t.d rapport, referat, utgreiing Diskusjon (gjerne med førebudde innlegg) Enkle foredrag Dramatisering Song Kritisk studium av massemedium (aviser, bøker, brosjyrar o.l.) Møteleiing Intervju U. Skriftleg bruk av språket Undervisninga bør ha som grunnlag å føre elevane inn i ulike språkfunksjonar, i skilnadene mellom objektiv og subjektiv språkbruk, og i den påverknaden skrivesituasjonen har …

Norsk1985 s. 19 NB
Alle 215 sitater
1985Mønsterplan for grunnskolen, revidert og midlertidig utgaveM85

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– bruke varierte muntlige uttrykksmåter og på den måten få erfaring med at innhold i språklige virkemidler

Norsk1986 s. 115 NB

GRUNNLEGGENDE LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Lek, sang og bevegelse kan knyttes til muntlig språkbruk i innlæringsperioden og senere.

Norsk1986 s. 113 NB

MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Læreren må være en trygg og god samtalepartner.

Norsk1986 s. 115 NB
Alle 49 sitater
1987Mønsterplan for grunnskolen (1987)M87

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

– bruke talemålet i varierte og meningsfylte sammenhenger

Norsk1991 s. 134 NB

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Samtale og fortelle: Skolen må legge til rette sosiale situasjoner som naturlig fremmer bruk av samtale og fortelling.

Norsk1991 s. 134 NB

KAPITTEL 20 NORSK › MUNTLIG BRUK AV SPRÅKET

Den muntlige uttrykksevnen blir utvidet og utviklet ved at elevene setter ord på tanker, meninger og følelser.

Norsk1991 s. 134 NB
Alle 20 sitater
1993Læreplanverket for videregående opplæring (Reform 94)R94

Kapittel 2: Mål og hovudmoment

… Elevane skal kunne nytte vanlege munnlege framstillingsformer, til dømes forteljing (t.d. om ei oppleving eller eit saksforhold) dramatisering/rollespel -diskusjon i klassen og i mindre grupper innleiing til diskusjon møteleiing referat/resymé presentasjon -enkle foredrag intervju andre yrkesretta aktivitetar etter behov Mål 2 Skriftleg bruk av språket Elevane skal kunne bruke skriftspråket, både hovudmålet og sidemålet, i ulike samanhengar og kunne avpasse …

Norsks. 13 NB
Alle 47 sitater
1996Læreplanverket for den 10-årige grunnskolenL97

MÅL OG HOVUDMOMENT › Mål for ungdomssteget, 8.-10. klasse › Lytte og tale

Elevane skal kunne uttrykkje seg i ulike sjangrar, i ulike situasjonar og for ulike formål.

NorskMål for ungdomssteget, 8.-10. klasses. 124 NB

INNLEIING

Gjennom munnleg samhandling uthevar og forsterkar vi den eigenlege tydinga av orda med kroppsspråk som tonefall og mimespel, skeive smil, flakkande blikk eller tårefylte auge.

Norsks. 112 NB
Alle 20 sitater
2006Læreplanverket for KunnskapsløftetLK06

Grunnleggende ferdigheter › Å kunne uttrykke seg muntlig

Å kunne uttrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og tale og kunne vurdere elementene i en sammensatt talesituasjon som er en forutsetning for kommunikasjon med andre både når det gjelder sosialt samvær, arbeidsliv og deltakelse i offentlig liv.

NorskVg3: 219 timer – gjelder for elever som har samisk eller finsk som andrespråkKompetansemål · Vg3: 219 timer – gjelder for elever som har samisk eller finsk som andrespråk Udir

Kompetansemål etter 7. årstrinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• samtale om sentrale fortellinger i hinduismen

Andre fags. 76 NB
Alle 159 sitater
2019Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020LK20

Kompetansemål og vurdering › Kompetansemål etter 2. trinn › Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

• beskrive og fortelle muntlig og skriftlig

NorskKompetansemål etter 2. trinns. 5 Udir

Om faget › Grunnleggende ferdigheter › Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i norsk er å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale.

Norsk2026 s. 4 Udir
Alle 56 sitater
Særskilte planer

I lærebøkene

  1. Vis omtaler
    • «fortalt Sagaer, kvædet Viser, og Gaader fremsat og gisset» s. 256
  2. Vis omtaler
    • «Det, som skede, maatte opbevares paa den maade, at det fortaltes fra mand til mand, fra slegt til slegt. Saadanne mundtlige fortællinger kaldes sagn; disse» s. 4
  3. Vis omtaler
    • «Presterne maatte prædike for folket paa modersmaalet, ikke som før paa latin.» s. 74
  4. Vis omtaler
    • «samtaler og vers» s. 2

Beslektet

Hendelser og emner